I slutten av juni åpnet den nyoppussede Rådhusgaten i Tønsberg sentrum. Gata har vært både et arkeologisk utgravningsfelt og en byggeplass siden i fjor sommer. 

Utgravningene har blitt gjort i forbindelse med gjennomføring av plan for overvanns- og avfallshåndtering.

Middelalderens infrastruktur undersøkt

Rådhusgaten ligger midt i indrefileten av Tønsberg middelalderby. Det er tykkere kulturlag og flere funn her enn andre steder i byen. Under utgravningene støtte arkeologene på gatas eldste infrastruktur i form av gater og bebyggelse helt tilbake til 1000-tallet.

Minst 16 ulike bygninger har blitt avdekket i Rådhusgaten. Som oftest er det kun fundamenter i form av stein- eller stabberekker, de nederste veggstokkene eller rester av gulvkonstruksjonen som er bevart.

Flere bygninger lå over hverandre på samme sted, så eiendomsgrensene må ha vært etablert tidlig. Mellom bygningene fant arkeologene passasjer. Mange av gjenstandene som ble funnet, kom nettopp fra disse passasjene.

Det har blitt tatt mange prøver som kan datere de ulike bygningene i Rådhusgaten. Disse gjøres nå klare til å sendes til analyse på laboratorier i utlandet. Resultatene er ventet til høsten. 

– Når vi sammenligner med andre undersøkelser i området og de funnene vi har gjort her, regner vi med å få dateringer som ligger i tidsrommet 1000-tallet til 1400-tallet, sier Gunhild Høvik Hansen. Hun er utgravningsleder for undersøkelsen i Rådhusgaten.

Problemene med overvann i middelalderen ble håndtert med dreneringsrør av tre. Disse er vanlige å finne under utgravninger i middelalderbyene. Utgravningsfeltene i Rådhusgaten var imidlertid svært smale, og ingen slike rør ble funnet under denne undersøkelsen. 

Fortidens søppel er arkeologenes skatter 

Avfallshåndteringen i middelalderen var mer lemfeldig enn det nye systemet gata kan smykke seg med i dag. Det meste ble kastet i hauger utenfor husene eller ut i sjøen.

Fortidens søppel har stor nytteverdi for arkeologene i dag. Det kan fortelle mye om hva folk spiste, hva slags helse de hadde, om håndverk og teknologi.

I utgravninger i middelalderbyer, slik som i Tønsberg, finner arkeologene tykke og lufttette lag med godt bevart organisk materiale. Søppelet er en god blanding av slakteavfall, dyremøkk, ødelagte gjenstander, sko og rester etter håndverksproduksjon. 

I en av avfallshaugene fra midten av Rådhusgaten ble det funnet en 25 centimeter lang tilskåret trebit. Den så ikke veldig spesiell ut, men det skulle vise seg at trebiten bar på en overraskelse. 

Da arkeolog Gorm Seljeseth vasket trebiten inne på kontoret, oppdaget han at det var risset inn noen fine linjer i treet. De innrissede strekene var tydelig baugen og stevnen til to skip.

– Dette er et kjempespennende funn. Vi merket at noe var risset på trestykket da de samlet det inn, men at det var noe så uvanlig som dette, hadde vi ikke sett for oss. 

– Når vi samler inn funn i felt, er de skitne og fulle av jord. Derfor er det først når vi får vasket og studert gjenstandene inne på kontoret, at vi oppdager detaljene, sier Høvik Hansen.

Linjene er veldig tynne, og det er ikke lett å se forskjell på de opprissede strekene og selve trestrukturen, spesielt ikke der de går i samme retning. Vibeke Bischoff fra Vikingskipsmuseet i Danmark har bidratt med tolkning og opptegning av skipene.

Sjeldent funn

På 1970-tallet ble det funnet en bygningsdel med innrisset skip i Tønsberg. Den viser et helt skip med mast. Den ble funnet i en bygning fra 1200-tallet. Pinnen med skipsristningen fra Rådhusgaten ble funnet mellom to bygninger. Det er ikke usannsynlig at denne også kan dateres til 1200-tallet. 

I flere norske stavkirker finnes det graffiti i form av innrissede skipsdeler på tømmer som kan dateres helt tilbake til 1100- og 1200-tallet. Ofte er kun kjøl og stevn avbildet, slik som på denne trebiten.

Men det finnes ikke så mange paralleller til denne typen skipsristning på løse gjenstander. 

– Så vidt vi har kunnet finne ut er det i tillegg til de to fra Tønsberg, funnet innrissede skipsstevner fra Osebergfunnet, på et keltisk relikvieskrin, en vevskje i bein fra Lyngdal, en vindfløy fra Tingelstad og en planke fra Viborg i Danmark. Så dette er ikke noe man finner veldig ofte, sier Høvik Hansen.

En vindfløy er dekorative og ofte forgylte plater som skulle vise vindretningen.

Parallell fra Bryggen i Bergen 

Den største og trolig mest kjente parallellen er en splittet einerkvist funnet på Bryggen i Bergen i 1995. Den har til gjengjeld innrissinger som forestiller det man tror er Håkon Håkonssons skipsflåte med 48 skip på en rekke. 

Skipene er detaljert fremstilt med dragehoder, vindfløyer, faner, bordgangsforløp og stevnkonstruksjoner. De overlapper hverandre og minsker i størrelse fra venstre mot høyre. Risseren har hatt god forståelse av perspektiv lenge før dette var vanlig å bruke i kunsten. 

På motsatt side av pinnen er et enkelt skip med dragehode, tre stevner og runeinnskriften «Her farer den havdjerve» risset inn. 

Runepinnen er datert til 1250–1300. 

Viser detaljer fra skipsteknologi 

De skipsteknologiske detaljene vi kan lese i avbildningen fra Bergen er få, men tydelige. Stevnen er alle av den samme jevne og kurvede typen. Man kan likevel skille på de ulike stevntoppene. 

To av de største stevnene er korte, kraftige og dekorert med dyrehoder. De andre store stevnene er lange, slanke og flate på toppen. Flere av disse er toppet med vindfløyer.

Det største skipet er utstyrt både med vindfløy og vimpel. De minste, og kanskje også mindre viktige skipene, har helt enkle og spisse stevner uten dekorasjon.

Dyrehodene og vindfløyene, i kombinasjon med den høye, slanke stevnprofilen, antyder at de skal forestille langskip. 

På motsatt side av innrissingen av flåten ses et fartøy avbildet fra siden. Dette fartøyet er av en helt annen type enn de andre i flåten. De ti årehullene viser at det er snakk om et roskip. Et overdimensjonert sideror sitter i akterenden, og både forstevn og akterstevn er vist med overdrevent store dekorasjoner. Et dyrehode pryder forstevnen, mens motivet i akterenden er vanskeligere å få grep om. Skipet har verken mast eller seil. 

Øyenvitneskildringer? 

Runepinnen fra Bergen kan godt være en øyenvitneskildring av en spesiell historisk hendelse. Håkon Håkonsson var konge i Norge fra år 1217–1263 og byggherren bak Håkonshallen i Bergen. Han var sannsynligvis til stede med hele sin skipsflåte mer enn én gang.

I Snorre Sturlasons Heimskringla beskrives det hvordan han reiste til Skottland med en svær flåte i 1263. Det var samme året som han døde: 

«Til denne færd hadde kong Haakon i Bergen latt bygge et stort skib, som han vilde ha til utfærdsskib. Det var paa 37 rum og stort i forhold dertil og bygget bare av ek. Det hadde gilde drakehoder, som alle var guldlagt; likesaa var svirerne. Han hadde ogsaa mange andre store og vel rustede skibe. Om vaaren hadde kong Haakon sendt Jon Langlivssøn og Heinrek Skot vester over havet for at faa lodser. De fór til Suderøene og fortalte kong Duggal, at hæren var ventendes østenfra. Det gik det ord, at skotterne vilde herje paa øene om sommeren. Men kong Duggal satte ut det rygte, at det var kommet 40 skibe fra Norge, og da holdt skotterne sig i ro.»

«Tre nætter før seljemændenes messe seilte kong Haakon med hele hæren ut i Solundarhavet. Han hadde da været konge i Norge i 46 vintrer. Det var da god bør og fagert veir, og flaaten var storgild at se paa.» 

Kan ha tatt turen innom Tønsberg

Håkon Håkonssons saga er regnet som en av de mer sikre kongesagaene. Den ble skrevet i årene rett etter Håkons død. De 40 skipene som er beskrevet i sagaen, er ikke langt unna de 48 som er avbildet på runepinnen. 

Og kan det svære skipet som Håkon Håkonsson lot bygge av eik, være det samme som roskipet med dragehode? 

Det er fristende å se for seg at det kan ha en sammenheng, og at kunstneren var et tidsvitne til denne historiske begivenheten.

– De to skipene på vår trebit fra Tønsberg ligner unektelig de store stevnene som er avbildet både med og uten vindfløyer på pinnen fra Bryggen. Om vi ser for oss at de største skipene på runepinnen også er de viktigste i flåten, har vi kanskje også et øyeblikksbilde av et betydningsfullt besøk til Tunsberghus? sier Høvik Hansen. 

Håkon Håkonsson rustet opp borganlegget på Slottsfjellet og satt i gang større byggearbeider i Oslo. Han hadde mange muligheter til å ta turen innom Tønsberg i løpet av de 46 årene han var konge i Norge. Det ville kanskje ikke vært så rart om noen ville minnes et slik besøk med et «bilde».

Utgravningene i Rådhusgaten er over, men etterarbeidet har nettopp begynt.

– Det er nå de virkelig interessante oppdagelsene kan komme, sier hun. 

(Artikkelen er oppdatert 23.10.2023 kl. 14:20)

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

• 

  Nå vet forskerne både når og hvem som bygget middelalderkirken Fløan kapell

• 

  Ifølge Sverres saga ble en mann i år 1197 kastet i en brønn for å forgifte vannet. Forskerne kan nå avsløre mer om hvem han var

• 

  Slik fant arkeologene «den forsvunne» Hamarkaupangen

• 

  Her kan du se hva arkeologene har funnet med georadar i ditt nabolag

• 

  Arkeologer fant dyrefigur fra vikingtid på Island

• 

  Snart kan du gå i Oslos paradegate fra middelalderen – på et annet sted enn der man først trodde

Les flere saker fra NIKU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER