Huset har vært fem meter langt og tre meter bredt. I hjørnene har det stått staver og bygget har hatt stående veggplanker. Det har vært en solid konstruksjon. Det kan arkeologene se – selv om det eneste som er igjen nå, er en rektangulær grøft med avtrykk av huset og noen støttesteiner der veggene en gang stod.

Byggestilen er typisk for vikingtida, likevel er dette langt fra en vanlig bygning. Huset har nemlig – etter alt å dømme – en gang rommet en vikinggrav. Det kan forskerne si, på tross av at den antatte grava for lengst er pløyd vekk gjennom hundrevis av år med jordbruk.

– Vi tror det har vært en grav i huset, fordi vi ser at huset har stått i midten av en stor gravhaug.

Det forteller Raymond Sauvage, arkeolog ved Vitenskapsmuseet og prosjektleder for utgravingen på Vinjeøra i Trøndelag. Han forklarer at selve gravhaugen er borte, men at det rundt denne ble gravd en grøft som har vært så dyp at den ikke har blitt pløyd vekk.

– Grøfta utgjør nå et sirkulært avtrykk som forteller oss hvor gravhaugen har vært, noe som gjør at vi også kan se at dødehuset har vært plassert midt i haugen, forklarer Sauvage.

Dødehuset dukket fram under utgravingen av gravfeltet til en av vikingtidens gårder på Vinjeøra i Hemne kommune, som NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer undersøker i forbindelse med bygging av ny E39.

Et hus for den døde

Dødehus fra vikingtida er sjeldent i norsk arkeologi. I alt er det det funnet færre enn 15 slike hus her til lands, noe som gjør at vi ikke er helt sikre på hvilke funksjoner slike hus har hatt.

– Tidligere har forskerne gjerne tolket disse husene veldig funksjonalistisk. De har blitt sett på som et likhus der man oppbevarte de døde – for eksempel mens man ventet på at telen gikk ut av bakken, forteller Sauvage.

En slik tolkning forklarer likevel ikke hvorfor huset på Vinjeøra ble innlemmet i gravhaugen, og hvorfor man andre steder har funnet graver i dødehus. Da passer den moderne tolkningen bedre: I dag mener nemlig forskere flest at dødehus har hatt en større symbolsk enn praktisk funksjon.

Spekulasjoner

– Vi kan sammenlikne med båtgraver – som er en skikk som har foregått samtidig med dødehus. Der har man tolket det som at båten skal hjelpe den døde på ferden til dødsrike, forklarer Sauvage.

– Kanskje ble den døde begravd i et hus fordi man har ønsket at han eller hun skal bli boende i gravhaugen?

Hvorfor vikingene på Vinjeøra ville at den døde skulle bo i gravhaugen – framfor å seile til dødsrike – kan vi bare spekulere i. Kanskje ønsket man at avdøde skulle bli igjen, for å verne om gården og familien.

I førkristen tid trodde man gjerne at den døde bodde i haugen. Haugbonden skulle stelles med, med gaver i form av mat og drikke. Var forfedrene i haugen fornøyd med oppvartingen kunne de hjelpe slekta med gode avlinger på åkeren, og god fruktbarhet til både dyra og familien. Dersom den døde fikk eget hus i haugen var det nok også større sjanse for at den døde holdt seg i haugen, og ikke vandret rundt og plaget folk.

Kunnskapsløft for vikingfeltet

Det er ytterst sjeldent at arkeologer får muligheter til å undersøke et helt gravfelt under ett, slik de nå gjør på Vinjeøra. Dette har knapt blitt gjort i Norge tidligere.

– Dette gir oss en unik mulighet til å lære mer om hvordan vikingene forholdt seg til sine døde. På dette gravfeltet har vi en stor variasjon i gravskikk – alt fra båtgraver og kistegraver til kremasjoner og dødehus. Dette spekteret blir det veldig interessant å utforske videre, forklarer Raymond Sauvage.

Utgravingene skal fortsette utover høsten og neste år, så det er mye igjen for arkeologene å undersøke. Sauvage sier det likevel ikke er tvil om at det de avdekker her er av stor betydning.

– Når vi får analysert alle funnene fra gravene vil det gi oss en dyp innsikt i samfunnet som fantes på gården som lå her i vikingtida. Det gir oss mulighet til å se sammenhenger som ellers ikke er synlig, sier Sauvage.

– Jeg tror det vi finner ut her vil gi et stort kunnskapsløft for hele vikingtidfeltet.

Se video om funnet:

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Romersk bronsekjele funnet i gravrøys i Gauldalen

Fisk tidlig i livet reduserer faren for sykdommer

Tror verdens befolkningstall kan synke snart