Sølvet fra Silkeveien

For tusen år siden var handelsveiene mot øst den viktigste sølvkilden for nordiske vikinger.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De nordiske vikingene var ikke videre interessert i hva som var preget inn i de kufiske myntene. For dem var sølvvekta det viktigste. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet/Åge Hojem)

Sommeren 1913 ble det funnet 61 sølvmynter under graving av en grøft i en myr på gården Holtan i Orkdal. Myntene var alle islamske dirhemer, preget i perioden mellom 896/897 og 950/951.

Det tilsvarer år 283 og 338 etter islamsk tidsregning, som begynner med Hijra – Muhammeds utvandring og eksil i Medina i 622.

En tilsvarende mynt var allerede funnet på samme sted i 1905, og i 1920 ble det gjort funn av ytterligere tre mynter. Det samlede antall kom opp i 65, og besto av både hele mynter og mindre biter.

– Alle myntene kom til Norge og ble gravd ned samlet en gang i andre halvdel av 900-tallet. Hvem som eide disse myntene, og hvorfor de ble lagt i jorden, vet vi ikke, forteller myntekspert Jon Anders Risvaag ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Ingen bilder

Som et samlebegrep på den typen mynt som fantes i Holtanfunnet, brukes som oftest kufisk. Dette er en betegnelse på islamske mynter som ble preget etter kalifen Abd Al-Maliks myntreform i 698.

Afghanistan er det store temaet på NTNU Vitenskapsmuseet i år, og museets myntekspert Jon Anders Risvaag har tatt fram en over tusen år gammel myntskatt fra det fjerne landet. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet/Geir Mogen)

Kufiske mynter karakteriseres av at de kun har innskrifter og ingen bilder. Funnet fra Holtan er den nest største kufiske myntskatten som er funnet i Norge. Bare et funn fra Grimestad i Stokke kommune i Vestfold er større, med 77 mynter.

Det er i forbindelse med Vitenskapsmuseets utstilling «Afghanistan – den gjemte historien» at numismatiker Risvaag har hentet fram myntene, slik at publikum kan oppleve den eldgamle afghansk-trønderske forbindelsen.

Veikrysset på Silkeveien

– Holtanfunnets mynter stammer alle fra byer i dagens Afghanistan, Usbekistan, Iran, Syria og Russland. De fleste av myntene i funnet ble preget i de store handelsbyene Samarkand og Tasjkent (al Shash) i dagens Usbekistan.

– Disse var store og svært viktige byer som lå langs silkeveien til Kina. Regionen lå mer eller mindre midt i «veikrysset» mellom øst og vest, med en omfattende handel og hvor mynt hadde vært i bruk i flere hundre år, forteller Risvaag.

– Ti av myntene i Holtanfunnet stammer fra dagens Afghanistan, nærmere bestemt de to myntstedene Balkh i dagens provins med samme navn, og Andaraba, eller Adarabah, i dagens Andarab-provins. Balkh, en av verdens eldste byer, er i dag en by med litt under 13 000 innbyggere cirka 20 km nord-vest for provinshovedstaden Mazar-e Sharif.

– Under navnet Bactra var den en av antikkens største byer, og et viktig senter for zoroastrismen, Zarathustras lære.

Den viktigste sølvkilden

– Handelsveiene mot øst skulle gjennom et par hundreår bli den viktigste kilden til sølv i Norden. Betydelige mengder sølv i form av kufisk mynt fant på denne måten veien til Skandinavia.

– Mer enn 80 000 mynter er funnet, de langt fleste i Sverige, forteller Risvaag.

– Det nordligste funnet av kufisk mynt i Norge, en dirhem fra Samarkand preget i 906/907, er gjort på Bleik på Andøya i Nordland i 1893. Det tilsvarer en distanse på rundt 5000 km fra produksjonsstedet.

Gravering uviktig for vikingene

Risvaag understreker at hva som var gravert på myntene, hadde mistet sin betydning på veien hit:

– Når de kufiske dirhemene kom til Skandinavia, var de ikke lenger å regne som mynt med en bestemt, garantert verdi, men ble behandlet som rent sølv etter vekt. Dette kan vi se av måten de har blitt behandlet på.

– Mange av myntene har små hakk som stammer fra testing av sølvkvaliteten. Man skar med knivspissen i mynten for å se om det var like godt sølv inni som utenpå.

– Mynter ble også delt opp i mindre biter etter vekt, og flere har spor etter smykkeanheng eller er gjennomhullet for montering i f.eks. halskjeder og smykker.

– I denne sammenhengen er det også viktig å huske på at det ikke fantes sølvgruver i Norge på denne tiden. Dirhemene var på den måten også en viktig kilde til sølv for bruk i andre sammenhenger.

– Som en følge av dette vil nok flere av vikingtidens sølvsmykker kunne være laget av nedsmeltede dirhemer, avslutter forskeren.

Powered by Labrador CMS