Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

Toktbilde frå Arven etter Nansen 2021, med forskningsfartøyet Kronprins Haakon i bakgrunnen. Forskere arbeider på isen med lite eller intet snødekke på. (Se bilder av samme område lenger ned for å sammenligne).

Barentshavet er endret for alltid

Det mener forskere som har vært på tokt og sett endringer med store konsekvenser.

Det er forskere i Norges største samarbeidsprosjekt, Arven etter Nansen, som melder om endringene i en ny vitenskapelig publikasjon.

Den isfrie og sørlige delen av Barentshavet har vært godt kartlagt og forstått. 

Den nordlige delen av Barentshavet er dekket av is om vinteren. Dette området i  polhavet skiller seg ut. Her ser forskerne at endringene i klima og økosystem er mest markant. 

En gjennomgang av de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene i denne delen av Barentshavet kaster lys over omfattende endringer de siste tiårene. 

Årstider med og uten is

Nord i Barentshavet er det store variasjoner gjennom året. Vinter og vår byr på delvis havisdekke, mens det hovedsakelig er åpent farvann både sommer og høst. 

Observasjoner over flere tiår avslører at både luft og hav varmes opp, isutbredelsen minker, lagdelingen i havet svekkes. Forskerne ser endringer i vannkjemi og i økosystem. 

Det ser at noen kjennetegn på at det arktiske er svekket. Resultatene viser store forskjeller mellom år. Likevel er det utfordrende å studere så store systemer i endring.

– Vi ser at det nordlige Barentshavet påvirkes av et varmere klima. Noen mer sørlige arter kan overleve lenger nord enn før, men likevel ser vi at vi fortsatt har et arktisk økosystem i det nordlige Barentshavet, sier Marit Reigstad. Hun er  prosjektleder og professor ved UiT - Norges Arktiske Universitet.

Bilde fra tokt i 1999 med forskningsfartøyet «Lance». Her er det mer snødekke på isen.

Et helt nytt Arktis

De fysiske endringene i Barentshavet med varmere luft og hav, og mindre havis strekker seg langt utover lokal betydning og påvirker havet videre inn i Arktis. 

Endringene påvirker transport av vannmasser og luft, og hvordan havisen beveger seg mellom nærliggende havområder og internt i Barentshavet. 

– Endringene har betydning også for andre arktiske regioner, sier Sebastian Gerland, forsker ved Norsk Polarinstitutt. 

Han forteller at dette påvirker økosystemet, men også menneskelig aktivitet som fiskeri.

Bildet fra tokt 2021. Her ser vi en varmeutveksling mellom havet og atmosfære fra 2021.

Et endra Arktis krever mer oppfølging 

Ennå er det mye forskerne ikke forstår av det som skjer i Barentshavet, selv om de allerede har samlet inn mye data. Å gjøre feltobservasjoner er utfordrende på grunn av havisen, mørke og kulde. 

– Forskningen om Barentshavets utvikling gir oss ikke bare innsikt i regionens dynamikk, men peker også mot videre behov for enda bedre forståelse av klimaendringer og dens effekter globalt sett. Hva disse endringene betyr for fremtiden, er et spennende kapittel som utfolder seg under den arktiske horisonten, sier Gerland. 

Referanse:

Sebastian Gerland mfl.:  Still Arctic?—The changing Barents SeaElementa: Science of the Anthropocene, 2023. Doi.org/10.1525/elementa.2022.00088

Powered by Labrador CMS