Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.
Ny oppdagelse ved Norges første kjente helgensted, Selja ved Stadlandet: I ruinen til St. Sunnivakirken på øya har det blitt påvist rester etter en eldre kirke med angelsaksiske trekk.(Foto Regin Meyer, NIKU)
Ukjent steinkirke avdekket i ruin: Dette kan være en av Norges aller første murte steinbygninger
Ferske undersøkelser har påvist restene av en eldre steinkirke i ruinen til St. Sunnivakirken på Selja.
Bygningen har murverk og trekk som er karakteristisk for angelsaksisk byggetradisjon.
Hva skjer når arkeologen vender blikket opp fra bakken og mot middelalderske murer? På Selja spores en av våre eldste steinkirker mellom en martyrhule og et benediktinerkloster.
Pilgrimskomplekset på Selja
Selja i Stad kommune har en spesiell posisjon i norsk historie og øya byr på en meget interessant arkeologisk lokalitet på dens vestside. Der kan man oppleve landskap og ruiner som formidler betydningen i middelalderen.
Her ligger restene av en bispekirke, et kloster, et terrasseanlegg i fjellsiden og en pilegrimskirke. Bak dette igjen ligger en hule med et hellerkapell hvor St Sunniva og Seljemennene angivelig skal ha lidd martyrdøden.
«Sunnivahulen» er selve utgangspunktet for Selja som helligsted. Skriftlige kilder forteller at Olav Tryggvasson fant helgenlevninger der i 996 og reiste en kirke. Olav Haraldsson skal angivelig ha stiftet Seljumannamessen i 1024, og Olav Kyrre etablerte Vestlandets første bispesete på øya (ca.1068).
Ruinene på Selja.(Dronefoto: Stad kommune. Tekst på foto: Regin Meyer, NIKU)
Med tiden vokste St Sunnivas betydning som helgen regionalt og i Norden. I 1170 ble hennes levninger flyttet til Kristkirken i Bergen hvor hun ble byens skytshelgen.
Konserveringsarbeider førte til oppdagelse
I dag konserveres ruinen etter Sunnivakirken, og i forbindelse med konserveringen har det blitt gjennomført undersøkelse av murverket som er preget av tidligere restaureringer.
Arbeidet er et samarbeid mellom NIKU og Bakken & Magnussen Restaureringsverkstad, på oppdrag for Stad kommune.
– Disse oppdagelsene understreker viktigheten av bygningsarkeologi som en integrert del av konservering på eldre bygninger for å kunne identifisere og sikre et verdifullt kildemateriale, sier Regin Meyer, forsker og arkeolog fra NIKU.
Meyer skriver hvordan en ukjent bygning har blitt påvist i ruinen. Mens Sunnivakirken tidligere har blitt datert samtidig med Bispekirkens oppførelse (fra 1068/70-) med utgangspunkt i det flotte kvadermurverket, viser en annen type murverk og håndverkspor at det har eksistert en steinkirke på stedet før dette.
Klosteret på Selja ble gradvis utbygd og endret i løpet av 1100- og 1200-tallet.(Foto: Dag-Øyvind Solem Engtrø, NIKU)
Legenden om Sankt Sunniva
Ifølge legenden ble Sunniva født på midten av 900-tallet som datter av en irsk, kristen konge. For å unngå å bli giftet bort til en hedning, forlot hun landet sammen med et lite reisefølge fordelt på tre skip som fulgte havstrømmene mot nord, uten årer eller segl.
Etter en storm strandet Sunnivas skip på Selja. De lokale var ukristne, og trodde reisefølget stjal sauer. Sunniva og hennes følge gjemte seg i en hule for ikke å bli tatt av Håkon Jarl og hæren hans, og steiner raste ned foran hulen og sendte deres sjeler til himmelen.
Etter at en lyssøyle viste seg på stranden, ble den velsignede jomfru og martyr Sunnivas legeme funnet hel og uskadd blant restene av hennes følgesvenner.
Kilde: Store norske leksikon
Må ha vært viet til Seljemennene
Den eldre kirken var mindre, men ble utvidet til ruinen man ser i dag.
Bygningen må ansees som en av de første murte steinbygningene i landet – og kanskje den første steinkirken.
I restene av kirken har det blitt funnet konstruksjonstrekk som er karakteristisk for den angelsaksiske byggetradisjonen.
Gammel plantegning fra 1868. I midten sees Sunnivakirken (E), til venstre står terrasseanlegget og til høyre leder trappen opp til hellerkapellet og hulen. Orientert mot nord.(Plantegning: Otto Krefting, 1868)
Oppdagelsene tolkes innen konteksten av nordsjøforbindelser samt kongelig etablering og utvikling av det kristne helligstedet.
Annonse
Kan steinkirkens opprinnelse følges tilbake til Olav Tryggvassons og Olav Haraldssons erfaringer i det angelsaksiske England?
– Med hensyn til alder så må denne svært gamle kirken ha vært viet til Seljemennene. Deres opprinnelse er ukjent, men ansees å være vår tidligste kjente helgenkult. Det er derfor flott å kunne presentere resultatene 1000 år etter den angivelige etableringen av Seljumannamessen 1024 – 2024, sier arkeologen, og minner om at det er viktig å ikke bare stirre ned i bakken.
