Hun er selv jordmor og har sett utviklingen på nært hold. Stadig flere gravide er overvektige. Nå har Heidi Sandsæter forsket på hva gravide med overvekt eller fedme selv oppfatter som årsak til vektutviklingen.

– Forskning i andre land har vist at hos en del voksne er vekta påvirket av en vanskelig barndom. Vi ville vite om det var slik også i velferdslandet Norge, sier Sandsæter. Hun er forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.

Ikke er så enkelt som kalorier inn eller kalorier ut

Forskeren har brukt data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Trøndelag) til å se på sammenhengen mellom barndomsopplevelser og vekt før svangerskapet. 6.679 kvinner deltok i undersøkelsen.

– Gjennom HUNT har kvinnene svart på et enkelt spørsmål: Hvordan ville de beskrive barndommen sin, på en skala fra veldig god til veldig dårlig.

– Vi fant at jo høyere vekt, jo større sjanse for å klassifisere barndommen som dårlig. 

Sandsæter mener det viser at vektutvikling ikke er så enkelt som kalorier inn eller kalorier ut.

– Det er tvert imot veldig komplekst. Vi ser at det som gjelder internasjonalt, også gjelder i Norge. For helsepersonell er det viktig å være klar over dette. Det er ikke slik at alle overvektige har opplevd noe vanskelig i barndommen, men man må ha det i bakhodet. 

Udekkede behov i barndommen

I en oppfølgende studie ønsket forskerne å la kvinnene bak tallene komme til orde. De dybdeintervjuet derfor 14 gravide kvinner som nylig hadde gjennomført svangerskap.

– Vi ønsket oss kunnskap om hvordan de selv forstod sin egen vektutvikling fram til de ble mødre, sier Sandsæter.

De 14 kvinnene kom fra ulike steder i Trøndelag, hadde ulik alder og forskjellig utdannelse. Felles for dem alle var at de hadde en BMI – «body mass index» – på over 30.

– Kvinnene hadde ulike historier. Mange forklarte vektøkningen med udekkede essensielle behov i barndommen. Det kunne være at de ikke hadde fått sunn og næringsrik mat slik at vekten utviklet seg normalt, eller at de ikke fikk dekket behovet for støtte og trygge relasjoner, fra foreldre eller jevnaldrende.

Ofte handlet det om begge deler.

– Typisk for de utrygge var at de hadde hatt vanskelige relasjoner til foreldrene. Eller at de hadde opplevd utenforskap og mobbing gjennom store deler av oppveksten, sier Sandsæter.

Forskerne fant fire hovedtemaer i kvinnenes fortellinger. Udekkede essensielle behov var ett av dem. Et annet var en konstant negativ oppmerksomhet rundt kropp og vekt.

– Vi kalte det for under et kritisk blikk.

En kamp med maten

Det kritiske blikket trengte ikke bare være foreldrenes direkte eller indirekte forsøk på å kontrollere barnas vekt. Det kunne også være det kritiske blikket fra jevnaldrende, eller at de som barn eller ungdommer selv oppdaget at de var annerledes enn jevnaldrende, og derfor selv ble selvkritiske.

– Foreldrene kan ha ment det godt med å passe på hvor mye barna spiser under måltidene og ved å stadig henvise til vekten. Men barn oppfatter fort om noe er galt. De kan oppleve at kroppen deres ikke er bra nok og derfor må endres, sier Sandsæter.

En slik negativ kroppsbevissthet kan frarøve barn en ubekymret tilstedeværelse i eget liv, tror forskerne.

– Oppfølgingen gravide får gjennom svangerskapet har et helsefremmende fokus. Det kan være en gyllen anledning til å kartlegge årsakene bak den gravides vektutvikling og tilby veiledning om kosthold og helse.

– Det er ikke en god måte å bygge selvtillit og et godt kroppsbilde på. Et godt kroppsbilde er vist å være beskyttende mot utvikling av overvekt, sier Sandsæter.

Et tredje tema har forskerne kalt kampen med maten.

– Et interessant funn var at de som fortalte om udekkede essensielle behov, brukte maten til å regulere følelser. Noen har utviklet et vanskelig forhold til mat tidlig. For andre har det kommet underveis etter at de ble voksne.

De som beskrev en god barndom, pekte i større grad på utenforliggende faktorer som genetikk eller sykdom for å forklare vektøkningen.

– Også dette er interessant. De legger ikke skylden på seg selv slik kvinnene med dårlige barndomsopplevelser gjør, sier Sandsæter.

En gyllen anledning

Hun mener helsepersonell må kvitte seg med berøringsangsten for tema som overvekt og fedme hos den gravide.

Overvekt og fedme øker risiko for komplikasjoner, både under svangerskapet og ved fødsel. Særlig øker risikoen for svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. Derfor anbefales det mindre vektoppgang under svangerskapet hos kvinner med høy vekt.

– Oppfølgingen gravide får gjennom svangerskapet, har et helsefremmende fokus. Det kan være en gyllen anledning til å kartlegge årsakene bak den gravides vektutvikling og tilby veiledning om kosthold og helse. For å kunne gi god veiledning må vi tørre å spørre om hvorfor, sier Sandsæter.

Slik kan man bidra til å redusere risikoen. Ikke bare i svangerskapet, men også for mor og barn fremover i tid.

– Skal man lykkes med det, er det viktig å bygge trygge relasjoner.

Sandsæter tror mange som jobber med svangerskapsomsorg kan oppleve det vanskelig å snakke med kvinner med fedme om temaer som vekt, helse, kosthold og aktivitet. 

Hun mener helsepersonell må få bedre kunnskap om hvordan man snakker om vekt og livsstil på en fordomsfri og motiverende måte.

– Man kan være redd for å stigmatisere eller krenke. Men vår studie viste at flere kvinner fikk et mer positivt syn på egen kropp under graviditeten. De ble fascinerte av hva kroppen deres var i stand til. De følte seg fine da den gravide magen ble synlig. Da kan ikke vi representere det kritiske blikket som mange føler seg underlagt eller være en utrygg relasjon. Det er jo nettopp det flere har beskrevet som opphav til utviklingen av fedme, sier Sandsæter.

Referanse:

Heidi Linn Sandsæter mfl: Adverse childhood experiences and pre-pregnancy body mass index in the HUNT study: A population-based cohort study. PLOS ONE, 2023.  Doi.org/10.1371/journal.pone.0285160

Heidi Linn Sandsæter mfl: Weight development from childhood to motherhood—embodied experiences in women with pre‑pregnancy obesity: a qualitative study. BMC – Reproductive Health, 2024. Doi.org/10.1186/s12978-024-01742-z

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER