En gang rundt år 150 – 300 e.Kr. døde et menneske på stedet vi i dag kaller Gylland i Gauldalen, sør i Trøndelag. Etter at liket var brent, ble levningene lagt i en bronsekjele. Denne ble så dekket eller pakket inn i never, før den ble begravd under flere hundre kilo med stein.

Der ble den liggende – inntil i sommer, da arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet løftet på en steinhelle og nesten mistet pusten da de så hva som lå under.

– Vi hadde gått over med metalldetektor og visste derfor at det befant seg noe under en av steinhellene i gravrøysa.

Det forteller arkeolog Ellen Grav Ellingsen, som filmet med mobilen da hellen ble løftet vekk.

– Da jeg så hva som lå under ble jeg så skjelven på hendene at jeg nesten ikke klarte å filme. Dette er et funn du er heldig om du opplever én gang i løpet av karrieren som arkeolog!

Gravrøysen på Gylland er en av to som NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer undersøker på oppdrag fra Nye Veier, i forbindelse med bygging av ny E6 sør for Trondheim.

Forbeholdt det øvre sosiale sjikt

Kjelen fra Gylland hører til en type bronsekar som går under navnet østlandskjeler. Navnet har sammenheng med at mange kar av denne typen er funnet i graver på Østlandet.

Slike kjeler ble framstilt i Italia eller i de romerske provinsene i Rhin-området og kom til Skandinavia som et resultat av enten gaveutveksling eller handel. Karene er masseproduserte og muligens var de også ment for eksport til det skandinaviske området. I Skandinavia endte de gjerne opp som gravurner.

Selv om de ble masseprodusert, er dette et sjeldent funn.

– Vi må tilbake til 1960-tallet for å finne siste gang en slik bronsekjel ble funnet i Midt-Norge. På landsbasis kjenner vi til rundt 50 kar av denne typen, sier Merete Moe Henriksen, arkeolog og prosjektleder for utgravingen på Gylland.

Importvarer som bronsekar og glassbegre var forbeholdt samfunnets øvre sosiale sjikt. Funnet fra Gylland vitner derfor om makt og velstand i denne delen av Gauldalen i romertiden.

– Trolig har denne rikdommen vært knyttet til kontroll av ferdsel og nærhet til viktige utmarksressurser som myrmalm, som la grunnlaget for den omfattende jernproduksjonen i Trøndelag i romertid, forklarer Moe Henriksen.

Leiter etter gravgaver i kjelen

Kjelen var i nokså dårlig forfatning da den ble funnet. Trolig har trykket fra steinene bidratt til å klemme den sammen. Den har også vært velbrukt da den ble nedsatt i røysa, og spor etter reparasjoner er synlig flere steder.

– Kjelen undersøkes nå videre på konserveringslaboratoriet. Røntgen av kjelen viser at den ikke inneholder gjenstander av metall, forteller Moe Henriksen.

– Det kan likevel skjule seg gjenstander av organisk materiale som for eksempel kammer og nåler av bein i jordmassene i kjelen. I ukene som kommer, vil vi få svar på om den døde også fikk med seg andre gjenstander i grava.

Her kan du se mer om det spesielle funnet: Saken fortsetter under filmen.

Brukt som gravplass i flere hundre år

Gravrøysene på Gylland er store, og nylige dateringer viser at de har blitt brukt som gravplass i flere hundre år. Mens beinene i kjelen er datert til yngre romertid, cirka 150–300 e.Kr., er det gjort funn lenger ned som er betydelig eldre, cirka 490–360 f.Kr.

– Vi er ennå ikke kommet til bunns i gravrøysa, så det er mulig at vi vil gjøre funn som er enda eldre. Det vil i så fall være veldig interessant, for vi vet lite om gravskikk så langt tilbake i tid, forteller Merete Moe Henriksen.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Er utsmykningene på Urnes stavkirke egentlig hedenske?

Her ligger det hundretusener døde dyr

Skillingsvisene var Norges viktigste nyhetskanal