DNA-tester er det beste når du for eksempel har en beinbit eller celleprøve og lurer på hva slags levende vesen dette kommer fra. Men sånne tester er ofte både kostbare og tar tid.

– Et raskt og billig alternativ er å analysere proteiner, sier professor James H. Barrett fra Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Alle levende vesener inneholder proteiner. Disse er såpass ulike fra art til art at analysen kan gi et slags svar, og det i løpet av sekunder. 

Men disse prøvene er ikke alltid presise nok. Det vil Barrett og kolleger gjøre noe med.

Proteiner fungerer dårlig på blandinger og noen arter

– Proteinanalyse kan fungere godt når vi har en organisk prøve. Men den mest brukte metoden, kalt ZooMS, eller zooarchaeology by mass spectrometry, kan ikke skille mellom alle arter. De er heller ikke gode nok når prøven kommer fra en blanding av ulike arter, sier Barrett.

Hans forskergruppe har sett mye på hvaler. Her kan ikke proteinanalyse skille mellom nærstående arter. Den klarer for eksempel ikke å vise skille mellom den sterkt truede nordkaperen og den langt mer utbredte grønlandshvalen.

Da blir nytten begrenset om du har en vevsprøve fra et dyr og ikke aner om det er den sjeldne eller den mer trygge arten denne prøven kommer fra.

Barrett og kolleger undersøker blant annet hvordan jakt på ulike arter har påvirket disse gjennom historien. Da analyserer de museumsprøver fra store deler av verden.

Gamle prøver kan også være forurenset, for eksempel av lim som ofte ble brukt når prøver ble samlet inn. Dette limet kan være laget av dyr som bidrar med sitt eget protein.

Stort potensial om metodene blir bedre

– I PReciSe-prosjektet vil vi utvikle en metode for proteinanalyse som er rask, billig, presis og pålitelig. Vi må også kunne bruke den på prøver av ulik størrelse, sier Barrett.

Potensialet for proteinanalyse er nemlig mye større om metoden bare blir bedre. 

Da kan proteinprøver bli mer utbredt innenfor både arkeologi, økologi, konserveringsarbeid, rettsmedisin og når vi lurer på hvilke ingredienser som faktisk finnes i maten vår.

Felleskjøpet Fôrutvikling på laget

At vi også vil kunne analysere mat, gjør at Felleskjøpet Fôrutvikling er med på laget.

Målet med prosjektet er dermed tredelt:

1. Utvikle en metode for å identifisere arter, og spesielt hvaler, presist og raskt ved hjelp av proteinanalyse.
2. Å identifisere forurenset materiale, som for eksempel der lim er brukt.
3. Å finne ut hvilke arter som finnes i dyrefôr.

– Vi er mest interessert i å finne presise og enkle måter som i framtiden kan bidra til at vi får sirkulær fôrproduksjon, sier daglig leder Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling.

De trenger metoder for å sikre at det ikke er forurensning av slakteavfall mellom ulike arter, som gris, fjørfe og drøvtyggere. Bruk at kjøttbeinmjøl i fôr krever at de ikke krysser artsbarrierer.

Prosjektet er altså et samarbeid mellom museet og Felleskjøpet, i tillegg til Nasjonallaboratoriene for datering ved museet og Fakultet for medisin og helsevitenskap ved MR Core Facility og Promec.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  VM på ski: Folkefest er bra, men trenger det å koste så mye?

• 

  Nå skal forskere lage verdens raskeste ski

• 

  Hvordan kan KI påvirke stortingsvalget 2025?

• 

  Det forskerne trodde var søppel i cellene kan hjelpe oss å forstå fugleinfluensa

• 

  Menn er mer lidenskapelige. Men kvinner har større pågangsmot

• 

  Satellitten flyr 7,5 kilometer i sekundet og ser skumle alger fra verdensrommet

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER