På de varmeste sommerdagene kan temperaturen krype over 50 grader i de seks arabiske golfstatene. Tilgangen på vann i disse ørkentørre områdene er også vanskelig.

Golfstatene er seks naboland på Den arabiske halvøy: De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar, Bahrain, Oman og Saudi-Arabia.

Vestlig arkitektur krever energi

En ny rapport viser hvordan oljen drastisk har endret boligmassen i denne regionen. Funnene av olje gjorde det nemlig mulig å ta steget vekk fra tradisjonelle byggeskikker til mer vestlig arkitektur – som også er mer energikrevende.

Denne utviklingen har ført fire av de seks golfstatene inn på lista over verdens verste klimagassyndere målt i utslipp per person.

– Dette er rike land der strømprisene er subsidiert av myndighetene. Så i stedet for å investere i bedre isolasjon eller materialer av høy kvalitet, skrur de bare opp klimaanleggene sine, sier Sahin Akin. Han er stipendiat ved NTNUs program for industriell økologi.

Akins forskning er en del av et større arbeid der forskere har studert regionale forskjeller i boligbygg over hele verden.

– I klimasammenheng betyr dette mye. Boligene står faktisk for hele 21 prosent av den globale energibruken. Materialer som går med til å bygge boliger, utgjør 30 prosent av karbonfotavtrykket til verdens samlede materialproduksjon.

Å forstå mer av hvordan ulike typer boliger driver både forbruk av energi og materialer, kan hjelpe beslutningstakere med å utvikle tiltak som får ned klimagassutslippene i enkeltland.

Bygningstyper er viktig

Siden det vil være temmelig uoverkommelig å studere et stort antall enkeltboliger, har Akin og kollegene hans valgt en annen metode. 

De har sortert boenheter med en del fellestrekk i grupper. På den måten har de fått frem gjennomsnittsboliger som de kaller arketyper.

For å beskrive boligene som var typiske for golfregionen, laget forskerne i alt 153 datamodeller som til slutt beskrev seks boligkategorier.

– Før oljerikdommen endret den økonomiske virkeligheten i disse landene, levde mange i tradisjonelle boliger, sier Akin.

– Husene var bygd med tradisjonelle metoder og lokale byggematerialer som mudder, soltørket leire og av og til tre. Med tanke på miljø var dette utmerkede løsninger. Boligene ble laget med passiv kjøling, altså uten klima-anlegg. De krevde heller ikke import av byggematerialer.

Urbanisering og stadig større hus

Oljerikdommen fikk fart på urbaniseringen i mange av golfstatene. Og med det økte også byggingen av en bestemt hustype som forskerne kaller villa. 

Disse husene kan ha to–tre etasjer. De har egne innganger for menn og kvinner slik muslimsk skikk krever. I villaene kan det også være satt av egne deler til innleid arbeidskraft, som hushjelper og barnepiker.

Følgen av denne trenden er at de store villaene, som utgjør 22 prosent av boligmassen, står for mer enn halvparten av det totale gulvarealet i regionens boliger. 

De er faktisk så romslige at hver person har 62 kvadratmeter å boltre seg på. Det er nesten dobbelt så mye som den gjennomsnittlige boflaten per person i hele verden.

– De er derfor temmelig energikrevende, sier Akin.

Analysen hans viser også at det totale energiforbruket i mer folkerike land som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater ligger høyt. Men mindre land med høyere bruttonasjonalprodukt, som Kuwait, Qatar, og Bahrain, har enda høyere energiforbruk per innbygger.

– Dette kan kobles til den relativt store andelen villaer i boligmassen i disse minste landene. Villaer forbruker mer energi enn andre boligtyper, sier han.

Befolkningsvekst spiller også inn

Folketallet i denne regionen har økt fra 7,7 millioner i 1970 til 59,5 millioner i 2022. Tall fra FN viser at folketallet ventes å nå rundt 73 millioner i 2050. 

Mer rikdom har også ført til mindre barnedødelighet. Og med en fruktbarhetsrate på seks fødsler per kvinne har tallet på egne innbyggere økt raskt.

I tillegg, ifølge Akin, har oljerikdommen trukket til seg immigranter på jakt etter jobb. Utlendinger er rekruttert til å jobbe i private husholdninger. Mens en del har fått losji i villaene der de ble ansatt, er mange innlosjert i leiligheter, hybelhus eller andre typer bofellesskap.

– Det er to helt ulike grupper i de rike landene: utlendinger i leiligheter og bofellesskap, innbyggerne i villaer. Disse boligformene er ulike, både i form av energibruk og materialbruk. Men mest av alt på grunn av arealet som er så mye større for hver av dem som bor i en villa, sier forsker Edgar Hertwich.

Regulering kan gjøre en forskjell

Generelt er nye villaeiendommer med mye større arealer de største energislukerne. Likevel fant forskerne ett litt overraskende unntak, ifølge Akin. 

Dette unntaket gir et visst håp om at reguleringer kan virke positivt.

Akin og kollegene fant nemlig ut at selv om Oman har en relativt høy andel villaer i boligmassen, så har landet mye lavere energibruk per person enn de andre golfstatene. 

– Oman skiller seg fra de andre landene fordi de synes å holde litt mer på eldre kulturelle sedvaner. Det betyr blant annet at de har forskrifter som fremmer islamsk arkitektur, sier han.

– Byggeforskriftene sier for eksempel at byggene skal være hvitmalte på utsiden. Det reflekterer lys og bidrar til å minske oppvarmingen fra solstråling, sier Akin. 

Dette står i kontrast til Bahrain. Til tross for at det er det minste og minst folkerike landet i regionen, har det større energiforbruk per person enn De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Oman, ifølge Akin og kollegene hans.

Forskerne antyder at dette kan ha ulike forklaringer, som forskjeller i livsstil, klima og arkitektur.

Materialer er også viktige

Når vi spør om det aller viktigste funnet i forskningen, svarer Akin kort og godt:

– Betong.

Eller mer presist: sement som binder sammen bestanddelene i betongen. Produksjonen av sement bidrar nesten tre ganger mer til global oppvarming enn flytransport.

– Bruken av betong i samtlige av disse landene er litt bekymringsfull. Dette materialet dominerer hele bygningsmassen, sier Akin.

– Selv de tradisjonelle byggestilene har utnyttet betong de siste årene. Det er mye billigere og lettere å bruke og krever ikke noen spesialkompetanse.

I tillegg til CO2-utslipp fra sementproduksjon har betong en annen egenskap som gjør den til en klimabølle. Betong har det Akin kaller «lav miljøytelse» sammenlignet med tradisjonelle byggematerialer. 

Betongkonstruksjoner i denne regionen er sjelden isolert, med mindre det finnes forskrifter som påbyr det. Med lave energipriser er det jo både lett og billig å skru opp airconditionanlegget, sier forskeren. 

Alt dette gjør at tradisjonelle hus bygget med lokale materialer er best, siden disse materialene generelt har lavere utslipp. 

Husene som er bygd på tradisjonelt vis, bruker mindre energi fordi de er tilpasset det varme klimaet.

Uvanlig bruk koblet til høyt forbruk

Akin forteller om en studie som viser at golfstatene kan kutte energiforbruket med 70 prosent ved å innføre energisparetiltak i boligbygg. 

Det er ikke småtterier så lenge vi vet at boligmassen står for 70 prosent av energibruken i denne regionen.

– Et så høyt energiforbruk i boliger er veldig uvanlig i land med dette inntektsnivået, sier Hertwich. Han er professor i industriell økologi ved NTNU.

 – Vi ser en lignende andel forbruk i utviklingsland der selvhusholdning er viktig og der boliger ofte også fungerer som arbeidsplasser. Det er ikke tilfelle i Golfen. Der har de en høyforbruksøkonomi, sier Hertwich.

En annen bekymring er sammensetning av befolkningen. Hvis fruktbarheten synker til et nivå slik at folketallet begynner å gå ned, vil mindre og mindre familier etter hvert bo på mer areal i store hus. Og jo mer gulvareal per person, jo større individuelt energiforbruk.

Måter å kutte på

Akin og kollegene hans håper funnene deres kan gjøre en forskjell, slik at enkeltland kan finne måter å kutte i både energi- og materialforbruk på. 

Forskerne sier at de solrike landene har et betydelig potensial for fornybar energi, som termisk solenergi, solcelleenergi og geotermisk energi.

Forskerne mener resultatene deres kan bidra til å:

• identifisere muligheter for utslippskutt
• utvikle en mer ressurseffektiv byggepraksis.
• skreddersy retningslinjer, som igjen kan:
• forbedre ressurseffektiviteten til bygninger i regionen

– For å dempe fremtidens klimautfordringer må vi først forstå hva som skjer i disse landene i dag, sier Akin. I neste omgang kan problemene håndteres mer effektivt med å lage egne scenarier for de ulike boligtypene, enten det er villaer, leiligheter eller skyskraperleiligheter.

– Dessuten: Bygningsmassen er ulikt sammensatt i ulike land. Så vi tror at studier som spesifikt tar for seg land for land, er ganske viktige, sier Akin.

Referanse:

Sahin Akin mfl.: Archetype-based energy and material use estimation for the residential buildings in Arab Gulf countries. Energy and Buildings, 2023. Doi.org/10.1016/j.enbuild.2023.113537

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER