I 2022 lå gjennomsnittstemperaturen i Arktis 0,76 grader over gjennomsnittet og var den femte høyeste siden målingene startet i 1900. Arktis defineres som områdene nord for 60 grader nord. Det vil si hav- og landområdene omkring Nordpolen. 

Magasinet Bulletin of the American Meteorological Society (BAMS) står bak den ferske utgivelsen State of the Climate in 2022. Rapporten har et eget kapittel om tilstanden i Arktis. Forskere fra Meteorologisk institutt har bidratt med innhold til dette kapittelet. 

Rapporten avdekker dramatiske endringer som følge av menneskeskapte klimaendringer. For niende år på rad steg temperaturene raskere i Arktis enn resten av verden. 

Flerårsisen forsvinner i et høyt tempo 

Arktis har gått fra en region dominert av flerårsis til en som nå er dominert av førsteårs sjøis. 

Høsten 2006 var Arktis dekket av mer enn 1 million kvadratkilometer sjøis som var mer enn fire år gammel. Høsten 2022 dekket fire år gammel sjøis bare 127.000 kvadratkilometer. 

Det er flere faktorer som gjør at temperaturen stiger mer i Arktis enn andre steder når vi har en global oppvarming, forklarer Rasmus Benestad.

Han er en av de norske klimaforskerne ved Meteorologisk institutt som har bidratt til rapporten.

– Når temperaturen stiger, både i havet og atmosfæren, smelter store mengder sjøis i Arktis. Dette har stor innvirkning på hvor mye energi havet utveksler med atmosfæren, forklarer han.

Oppvarmingen er størst om vinteren når Arktis er mørklagt, og sollyset ikke kan bidra. Men om sommeren kan også reduksjon av sjøisen bidra til at havet suger til seg mer varme fra sollyset.

– Det varme havet frigjør mye varme og vanndamp til den kalde luften om høsten og vinteren. Dermed øker temperaturen raskere og raskere i luften, utdyper Benestad.

Permafrosten tiner og Arktis blir våtere

Den store økningen i temperatur og lengre perioder uten snø bidrar til alvorlige konsekvenser for permafrosten.

– Siden målingene av permafrosten startet i 1998 på Janssonhaugen innerst i Adventdalen på Svalbard, har det aktive laget med jord «spist» seg ned i permafrostlaget under, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt. Også han har bidratt til rapporten.

Han forteller at det i snitt er 25 centimeter dypere nå enn for 25 år siden. Og 10 meter under overflaten har temperaturen i permafrosten steget med mer enn to grader. 

Isaksen sier videre at permafrosten dekker store områder av Arktis. Når permafrosten tiner, fører det til skader på infrastruktur, endringer av elvesystemer, vannansamlinger, utglidninger, skred i fjellsider, synkehull på tundraen og at karbondioksid og metangasser blir sluppet ut i atmosfæren. 

– På en global skala vil trolig episoder med rask tining av permafrosten, sammen med branner i nordområdene, i økende grad bidra til utslippene av karbon fra permafrosten til atmosfæren, sier Isaksen. 

Økende hyppighet av ekstremvær 

I 2022 ble det registrert hele 56 større hendelser med ekstremvær i Arktis. Arktis var preget av hetebølger, skogbranner, sykloner og rekordstore mengder nedbør.

– Økningen av ekstremvær er en tydelig indikator på klimaendringene i Arktis, sier Benestad. 

I løpet av 2022 ble det observert hetebølger i Barentshavet og i Beauforthavet. Svalbard opplevde en rekordvarm juni, mens november var den varmeste som er registrert på Island og den tredje varmeste i Reykjavík. Dette ble etterfulgt av den kaldeste desember på Island siden 1973. 

Tidlig i desember opplevde nordvestlige Alaska ekstrem varme. Noen steder i Beringstredet smeltet all snø på vinterstid på grunn av regn og lange perioder med temperaturer over 0 grader. 

Den 5. desember nådde temperaturen i Utqiaġvik i Alaska 4,4 °C. Det var den høyeste vintertemperaturen som er registrert der. 

Referanse:

Jessica Blunden mfl.: State of the Climate in 2022 (PDF). Special Supplement to the Bulletin of the American Meteorological Society, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.