Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

– Siden 1960-årene har vi vært bekymret for overbefolkningen. Men nå er det flere steder slik at vi folk ikke får nok barn til å erstatte seg selv, påpeker forsker.(Illustrasjonsfoto: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)
– Siden 1960-årene har vi vært bekymret for overbefolkningen. Men nå er det flere steder slik at vi folk ikke får nok barn til å erstatte seg selv, påpeker forsker.(Illustrasjonsfoto: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)

Tror verdens befolkningstall kan synke snart

Bedre muligheter for kvinner gjør at overbefolkningen av kloden kanskje ikke blir så dramatisk som fryktet. Antallet mennesker vil antakelig synke om noen tiår.

Publisert

– Når kvinner får bedre utdannelse og tilgang til fødselskontroll, ønsker de seg ikke mange barn, påpeker professor Chris Murray, leder for Institute for Health Metrics and Evaluation (IMHE) i USA.

Murray var i Trondheim i forbindelse med NTNUs musikk- og vitenskapsfestival The Big Challenge for å snakke om Global Burden of Disease (GBD), verdens største helseundersøkelse. Denne ledes av Murray, og tar for seg hvilke faktorer som gjør at folk verden over blir syke og dør.

Noen av funnene kan ha store konsekvenser for utviklingen på jorda. For færre mennesker kan være svært gode nyheter for kloden vår.

Lave fødselsrater

FN holder fremdeles fast ved at antallet mennesker vil nå 11 milliarder i år 2100, men dette er slett ikke sikkert, mener den verdenskjente professoren.

– Siden 1960-årene har vi vært bekymret for overbefolkningen. Men nå er det flere steder slik at folk ikke får nok barn til å erstatte seg selv, påpeker Murray.

I klartekst betyr det at befolkningen går ned. Fødselsratene går altså nedover i flere land på kloden. For at befolkningen skal holde seg noenlunde stabil, må hver kvinne i gjennomsnitt føde noe over to barn. I rundt halvparten er klodens land og territorier er nå fødselsraten under dette. I Singapore og Taiwan er den for eksempel helt nede i 1,2.

– Når kvinner får bedre utdannelse og tilgang til fødselskontroll, ønsker de seg ikke mange barn, påpeker professor Chris Murray. (Foto: Thor Nielsen, NTNU)
– Når kvinner får bedre utdannelse og tilgang til fødselskontroll, ønsker de seg ikke mange barn, påpeker professor Chris Murray. (Foto: Thor Nielsen, NTNU)

– Vi er den eneste arten som noen gang har gått inn for å bli færre, påpeker Murray.

Kvinnene avgjør

Årsakene er så klart sammensatte, men kvinnenes økte utdannelse og muligheter er tilsynelatende ikke til å komme utenom.

I Kina ble ettbarnspolitikken opphevet for ikke lenge siden.

– Da så vi en liten topp i fødselsraten rett etterpå, men nå går den nedover igjen, påpeker professor Murray.

En del kvinner som hadde tenkt på å få barn eller flere barn benyttet nok sjansen like etter frislippet. Men deretter har det altså stabilisert seg lavere igjen.

Flere barn overlever

En annen viktig faktor bak lavere fødselsrater er at en langt større andel av barna overlever enn før. I 1950 døde flere barn under fem år enn i noen annen gruppe av befolkningen. Nå er folk over 65 år den største gruppen.

– Det er ikke lenger så nødvendig å få flere barn for å være sikker på at de vokse opp, påpeker professor Murray.

Selv om gjennomsnittlig levealder også går opp, gjør de lavere fødselsratene flere steder at det totale antallet mennesker uansett kan gå ned. Dette er den mest sannsynlige utviklingen, ifølge IMHE.

Kan innskrenke kvinners rettigheter

Ett mulig problem i fremtiden er at myndighetene i ikke-demokratiske land som vil at befolkningen skal gå opp kan ta i bruk drastiske metoder om oppmuntring ikke er nok. De kan prøve å øke fødselsratene ved å innskrenke kvinners rett til selvbestemmelse. Dette må vi være oppmerksomme på, mener Murray.

For noen tiår siden gjorde Romania for eksempel abort forbudt mer eller mindre over natten. Noe tilsvarende skjedde i Sovjetunionen.

En omfattende artikkel om utviklingen i verdens befolkning er ventet i høst. Denne vil gå i dybden for hvert enkelt land.

Finner store ulikheter

Verden over finner vi store ulikheter innenfor helse, også innenfor land. Sosial status er med på å bestemme ikke bare hvor lenge du lever, men også hva slags sykdomstilstander du utsettes for, ifølge tidligere funn fra helseundersøkelsen ledet av Murray.

Undersøkelsen viser at etter hvert som levestandarden går opp for en stadig større andel av befolkningen, lever folk rett nok jevnt over lenger, men flere utsettes også for livsstilsproblemer som høyere BMI og høyt blodtrykk.

Kartleggingen av verdens helse begynte i 1991 da Verdensbanken oppdaget at det ikke fantes gode tall for hva folk døde av verden over. Murray var med allerede da de første resultatene ble presentert i 1996 og 1997. Senere er undersøkelsen utvidet til også å omfatte ikke-dødelige sykdommer. I dag er 195 land og territorier med. 84 mulige risikofaktorer kobles opp mot 359 sykdomstilstander.

Artikkelen er oppdatert 20.06.19.