Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Arkeologer har funnet avtrykk og rester av huset på et jorde i Trøndelag. Bildet er en illustrasjon fra en video som viser hvordan det kan ha sett ut. (Skjermdump fra video: NTNU Vitenskapshuset)

Fant rester av dødehus fra vikingtida

Arkeologer har funnet rester av et hus som har stått midt i en stor gravhaug. Det kan gi ny kunnskap om gravskikkene til vikingene.

Huset har vært fem meter langt og tre meter bredt. I hjørnene har det stått staver og bygget har hatt stående veggplanker. Det har vært en solid konstruksjon. Det kan arkeologene se – selv om det eneste som er igjen nå, er en rektangulær grøft med avtrykk av huset og noen støttesteiner der veggene en gang stod.

Byggestilen er typisk for vikingtida, likevel er dette langt fra en vanlig bygning. Huset har nemlig – etter alt å dømme – en gang rommet en vikinggrav. Det kan forskerne si, på tross av at den antatte grava for lengst er pløyd vekk gjennom hundrevis av år med jordbruk.

– Vi tror det har vært en grav i huset, fordi vi ser at huset har stått i midten av en stor gravhaug.

Det forteller Raymond Sauvage, arkeolog ved Vitenskapsmuseet og prosjektleder for utgravingen på Vinjeøra i Trøndelag. Han forklarer at selve gravhaugen er borte, men at det rundt denne ble gravd en grøft som har vært så dyp at den ikke har blitt pløyd vekk.

– Grøfta utgjør nå et sirkulært avtrykk som forteller oss hvor gravhaugen har vært, noe som gjør at vi også kan se at dødehuset har vært plassert midt i haugen, forklarer Sauvage.

Dødehuset dukket fram under utgravingen av gravfeltet til en av vikingtidens gårder på Vinjeøra i Hemne kommune, som NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer undersøker i forbindelse med bygging av ny E39.

Byggestilen på dødehuset minner om den vi ser på de eldste stavkirkene. (Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet)

Et hus for den døde

Dødehus fra vikingtida er sjeldent i norsk arkeologi. I alt er det det funnet færre enn 15 slike hus her til lands, noe som gjør at vi ikke er helt sikre på hvilke funksjoner slike hus har hatt.

– Tidligere har forskerne gjerne tolket disse husene veldig funksjonalistisk. De har blitt sett på som et likhus der man oppbevarte de døde – for eksempel mens man ventet på at telen gikk ut av bakken, forteller Sauvage.

En slik tolkning forklarer likevel ikke hvorfor huset på Vinjeøra ble innlemmet i gravhaugen, og hvorfor man andre steder har funnet graver i dødehus. Da passer den moderne tolkningen bedre: I dag mener nemlig forskere flest at dødehus har hatt en større symbolsk enn praktisk funksjon.

På dette oversiktsbildet kan du tydelig se avtrykket både av huset og grøfta som har vært rundt gravhaugen. Stripen som går på tvers er avtrykk av en moderne grøft. (Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet)

Spekulasjoner

– Vi kan sammenlikne med båtgraver – som er en skikk som har foregått samtidig med dødehus. Der har man tolket det som at båten skal hjelpe den døde på ferden til dødsrike, forklarer Sauvage.

– Kanskje ble den døde begravd i et hus fordi man har ønsket at han eller hun skal bli boende i gravhaugen?

Hvorfor vikingene på Vinjeøra ville at den døde skulle bo i gravhaugen – framfor å seile til dødsrike – kan vi bare spekulere i. Kanskje ønsket man at avdøde skulle bli igjen, for å verne om gården og familien.

I førkristen tid trodde man gjerne at den døde bodde i haugen. Haugbonden skulle stelles med, med gaver i form av mat og drikke. Var forfedrene i haugen fornøyd med oppvartingen kunne de hjelpe slekta med gode avlinger på åkeren, og god fruktbarhet til både dyra og familien. Dersom den døde fikk eget hus i haugen var det nok også større sjanse for at den døde holdt seg i haugen, og ikke vandret rundt og plaget folk.

Kunnskapsløft for vikingfeltet

Det er ytterst sjeldent at arkeologer får muligheter til å undersøke et helt gravfelt under ett, slik de nå gjør på Vinjeøra. Dette har knapt blitt gjort i Norge tidligere.

– Dette gir oss en unik mulighet til å lære mer om hvordan vikingene forholdt seg til sine døde. På dette gravfeltet har vi en stor variasjon i gravskikk – alt fra båtgraver og kistegraver til kremasjoner og dødehus. Dette spekteret blir det veldig interessant å utforske videre, forklarer Raymond Sauvage.

Utgravingene skal fortsette utover høsten og neste år, så det er mye igjen for arkeologene å undersøke. Sauvage sier det likevel ikke er tvil om at det de avdekker her er av stor betydning.

– Når vi får analysert alle funnene fra gravene vil det gi oss en dyp innsikt i samfunnet som fantes på gården som lå her i vikingtida. Det gir oss mulighet til å se sammenhenger som ellers ikke er synlig, sier Sauvage.

– Jeg tror det vi finner ut her vil gi et stort kunnskapsløft for hele vikingtidfeltet.

Se video om funnet:

(Video: Arkikon)

Fakta om arkeologi ved E39 Betna-Stormyra

  • De arkeologiske undersøkelsene langs E39 Betna-Stormyra er nå i gang, i forkant av en utbygging av E39 som vil gi 7 minutter kortere reisetid mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Prosjektet er en del av ferjefri og utbedret E39 mellom Kristiansand og Trondheim.
  • 12 områder graves ut i løpet av to år fordelt på 43810 m2, hvorav fem graves ut i 2019. Områdene omfatter tre steinalderområder, gravfelt fra yngre jernalder, bosetningsområder med kulturlag fra jernalder, dyrkingslag, rydningsrøyser, jernvinneanlegg og en hulveg.
  • Dette vil være et av de største prosjektene som har vært ved NTNU Vitenskapsmuseet med et budsjett på 46 millioner kroner. Arbeidene utføres på vegne av Statens Vegvesen som også betaler for prosjektet. På det meste vil 17 personer, fordelt på tre gravelag, jobbe på prosjektet i år, og noen færre til neste år.

(Fakta fra norark.no, Norsk arkeologi)

Powered by Labrador CMS