Harald Blåtann kjempet for danske mynter

En dansk mynt fra vikingtiden støtter teorier om at Harald Blåtann til dels lyktes med en myntreform i Danmark. Mynten er den første av sitt slag funnet med metalldetektor i Danmark.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I vikingtiden betalte man som regel etter vekt, ikke etter myntenes pålydende verdi. Derfor klippet eller knakk man myntene, til de passet til den vekten man skulle betale. Dette er mynten fra Råhede – den er ikke fragmentert, noe som tyder på at folk stolte på den pålydende verdien. (Foto: Nationalmuseet)

Om myntfunnet:

Funnet av den danske korsmynten ble gjort i slutten av 2010 – finneren var fritidsarkeolog Henrik Brinch Christiansen. Mynten har likevel sneket seg med på en topp 10-liste over de viktigste arkeologiske funnene fra 2011 fordi den først kom til Nationalmuseet i 2011.

Den skulle nemlig, i overensstemmelse med prosedyrene, først til registrering på Sydvestjyske Museers arkeologiske avdeling i Ribe.

Mynten fra Råhede er blitt valgt ut fordi den som den første enkeltstående korsmynten er blitt funnet med en metalldetektor. Funnet markerer en ny æra innenfor detektorteknologi, som nå kan finne selv de små, tynne korsmyntene enkeltvis.

En dansk mynt fra slutten av Harald Blåtanns regjeringstid, omkring 980, er funnet i Råhede i Danmark. Funnet er spesielt fordi mynten lå for seg selv og ikke som del av en større skatt, og fordi den er det første av sitt slag funnet med metalldetektor i Danmark.

Sammen med elleve andre lignende mynter fra samme periode er den med på å styrke teorien om at Harald Blåtann forsøkte å gjennomføre en myntreform i Danmark i slutten av sin regjeringsperiode (ca. 958–986).

– Når mynter blir funnet som del av en skatt, tyder det på at folk har gjemt skattene vekk og ikke brukt dem. Men funn som dette, hvor myntene ligger omkring på bosteder, peker på at myntene er blitt brukt i daglig handel, sier Jens Christian Moesgaard, som er seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark.

– Myntene har ikke bare vært gitt som gaver til kongens stormenn. De har vært brukt av vanlige mennesker som har handlet med hverandre, forteller han.

Hadde ikke en fastsatt verdi

På vikingtidens handelsplasser har det vært et mylder av boder og liv, mennesker som hastet inn og ut, og betalingsgjenstander som ble langet over disken.

Om betalingsformen var mynter, smykker eller andre former for edelmetall var ikke så viktig, så lenge vekten var riktig. Det var heller ikke viktig om mynten var dansk, engelsk, tysk eller arabisk.

En mynt hadde ikke noen fastsatt verdi, og derfor viser funn av mynter fra vikingtiden ofte at man har klippet i dem for å få dem til å passe i vekt.

For å sjekke sølvets kvalitet har man også bøyd og stukket i dem. De har derfor sett ganske herjet ut når arkeologene har fått fingrene i dem.

Brukte mynter til propaganda

Flere ganger er det imidlertid funnet større skatter som ikke passer inn i det bildet. I disse funnene er en større del av myntene danske, og de er i god stand.

Myntherren er trolig Harald Blåtann. Årsaken er blant annet at myntene er preget av et kors – derfor kalles de også korsmynter. Kong Harald hevdet å ha innført kristendommen i Danmark, og han har kanskje sett sitt snitt til å drive litt propaganda på myntene.

Men myntene har hittil bare blitt funnet som deler av større skatter. Harald ga skattene for å sikre lojalitet fra sine stormenn. Men nå antyder enkeltfunnene at de også hadde andre funksjoner.

Teknikken har ikke vært god nok

Siden man fant den første korsmynten på 1930-tallet, har man til sammen funnet tolv enkeltmynter fra siste del av Haralds regjeringsperiode. De fleste funnene er gjort etter årtusenskiftet. Mynten fra Råhede er spesiell fordi det var første gang man fant en slik mynt ved hjelp av metalldetektor i Danmark.

Ifølge Jens Christian Moesgaard kan slike enkeltfunn punktere teorien om at myntene ikke ble brukt i daglig handel.

Det er ting som tyder på at vi vil gjøre enda flere enkeltfunn i løpet av de kommende årene, mener han:

– Det kan være to årsaker til at vi har såpass få enkeltfunn. Enten har ikke Haralds mynter vært brukt i daglig handel, eller så har teknikken vår ikke vært god nok. Jeg tror det er det siste, sier han.

Her er restene fra ringborgen «Fyrkat» i Himmerland. Man ser antydningene av de mindre husene som har ligget i et sirlig mønster innenfor veggene av borgen. (Foto: Nationalmuseet)

Korsmyntene er ekstremt vanskelige å finne

Haralds mynter er svært tynne og veier bare omkring en tredjedel av et gram, mens andre mynter fra vikingtiden typisk veier omkring 1,5 gram. Det er altså en mulighet at myntene har vært for små til at metalldetektorene har kunnet fange dem opp.

Dessuten knekker myntene svært lett, igjen fordi de er så tynne. Myntene er så fine at noen finnere har opplevd at de har brukket opp i hendene når de har plukket dem opp. Derfor er det i seg selv en sjeldenhet å finne en hel korsmynt, og i småstykker er myntene enda vanskeligere å finne med metalldetektor.

– Hvis slik en mynt ligger på en boplass, og det kommer en plog forbi, så skal det ikke mye til før den blir til smuler, sier Moesgaard.

Flere mynter vil sannsynligvis dukke opp

Derfor er de fleste korsmynter vi kjenner i dag, blitt funnet ved å sikte jorden. Men det er svært arbeidskrevende.

Ifølge Moesgaard går utviklingen av detektorteknologi imidlertid så raskt at man antagelig vil finne langt flere korsmynter i de kommende årene.

– Vi kan jo snakkes om ti år og se om jeg hadde rett, sier han.

Mange mysterier om Haralds mynter

Det finnes ingen skriftlige overleveringer om en eventuell myntreform i slutten av Harald Blåtanns regjeringstid, og det er derfor mange mysterier omkring korsmyntene.

Vi vet for eksempel ikke hvorfor de er så tynne. Kanskje er det på grunn av sølvmangel.

Et annet ubesvart spørsmål er hvor myntene er blitt preget. Flere har foreslått Harald Blåtanns ringborger – Aggersborg, Trelleborg, Nonnebakke, Fyrkat og Trelleborg i Syd-Sverige – siden dette var kongens maktsentre. Jens Christian Moesgaard tror heller det kan ha vært den nordtyske byen Hedeby, som ligger i delstaten Slesvig-Holsten.

Var Hedeby dansk i 980?

I Hedeby har man tidligere funnet to korsmynter med metalldetektor. Samlet sett er det funnet seks korsmynter i Hedeby, av i alt tolv vi kjenner til. Til sammenligning har man bare funnet én enkelt korsmynt på en ringborg.

I vikingtiden skiftet eierskapet av Hedeby mellom Danmark og Tyskland flere ganger. Selv om oppfatningen i mange år har vært at Hedeby var tysk da korsmyntene ble laget, tyder blant annet korsmyntene på det motsatte, forteller Moesgaard.

Hvis Hedeby var dansk i perioden, kan korsmyntene godt ha vært preget her, siden byen allerede hadde en lang tradisjon for myntpreging. Hedeby var en av de få byene som i forveien hadde sitt eget myntmonopol – i motsetning til mange andre steder aksepterte man som hovedregel ikke mynter fra utlandet som gangbar valuta.

– Den tyske keiseren har nok lagt en garnison i grenseområdet, men det er etter min mening en overfortolkning at han nådde helt opp til Hedeby. Det er en mulighet at kongen har vært inspirert av myntvesenet i Hedeby og har laget en lignende mynt et annet sted i Danmark, men jeg tror korsmyntene er laget av Harald i Hedeby, sier Moesgaard.

Harald: en handlingens mann

Alle de opplysningene vi har om kong Harald, peker på at han var en handlingens mann.

Han innførte kristendommen i Danmark, samlet riket og oppførte de fem store ringborgene. Vi vet også at han militariserte store deler av samfunnet – og kanskje forsøkte han seg altså med en storstilt myntreform.

Fordelene med et myntmonopol i Danmark var mange. Først og fremst ville kongen ha kunnet tjene penger på at alle måtte veksle myntene om til de danske korsmyntene. Et sterkt argument for en reformglad konge.

– Vi kjenner et slik system fra senere i middelalderen, men kan selvfølgelig ikke vite om samfunnet var modent for det så tidlig, utdyper Moesgaard.

Gode penger å tjene for Harald

Harald Blåtann holdt hardnakket på å ha innført kristendommen i Danmark. Flere skriftlige kilder hevder imidlertid at den kristne bevegelsen allerede var i full gang med å spre seg i Danmark, og at Harald bare tok æren for noe som likevel ville ha skjedd. (Foto: Colourbox)

Som tidligere antydet var myntene dessuten velegnet for propaganda. En konge i vikingtidenkunne ikke føle seg sikker på makten, og det gjaldt særlig for kong Harald. Sønnen Svein Tjugeskjegg var svært ivrig etter å vippe faren av pinnen. Derfor har han sannsynligvis benyttet enhver sjanse for å holde på makten.

Det at korsmyntene ikke er fragmenterte, tyder på at folk har stolt på myntenes garanterte verdi og brukt dem etter antall og ikke etter vekt. I et myntvesen hvor man går etter myntenes pålydende verdi, er den verdien ofte høyere enn metallverdien. Det vil for eksempel si at hvis mynten har kostet en krone å lage, kan man ta halvannen krone for den. Forskjellen går i kongens lomme og sikrer ham en fast inntekt, så også her har det vært penger å hente for Harald Blåtann.

– Alle utenlandske mynter er blitt bøyd og hakket og skåret i stykker til det ugjenkjennelige, men ikke disse myntene. Selv de vi har funnet i biter, har de ikke blitt knekt i vikingtiden. Ved å se på fragmentene kan man se at det har skjedd senere – for eksempel på grunn av pløying, sier Moesgaard.

Stadig mange mysterier om korsmyntene

Selv om det er skjedd en del innenfor de siste fem årene, hvor man har gjort de fleste funnene, er det fremdeles usikkert om myntene var i alminnelig omløp i Danmark.

Det er fremdeles en mulighet at de nye danske myntene med kristne motiver bare har vært beregnet på utbetalinger til kongens stormenn. Jo flere enkelte korsmynter som dukker opp, jo vanskeligere blir det imidlertid å påstå at det var myntenes eneste funksjon.

– Tendensen er jo klar når det blir flere enkeltfunn. Men det er ikke mye å bygge det på, sier Moesgaard.

Myntreformen overlevde ikke kongens død

Dessuten er det ingen innskrifter på korsmyntene, noe som betyr at man ikke kan være hundre prosent sikker på hvem som har laget dem, eller hvor i verden de er laget. Ser man på konsentrasjonen av myntfunn, inkludert myntene i de større skattefunnene, er det imidlertid overveiende sannsynlig at de er danske – og siden de trolig stammer fra 980-tallet, er Harald Blåtann den opplagte myntherren.

– Det er svært nærliggende å tro at myntene er laget i Danmark av Harald Blåtann. Men vi må vente på flere funn for å være sikre på om han gjennomførte en myntreform, avslutter Moesgaard.

Under alle omstendigheter ser det ut til at en eventuell myntreform ikke overlevde kongen selv. Arkeologiske funn viser at de utenlandske myntene igjen dominerte i Danmark kort tid etter hans død.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Powered by Labrador CMS