Jubelen runget i Amundsenbassenget da de oransje instrumentene poppet opp mellom isflakene. Mye vind og sterk isdrift gjorde det krevende å hente opp Norsk Polarinstitutts nordligste og dypeste instrumentrigg noensinne.

Besetninga på forskningsskipet «Kronprins Haakon», forskningsingeniørene og forskerne jobbet i 16 timer for å få opp riggen. Den er over 4.000 meter lang.

– For første gang har vi skaffet målinger fra det ganske så utilgjengelige Amundsenbassenget gjennom hele året, uavbrutt i to år. Dette datasettet er helt unikt. Det blir vanvittig spennende å analysere det.

Det sier lederen av Polhavstoktet 2024, Paul Dodd.

Endelig!

To vintre og to somre har gått siden Norsk Polarinstitutt satte ut instrumentriggene i Amundsen- og Nansenbassenget under Polhavstoktet i 2022.

De to 4.000 meter lange instrumentriggene har stått vannsøyla med ankere i bunnen. Oppdriftselementer langs kevlartauene har holdt riggene stående i vannet.

Forskningsinstrumentene som nå er hentet opp, har vært festet langs tauene på ulike dyp. Der har de tatt målinger av vannsøyla, økosystemet og isen. 

Lydopptakere har også registrert lyder av isen som braker, hval og mulige skip i området.

– Riggprosjektet er prestisjefullt fordi Polhavet fortsatt er et ekstremt miljø med tjukt isdekke mesteparten av året. Det gjør det krevende å samle inn målinger fra alle sesonger.

– Veldig få ekspedisjoner har klart å skaffe målinger fra Polhavet vinterstid. Enda færre har gjort gjentakende observasjoner, sier Dodd.

Polhavet blir varmere, havisen minker og området er i ferd med å bli tilgjengelig for menneskelig aktivitet, som fiskeri, transport og turisme. 

Paul Dodd leder også programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean). Der skal forskere skaffe kunnskapen som trengs for å forvalte Polhavet på en bærekraftig måte i framtida.

– Det er utfordrende å forske her, men vi trenger kunnskapen så fort som mulig. Datasettene fra riggene er avgjørende for at polarnasjonen Norge og det internasjonale samfunnet sammen kan ta vare på havet helt nord på kloden.

Unik kombinasjon av målinger

Den første riggen har stått i den vestre delen av Amundsenbassenget. Det er et av fire dype områder i Polhavet. Den andre i Nansenbassenget lenger sørøst. Det er et annet miljø som er skilt fra nabobassenget med en undervannsrygg, Gakkelryggen.

– At vi har sikret dataene fra disse riggene, markerer begynnelsen på en ny epoke for langtidsovervåkning i det dype Polhavet. Endelig kan vi sammenlikne situasjonene i de to bassengene. Vi forventer at de er ganske forskjellige.

Teorien er at Nansenbassenget sørøst er mer atlantifisert enn Amundsenbassenget. Atlantifisering betyr at Polhavet blir mer likt Nord-Atlanterhavet. Jo mer varmt, atlantisk vann som strømmer inn i Polhavet på dypet, jo større sjanse for at det kan varme opp overflatevannet og bidra til å smelte havisen. 

I tillegg kan Polhavet bli varmt nok for atlantiske arter. De kan utkonkurrere de polare artene som er tilpasset kalde forhold, og som ofte er avhengige av is.

Med riggmålingene kan forskerne finne ut hvilken tilstand Polhavet er i nå. Å kartlegge dagens tilstand blir en avgjørende referanse for å måle endringene i områdene over tid.

– Det er sjeldent man har målt så mange parametere fra forskjellige disipliner på ett og samme sted over flere år. Framover blir det viktig å sette disse tverrfaglige parameterne i sammenheng. Det vil gi oss helhetlig innsikt i et område vi vet minimalt om, sier Dodd.

Ikke så stillestående som antatt

Det tar tid å analysere dataene for å forstå hva de faktisk betyr. Likevel har havforskerne tittet litt på målingene fra noen av de elektroniske instrumentene.

– Vi er overrasket over de tydelige sesongvariasjonene i Amundsenbassenget, sier Dodd.

Det ser nemlig ut som vannmassene i den sentrale delen av dette bassenget ikke er så rolige og stillestående som forskerne hadde trodd. 

I løpet av de to siste årene har det vært noen ganske sterke strømmer og virvler i vannet vinterstid i det øverste 250 meterne. En av disse virvlene var så sterk at den dyttet instrumentriggen sidelengs.

– Dette viser bare at vi har masse å lære. Jeg ser fram til at vi skal dykke videre ned i dataene fra alle instrumentene, sier Dodd.

Resultatene blir tilgjengelige for alle

Når dataene er analysert, skal forskerne sette sammen en kunnskapspakke med forskningsresultater, briefer og risikokart for forvaltning av Polhavet i framtida.

– Først skal vi få oversikt over all data vi har samlet inn hittil. Innen utgangen av 2026 håper vi å ha analysert dataene, før vi skal gjøre alt tilgjengelig og lett å forstå for alle som kan ha nytte av kunnskapen.

De siste dagene har forskningsingeniørene på toktet jobbet på spreng med å vedlikeholde og omprogrammere instrumentene fra riggene. Den 7. august ble den siste riggen satt ut igjen. Datainnsamlingen til den unike tidsserien fortsetter under vann i det dype Polhavet.

Planen er å hente opp riggene igjen sommeren 2026.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

• 

  Kartlegger Polhavet med pinsett og helikopter

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER