I en ny studie utforsker tre arkitekter historien til Trondhjems Kooperative Boligselskap (TKB). TKB var og er et banebrytende prosjekt både sosialt og arkitektonisk.

Det er forskerne Eli Støa og Steffen Wellinger fra NTNU og forskeren Nina Berre fra NMBU som står bak studien.

De har undersøkt hvordan prinsipper fra TKBs organisasjon og arkitektur er relevante i dag.

I de største byene i Norge er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Og nye urbane boliger er ofte kompakte, har lav arkitektonisk kvalitet og lite grønne areal. 

– Vår fortelling om TKB-historien tilfører kunnskap om 1900-tallets nordiske boligplanlegging. Det er av relevans for dagens boligdebatter, skriver forskerne. 

TKB kan inspirere framtidens boliger, mener de. Både for arealplanlegging, arkitektur og sosialt liv.

De har sett på TKB som case for å studere samspillet mellom bolig og samfunn.

Trangt og lite dagslys

Trange boforhold, lav sanitær- og teknisk standard samt mangel på dagslys og grønne areal preget boligene for arbeiderklassen i norske byer tidlig på 1900-tallet.

Boliger ble derfor viktig politisk i Norge fra 1920-tallet.

Å forbedre kvaliteten på boligene var viktig. I tillegg dreide det seg om hvordan man kunne finansiere og redusere kostnadene ved nye boliger.

De største politiske partiene, Venstre og senere Arbeiderpartiet, mente at kommunene burde ta større ansvar for utviklingen av sosialboliger.

Fokus på bedre standard og økt bevissthet blant planleggere ble avgjørende. Det førte til boligområder som fortsatt anses som innovative etter 100 år. Disse kan være viktige for framtidens boliger.

Det gamle boligområdet på Rosenborg er et godt eksempel. I dag er det fortsatt attraktivt og fungerer godt.

Den tredje boligsektor

Med den sterke økonomiske veksten i Norge de siste tiårene er boligsituasjonen for folk flest ganske ulik situasjonen for 100 år siden.

Likevel er boliger igjen et viktig tema i politikken.

Stadig flere i de største byene har ikke råd til å eie egen bolig. Boligmarkedet blir omtalt som en ulikhetsmaskin. Et spekulasjonsobjekt i stedet for et velferdsgode.

En tredje boligsektor er foreslått som et alternativ. Det er for de som ikke passer inn i det vanlige boligmarkedet eller i kommunale utleieleiligheter for vanskeligstilte.

Eksempler på boliger i tredje sektor er boligstiftelser, leieboersamvirke og andre typer utleieboliger med regulerte priser.

Så langt har ikke debatten ført til store politiske endringer. Men flere slike boliger er under utvikling.

Blant disse er prosjekter med selvbygging, mye involvering av beboere, ikke-kommersielle eierskap og deleløsninger som kan redusere ressursbruk og kostnader.

TKB kan være en inspirasjon for alternative boliger.

Visjonær arkitekt

TKB ble etablert i 1922. Det er det nest eldste, aktive borettslaget i Norge. Utviklingen av området ble ledet av arkitekt Sverre Pedersen. Han var aktiv i debattene om boliger på tidlig 1900-tall.

Pedersen var sentral i tilpassing av internasjonale ideer til byer og arkitektur i Norge.

I 1910–1912 utviklet han byplanen for Trondheim. Hovedvekten var på utkanten av byen.

Pedersen underviste også studenter ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han mente deres oppgave var å forbedre boforhold. Spesielt for de fattigste.

Nedenfra-og-opp-initiativ

TKB var et nedenfra-og-opp-initiativ. Det det ble startet av bygningsarbeidere og fagforeningen deres. De deltok også selv i byggingen av boligene.

Trondheim kommune garanterte for lån. De ga også bidrag til nedbetaling som dekket 30 prosent av kostnadene.

Fra starten var de fleste innbyggerne arbeidere og håndverkere. Det var også tillitsvalgte og ansatte i arbeiderforeningene. Inspirert av Egne Hjem-bevegelsen skulle arbeiderne ha mulighet til å eie boligen sin. Da ville de ikke være avhengig av grådige huseiere.

Andelseie gjorde dette mulig.

Perlen på Rosenborg

TKB er et eksempel på hvordan internasjonale og lokale ideer om byplanlegging og arkitektur ble kombinert i Norge. Prosjektet balanserer tradisjon og modernitet.

Arkitekt Sverre Pedersens reguleringsplan for TKB fulgte linjene i terrenget med tilpasning til området.

Boligene på Rosenborg er 2- og 4-mannsboliger med til sammen 86 leiligheter.

Sollyset slippes inn i hver leilighet. Det var et viktig prinsipp for arkitekt Trygve Klingenberg som utformet boligene.

Hvert av de nesten like store rommene har minst ett ganske stort vindu. Med åpen dør mellom de to rommene som fylte husets bredde, får man gjennomlys.

Sammen med relativt høye takhøyder ga dette gode forhold for dagslys. Vinduene gir også utsikt mot grønne fellesområder og til landskapene rundt Trondheimsfjorden.

Egen hage, egen inngang og egen trapp 

Ideen var at hver familie skulle ha tilgang til grønne områder og en liten privat hage. Derfor fikk hver leilighet en egen inngang og egen trapp som gikk fra kjeller til loft.

En slik trappeløsning blir gjerne ansett som unødvendig plasskrevende og dyrt. Men dette har bidratt til økt opplevelse av privatliv selv om man bor tett på andre familier.

Bebyggelsen på Rosenborg var inspirert av den internasjonale hagebybevegelsen. 

Slik er boligene i dag

Innvendig er det gjort flere endringer gjennom husenes 100-årige historie. Blant annet er lager- og vaskerom i kjellerne omgjort til boligformål.

Det har vist seg at den enkle og robuste boligtypen kan tilpasses.

Utvendig er det gjort få endringer. Oppgraderinger på utsiden har vært forbedring av inngangspartier og utskiftinger av ytterdører og vinduer.

Det har blitt lagt vekt på å kopiere det opprinnelige utseendet.

Solide konstruksjoner, god størrelse og klar arkitektur gjør at TKBs bebyggelse fortsatt har mye av sitt opprinnelige preg.

Bærekraftige byer

– Hvilke erfaringer fra Rosenborg kan vi ta med oss inn i dagens boligbygging?

Forskerne forteller at et tema i dagens debatt om bærekraftige byer er å bringe grønne områder inn i tette boligområder. Boligene i TKB ligger i tre sammenhengende grønne områder.

Grøntarealene er viktige for rekreasjon, helse, som arena for sosiale aktiviteter og for biologisk mangfold.

Bygningenes planløsninger, konstruksjon og materialer gjør det enkelt å tilpasse til nye behov uten å endre bygningenes grunnleggende karakter.

Evnen til tilpasning bidrar nok til at arealet per beboer i TKB er over 20 prosent lavere enn i tilsvarende bolig i resten av Trondheim.

Bygningenes arkitektoniske kvaliteter har også betydning for dagens og framtidige levekår i TKB. Arkitekturen er enkel og balansert.

Husene er utført i kjente former med røtter i lokal byggeskikk, inspirert av hustypen trønderlån. Solide materialer gjør reparasjon og endring mulig.

Referanse: 

Nina Berre, Eli Støa og  Steffen Wellinger: Rare yet relevant: Trondheim Cooperative Housing Association. Planning Perspectives, 2024. Doi.org/10.1080/02665433.2024.2401834

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Ny studie: Kvinner som er født for tidlig, har større risiko for selvmord

• 

  I gamle, gjenbrukte pergamenter finnes gjemte og glemte spor fra Islands historie

• 

  – En verden uten atomvåpen er en vakker tanke, men helt urealistisk

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER