Det kommer frem i en studie av myntsirkulasjon i Norge i årene fra 1050 til 1320. I denne perioden var myntbruken både utbredt og hyppig, ifølge historiker Svein Gullbekk ved Universitetet i Oslo.

- Denne debatten har pågått i 10-15 år. Hovedspørsmålet har vært om handelsvarer ble betalt for med mynter eller andre varer, sier han.

Myntsirkulasjonen på denne tiden forteller også noe om det økonomiske systemet, og om det var mulig for middelalderens myndigheter å organisere, gjennomføre og vedlikeholde et system basert på en fast valuta.

Antall hender

Titusener av norske middelaldermynter har blitt funnet de siste tiårene. Ved hjelp av en ganske enkel metode har Gullbekk brukt disse skattene til å forstå hvor raskt myntene sirkulerte.

Trikset tar utgangspunkt i metallet i mynten – en blanding av kobber og sølv som gir dem et mye mindre robust utseende enn tidligere mynter. Middelaldermyntene ble slitt av daglig bruk, og ved å studere riper og slitasje kan Gullbekk gi et bilde av hvor mange hender myntene har vært innom i løpet av sin levetid.

Gullbekk forklarer at hvis man vet hvor lenge de ulike myntene ble brukt, så kan man gjøre et informert estimat av hvor mye myntene sirkulere innenfor denne tidsperioden.

- Det er svært interessant synes jeg, at en så enkel metode kan gi oss all denne verdifulle informasjonen om hverdagslivet i middelaldersamfunnet.

Fra varer til mynter

Mynter ble gradvis introdusert her i landet på 1000-tallet. Myntene ble etter hvert del av vanlig handel og til slutt tok de helt over for byttehandel. Hvor langt denne overgangen fra byttehandel til myntbruk hadde kommet i Norge under middelalderen har lenge blitt debattert blant historikere.

Gullbekk mener nå at han har funnet mynter fra mellom 1050 og 1320 som er så slitt at han er overbevist om at de har blitt brukt mye mer enn man tidligere har trodd.

Før han startet studien trodde Gullbekk at myntene sirkulerte mellom 3 og 10 ganger i året, men nå mener han at dette er et svært konservativt estimat.

- Det er ganske opplagt at noen av myntene vi fant ble brukt mange, mange ganger i året. Når vi har en mynt som er laget av mesteparten kobber, og litt sølv, og den er tvers igjennom og jevnt slitt, så betyr det at den ikke har blitt brukt 100 ganger over en 10 års-periode, men snarere mange hundre ganger.

Med mynt kom forandring

En analyse av 45 000 norske middelaldermynter viser at myntene fra 1200-tallet sirkulerte mer enn eldre mynter gjorde. Gullbekk fant også at mynter fra bysamfunn oftere var tynnslitt, noe som tyder på at myntene spilte en mindre viktig rolle på landsbygda.

Men mynter var viktige også på landet.

Folk trengte mynter for å betale for leie av jord, betaling av skatt og for å gi penger til kirken. Derfor ble det nødvendig for bønder og andre arbeidere å veksle noe av det de produserte inn i mynter.

Dette resulterte i en gradvis kommersialisering av handelen, og av samfunnet som helhet.

Referanse:

Svein Harald Gullbekk, Myntenes omløpshastighet i norsk middelalder: middelalderens økonomiske system, Historisk Tidsskrift, nummer 4, 2011 (sammendrag)

___________________

© sciencenordic.com. Oversatt av Bjørnar Kjensli for forskning.no