I skogen bak Rikshospitalet i Oslo ligger det ei arkitekttegnet hytte – det såkalte Friluftssykehuset.

Hytta, som ble åpnet i 2018, er et tilbud til de som er under 18 år og familiene deres som er i behandling på Oslo universitetssykehus.

Et forskerteam fra Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har sett nærmere på hvordan terapi fungerer der. Det har de sammenlignet med terapi i tradisjonelle sykehusomgivelser.

– Jeg synes dette sitatet fra en av terapeutene oppsummerer hele studien: «Inne på et sykehusrom starter du terapien i minus, men på friluftssykehuset begynner du i pluss.»

Det forteller forsker Åshild Lappegard Hauge på Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Oslo.

Hun er en av fire forfattere av en vitenskapelig artikkel om temaet publisert i tidsskriftet Ecopsychology.

Omgivelsene betyr noe

Forskning på hva som virker i terapi, fokuserer oftest på type terapi, egenskaper hos terapeuten, relasjonen mellom pasient og terapeut eller pasienten selv.

Omgivelsene og det fysiske miljøet denne terapien har blitt utført i, har fått lite oppmerksomhet. Inntil nå.

– De fysiske omgivelsene kan bety mye for å skape trygghet og håp. Trygghet skapes lettere i omgivelser som ligner noe man kjenner, noe man har gode minner fra, forteller Hauge.

Hytta i skogen utenfor sykehuset i Oslo ble konstruert med trematerialer, med skjeve vegger ment å ligne et trehus bygget av barn. Inne i hytta er det store puter i forskjellige farger som kan brukes til avslapning eller lek.

Forskernes funn er hovedsakelig basert på seks individuelle intervjuer med terapeuter i form av psykologer, sosionomer og leger. I tillegg har de gjennomført fire individuelle intervjuer med foreldre til kronisk syke barn på sykehuset. Forskerne har også hatt to gruppeintervjuer med syv ledere ved sykehuset.

Studien viser at det å utføre terapi med alvorlig syke barn i omgivelser med natur og naturmaterialer har en positiv virkning på både barn og terapeuter.

– Det som er spennende, er at omgivelsene ikke bare påvirker barna, men terapeutene også. De påvirkes på samme måte som barna. Men forskjellen er selvfølgelig mye større for barna siden sykehuset er et fremmed miljø som kan virke skremmende for dem, sier Åshild Lappegard Hauge.

Mange positive effekter

Så hva sier de som er intervjuet i denne forskningen, om hvordan de erfarer at terapitimene påvirkes av å være i ei hytte i naturen i stedet for på et sykehuskontor?

Natur og hytteomgivelser ser ut til å tilby et mangfold i aktiviteter på en måte som ikke distraherer barna fra menneskelig kontakt. Alle er mer aktive når de bruker friluftssykehuset. Barna er mindre anspente.

Terapeutene beskriver hvordan barna tar mer kontroll når de er ute. Situasjonen blir mindre klinisk og mer hverdagslig.

– Barna er tryggere, gladere, mer nysgjerrige og åpne. Da er det lettere å skape kontakt, forteller Hauge.

Hytta gir alle gode opplevelser, glede og trygghet.

– Det å være i friluftssykehuset ser ut til å skape gode minner som gir forventninger til neste møte. Og håp er jo særlig viktig for terapi.

Intervjuene viser også at pasient og terapeut sier de føler seg mer likeverdige i disse omgivelsene.

– Den naturlige settingen ser ut til å aktivere flere roller hos barn og terapeuter – de er ikke bare pasient og terapeut, men viser andre sider av seg selv, sier forskeren.

Det fører til at terapeutene raskere oppnår en sterk allianse med barna og en følelse av et fellesprosjekt. Det er lettere å motivere barn til terapi i hytta.

– Terapeutene forteller om barn med lukket og passivt kroppsspråk inne på sykehuset, som åpner seg når de kommer ut, ifølge Lappegard Hauge.

Bør tenke mer på omgivelsene

De fysiske omgivelsene som terapi og behandling utføres i, kan altså ha mye å si for hvordan terapien blir.

– Jeg tror dette eksemplet fra friluftssykehuset viser godt betydningen av natur og arkitektur for terapi og behandling. Siden barna er så sårbare i sykehussituasjonen, blir omgivelsene ekstra betydningsfulle. Denne studien ga en unik mulighet til å studere hvilket potensial omgivelsene har for å bidra til trygghet i denne type situasjoner, sier Lappegard Hauge.

Forskeren tror mange kan ha noe å lære av det de har kommet frem til. Og man må ikke bygge ei arkitekttegnet hytte for å få de samme effektene.

Annen miljøpsykologisk forskning har nemlig vist at man vil få mange av de samme gode virkningene på pasienters velvære av å vektlegge naturkvaliteter i omgivelser inne i helsebygg også.

Dette kan være utsikt til natur, bilder og kunst med natur, og naturmaterialer i møbler og omgivelser.

– Det bør føre til at natur og naturmaterialer vektlegges mer i helsebygg, er oppfordringen fra forskeren.

Referanse:

Åshild Lappegard Hauge mfl.: The Meaning of the Physical Environment in Child and Adolescent Therapy: A Qualitative Study of the Outdoor Care Retreat. Ecopsychology, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1089/eco.2022.0087

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

• 

  Eldre, skeive og usynlige

• 

  Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

• 

  Fem tips for en mer miljøvennlig sommer

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER