Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Mye overtro og mange tradisjoner er knyttet til vintersolverv, når sola «snur». Blant annet skulle man ikke spinne.

(Foto: NIKU / Sara Langvik Berge)

Vintersolverv: I dag skal du verken bake, brygge øl eller spinne

I oktober fant arkeologer et spinnehjul fra 1200-tallet med fire hakekors på i Tønsberg. De opprinnelige betydningene av symbolet er usikkert, men mange steder assosieres korsets armer med solstråler.

Sara Langvik Berge Arkeolog og kommunikasjonsrådgiver

NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning

Publisert 21.12.2024 - 00:02

Et spinnehjul med hakekors ble tidligere i høst funnet under en utgravning i Tønsberg.

Det var i restene av en bygning sammen med en rekke andre veve- og tekstilredskaper.

På vintersolverv skulle man ikke spinne

De opprinnelige betydningene av hakekorset er usikkert, men mange steder assosieres hakekorsets korsarmer med solstråler.

Gjennom norsk jernalder og middelalder hadde sola en betydelig symbolsk og praktisk rolle.

Dagen sola «snur» har vært en viktig merkedag så lenge vi har hatt et bevisst forhold til tidsregning. I år faller solsnu, eller vintersolverv, på 21. desember.

Her til lands har vi mange tradisjoner og overtroer knyttet til vintersolverv. Blant annet skulle man ikke bake denne dagen. Juleølet måtte dessuten være ferdig slik at det ikke skulle komme solverv i det.

Spinnehjul med hakekors — Dette spinnehjulet med fire innrissede hakekors ble funnet under utgravninger i Tønsberg i oktober.

Hakekorset har også blitt tolket som symbol for en roterende bevegelse. Kanskje er det derfor ikke så rart at et redskap for spinning er dekorert med et symbol som skal beskrive rotasjon.

Sikkert er det i alle fall at spinnehjulet fra Tønsberg etter gammel tradisjonen ikke skulle brukes på vintersolverv.

Funnet i vevstue fra 1200-tallet

Arkeologene har tolket bygningen spinnehjulet ble funnet i som vevstue.

Med vevstue mener arkeologene at det har foregått håndtverksaktiviteter i bygningen. Ikke nødvendigvis at aktiviteten har vært storstilt eller profesjonalisert.

Gjenstandene viser at det har foregått både spinning, sying og veving i bygningen. Den er foreløpig datert til 1200-tallet. Mer presise dateringer ventes i januar.

Utgraving på Vektertorvet

Bygningen hvor spinnehjulet er funnet, lå på det som nå er kjent som Vektertorvet i Tønsberg. Her har arkeologene gravd i hele sommer og høst på oppdrag fra Tønsberg kommune. Inne i restene av bygningen ble det funnet en rekke vev- eller tekstilrelaterte gjenstander:

fem vevlodd som har tilhørt en oppstadvev
seks spinnehjul
et fingerbøl av kobberlegering
en dekorert gjenstand av gevir som mulig er del av et vevsverd

Funnene gjør at arkeologene tolker bygningen som en vevstue.

Vevlodd og spinnehjul. Vevloddene har blitt brukt til å stramme renningstrådene i en oppstadvev.

Fingerbøl — Dette fingerbølet er laget av kobberlegering og viser at det har foregått sying i bygningen.

Kart over vevstue — Arkeologene har på bakgrunn av de mange tekstilredskapene tolket bygningen som en vevstue.

Del av sverd — Vevsverd? Denne dekorerte gevirgjenstanden kan kanskje være tuppen på et vevserd.

Det enkle redskapet var utgangspunkt for all tekstilproduksjon

Et spinnehjul er svinghjulet på en håndtein. Det er redskapet de brukte for å spinne tråd i perioden fra jernalder og frem til rokken kom på 1600-tallet.

Bilde av kvinne med utstyr for veving — Kvinne spinner tråd med håndtein på denne detaljen fra Psalter of Eleanor of Aquitaine (cirka 1185).

Håndteinen er en pinne med tilspissede ender. Her ble spinnehjulet tredd inn på for å gi tyngde og fart i spinninga.

Med dette redskapet var det mulig å lage tråd av både dyre- og plantefiber.

Tråden var utgangspunkt for alle tekstiler. Alt fra grov emballasje til fint tøy og dekorative bånd, veggtepper og sengetepper.

Spinnehjulet fra Tønsberg har en flat base og flat topp. Den har flate sider med avrundete kanter. Gjenstanden er laget av rød sandstein.

På den ene siden er det risset inn fire hakekors. Tre av hakekorsene vender mot høyre og ett mot venstre.

Hakekorsene ble ikke risset inn i 1940

Hakekorsene er ikke risset inn av nazistene under den tyske okkupasjonen på 1940-tallet. Det forsikrer Hanne Ekstrøm Jordahl. Hun er arkeolog og prosjektleder for utgravningene i Tønsberg.

– Konteksten det er funnet i, er helt sikker. Spinnehjulet lå mellom to gulvfaser i restene av et hus fra 1200-tallet. Hakekorsene ble risset inn i middelalderen, konstaterer hun.

Portrett forsker — Hanne Ekstrøm Jordahl er arkeolog og prosjektleder for utgravningene i Tønsberg.

Spinnehjul er et forholdsvis vanlig funn. Spesielt fra denne perioden. Og selv om hakekors er et kjent forhistorisk dekorelement, er kombinasjonen heller spesiell.

– Så langt har vi ikke kunnet finne noen paralleller til hakekors på andre spinnehjul.

Når det er sagt, så er det ikke vanskelig å finne eksempler på forhistorisk bruk av hakekorset her til lands.

Hakekors er et flere tusen år gammelt symbol

Hakekorset er et likearmet kors med armer bøyd i rett vinkel. Det er et enkelt motiv som oppstod uavhengig i kulturer over hele verden.

Bruken går flere tusen år tilbake i tid. Det har blitt benyttet som religiøst symbol, magisk lykkebringende tegn og som ren ornamentikk.

I Norge er bruk av hakekors kjent tilbake til jernalder. Ekstrøm Jordal kan fortelle at hakekors er funnet på alt fra gullbrakteater til sengestolper fra tidsperioden før middelalder.

Hakekorset i nyere tid

På begynnelsen av 1900-tallet var hakekorset et populært symbol på lykke og velstand i Europa og Nord-Amerika. Det ble brukt i firmalogoer, på postkort og som dekorative elementer. I Finland ble hakekorset brukt som militæremblem. I Norge og Sverige ble hakekorset brukt som symbol for elektrisitet og vannkraftverk.

Nazistene tok i bruk hakekorset som sitt partisymbol i 1920. Adolf Hitler valgte et svart hakekors satt på spissen, plassert i en hvit sirkel med rød bakgrunn. Dette symbolet ble raskt assosiert med nazistpartiet og deres ideologi.

Etter andre verdenskrig ble hakekorset fjernet fra offisielle tyske symboler. Det er nå forbudt å bruke i mange land på grunn av dets tilknytning til nazismen.

Medaljong — Gullbrakteat er et hengesmykke fra folkevandringstid. Her med hakekors. Ukjent funnsted.

– Det er for eksempel funnet hakekors på Kårstadristningen i Stryn og på tekstiler fra gravfunn i Snartemo i Agder. Det er også vevd inn i tekstiler i Osebergfunnet fra Tønsberg. Alle disse er fra jernalderen.

Gullbrakteat med hakekorssymbol fra omkring år 450–500, Sør-Varhaug Jæren.

Videre kan hun fortelle om funn av hakekors fra norsk middelalder.

Blant annet er det observert graffiti i form av hakekors på kirkeveggene i Kaupanger-, Røldal-, Ringebu- og Reinli stavkirker.

I Skostredet i Bergen ble det funnet en skomakerlest av tre med et innrisset hakekors. Lesten er fra en eller annen gang mellom 1200- og 1600- tallet.

Stein med hakekors — Kårstadristningen med hakekors.

Skolest med hakekors — Hakekors på lest av tre fra Skostredet.

Arkeologiske tekstiler med hakekors

Det er kanskje fra tekstiler at vi har flest eksempler på bruk av hakekors. De opptrer på en rekke tekstilfragmenter fra jernalder og middelalder.

Randi Stoltz har rekonstruert flere av disse arkeologiske tekstilene.

Stoltz er en norsk håndverker og kunstner. Hun spesialiserer seg på tradisjonelle vevteknikker, spesielt brikkevev.

Blant annet har hun rekonstruert brikkevevde bånd fra Snartemo og Vangsnes. Hakekorset blitt ett av hennes mest brukte motiv gjennom 15 års arbeid med brikkevev og arkeologiske tekstiler.

– Mange tekstile teknikker legger til rette for skrå linjer. Det er som om figurene ligger i veven og venter på å bli hentet fram. Det er derfor vi kan finne de samme figurene i ulike kulturer og til ulike tider, forklarer hun.

Tekstilrester — Vangsnesbåndet er fra en vikingtidsgrav på Vangsnes, Vestland (B5625). Original og Randi Stoltz’ replika. Gjengitt med tillatelse fra Randi Stoltz.

Vevde bånd — Randi Stoltz’ replika av Snartemo V (C26001, Agder, folkevandringstid, cirka 550 evt.), for og bakside. Gjengitt med tillatelse fra Randi Stoltz.

– De er uunngåelige for den som beveger seg i materialet fra norsk jernalder. Et kryss i midten med fire haker på er den enkleste versjonen. Vi kan la figuren vokse videre, likt i fire retninger, som et puslespill der byggeelementene er skrå linjer. Prøv med en eske fyrstikker.

I dag vil mange tenke på nazismen når hakekorset dukker opp. Det er et symbol som lett kan gi negative assosiasjoner.

Stoltz forklarer at når historisk brikkevev vises fram for publikum, får båndene med hakekorsmotiv alltid mest oppmerksomhet.

– Når folk spør hva symbolene betyr, svarer jeg at betydningen ligger i øyet som ser. I jernalderen fantes det hverken politi, forsikringsselskaper eller folketrygd, så kanskje trygghet, hell og lykke? Som vever synes jeg at de er både utfordrende og morsomme å arbeide med.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.