Folket som bodde i Chachapoyas laget disse sarkofagene i Karajía i Peru for mange hundre år siden. Stammer innbyggerne i området i dag fra dem? (Foto: Chiara Barbieri)
Folket som bodde i Chachapoyas laget disse sarkofagene i Karajía i Peru for mange hundre år siden. Stammer innbyggerne i området i dag fra dem? (Foto: Chiara Barbieri)

Sto imot maktfolket inkaene

En urbefolkning i Peru overlevde trolig invasjonen fra inkaene for 600 år siden. Forskerne finner noe som kan være genetiske spor etter dem hos dagens befolkning.

Publisert

Det var ikke bare spanjolene som invaderte det som i dag er Peru.

Før de kom rundt år 1530, var inkaene herrefolket. De bygde den berømte byen i fjellene, Machu Picchu.

Det bodde allerede flere folkegrupper i de skogkledde delene av Andesfjellene nord i landet da inkaene tok makten på slutten av 1400-tallet.

Chachapoyas-folket, kalt «skyenes krigere», ville ikke gi seg uten kamp.

Selv fortalte urfolket inkaene seinere til spanske koloniherrer at de hadde tvangsflyttet denne gjenstridige befolkningen til andre deler av inkariket.

Men det kan se ut til at dette ikke stemmer.

Chachapoyas-folket bygde fortet Kuelap 3000 meter over havet, før inkaene dannet sin kjente by Machu Picchu i fjellene sør i Peru. Fortet blir kalt det nordlige svaret på Machu Picchu. (Foto: Chiara Barbieri)
Chachapoyas-folket bygde fortet Kuelap 3000 meter over havet, før inkaene dannet sin kjente by Machu Picchu i fjellene sør i Peru. Fortet blir kalt det nordlige svaret på Machu Picchu. (Foto: Chiara Barbieri)

Overrasket forskerne

For peruanske og tyske forskere gjenfinner det som kan være genene deres i det samme området i dag.

De som bor der nå, har i hvert fall en veldig særegen genetisk profil sammenlignet med folk sør i Peru, i Bolivia og i Ecuador. Det kan tyde på at folket har holdt til i Chachapoyas i nord hele tida, selv om skikkene og språket deres har forsvunnet for lenge siden.

Forskerne tok utgangspunkt i de få nålevende innbyggerne i dette området som snakker inkaenes språk, quechua. De samlet spyttprøver fra 114 personer og analyserte DNAet deres. Så sammenlignet de med prøver fra andre personer som forskere tidligere hadde tatt i den større regionen.

Resultatet overrasket dem. For om inkaene hadde flyttet Chachapoyas-folket rundt, burde de ha blandet seg med andre som snakker dette språket.

Men genene til de som bor der nå, skiller dem altså fra øvrige innbyggere i regionen.

Dermed kan det se ut til at inkaene har tatt med språket sitt til dette folket, men at det ble med det. Den opprørske lokalbefolkningen rikket seg ikke, og fortsatte å bo på den samme plassen:

Ingen skriftlige kilder

– Det har lenge vært fokus på inkaene, ofte på bekostning av alt annet arkeologisk materiale fra Peru og mangfoldet i vår språklige og genetiske arv. Disse funnene minner oss på at Peru ikke bare er Machu Picchu, og at urfolket ikke bare var inkaene, sier Jairo Valqui ved universitetet Universidad Nacional Mayor de San Marcos i Lima, Peru i en pressemelding fra Max Planck-instituttet i München, Tyskland.

Han er en av forskerne bak studien og selv fra området der inkaene møtte motstand.

Det finnes ingen skriftlige kilder fra urfolket som levde i Andesfjellene på 1400-tallet.

Vi må stole på de gamle inkaenes muntlige versjon, som i sin tur ble skrevet ned av spanjolene nesten hundre år seinere.

Derfor er det vanskelig å vite hva som egentlig skjedde. Men noen hint finnes altså i kroppene til de som kan være etterkommere.

Folkegruppene har etterlatt seg mye keramikk og andre ting funnet under arkeologiske utgravinger, så her er det muligheter for forskere som vil sammenligne med DNA fra fortida.

Referanse:

Chiara Barbieri mfl: Enclaves of genetic diversity resisted Inca impacts on population history. Scientific Reports nr. 7, online 12. desember 2017. Doi: 10.1038/s41598-017-17728-w.