I Norge er slagregn en stor utfordring for alle bygg. Vind og regn kan presse regn inn i åpninger og hulrom og forårsake lekkasjer. 

Dette kan føre til byggskader som sopp, råte, korrosjon eller andre typer nedbrytning av materialer.

– Utfordringen forsterkes av klimaendringene. De forventes å forårsake mer nedbør og vind i Norge enn vi har nå. Økt fokus på klimatilpasning av bygninger er nødvendig for å møte utfordringene, sier forskningsleder Lars Gullbrekken i SINTEF.

Tiår med tester av vinduer 

I mange tiår har forskerne testet vinduer. Det er en del av den årlige produktkontrollen i den frivillige godkjenningsordningen NDVK, Norsk dør- og vinduskontroll.

Luftgjennomtrengelighet og vanntetthet er testet i henhold til bestemte standarder som heter NS-EN 1026 og NS-EN 1027. Vinduene blir deretter klassifisert som beskrevet i andre standarder, NS-EN 12207 og NS-EN 12208.

Forskere fra SINTEF og NTNU har nå oppsummert erfaringer fra de siste to tiårene med testing. De har resultatene fra 1130 tester av vinduers luftgjennomtrengelighet og regntetthet.

– Inntrenging av nedbør er den viktigste årsaken til byggskader i Norge. Innsetting av vinduer i veggrammen har blitt pekt ut som et svakt punkt i flere studier. Men også selve vindusmonteringen kan være sårbar for defekter og lekkasjer. Det er derfor behov for en kvalitetskontrollordning for produktene, sier Gullbrekken.

Utette skjøter

Dataene fra 1130 tester av ulike vinduer viser at regntetthet i hjørnesammenføyningen er det største hinderet for å kunne produsere regntette vinduer.

Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme.

Slepelister langs åpningskantene til karmer og vindusrammer viser seg å forbedre regntettheten betydelig. Å redusere klaringen mellom karm og ramme ser imidlertid ikke ut til å forbedre regntettheten, forteller Gullbrekken.

Har forbedret seg over tid 

Heldigvis har luft- og regntettheten til vinduene forbedret seg over tid. Enkelte typer vinduer viser jevnt over en høyere ytelse enn andre. Dreie-vippevinduer gir best ytelse, og topphengte vinduer gir dårligst.

Det er en klar trend at svært regntette vinduer også har lavere luftgjennomgang.

Større og sammensatte vindusfelt mislykkes oftere i testen.

Fikk studenthjelp til å samle dataene

Til å oppsummere flere tiårs arbeid har forskerne fått hjelp av tidligere masterstudent Therese Gransjøen, som hadde sommerjobb i prosjektet.

– Therese gjorde et veldig fint arbeid med å analysere og strukturere disse dataene. Vi har fått sammenstilt kunnskap som vi har samlet over lang tid, og lært noe av det, sier professor Tore Kvande ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

Nå er det opp til næringen å følge opp.

– Erfaringene fra undersøkelsen kan være retningsgivende for fremtidig utvikling av værbestandige vinduer, sier Gullbrekken.

Forskningen er finansiert av Forskningsrådet, som en del av forskningsprosjektene «Verktøykasse for klimatilpasning av boliger» og SFI Klima 2050.

Referanse:

Lars Gullbrekken mfl.: Rain resistance of windows – Lessons learned from two decades of laboratory testing.  Journal of Physics: Conference Series, 2023.  DOI 10.1088/1742-6596/2654/1/012140

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

• 

  Forsøk på mus: – Nanomedisin med gassbobler kan bli en ny kur mot lungekreft

• 

  Mer bærekraftig betong vil spare samfunnet for milliarder

• 

  Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

Les flere saker fra Sintef her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER