Påskeøya har lokket fram undring og spørsmål opp igjennom tidene. Hvem var de første til å bosette seg der? Hvordan levde menneskene?

Nå har forskere undersøkt DNA fra knokler som ble gravd frem på øya i 1986. Skjelettene ble funnet i Anakena. Området ligger nord på øya, og forskerne skriver at de ville finne ut om det fantes DNA som stammet fra søramerikansk urbefolkning hos menneskene som holdt til her.

– Påskeøya er veldig liten og Anakena en av de få strendene som passer for å legge til båter. Det betyr at oversjøisk kontakt kan ha vært sannsynlig på dette stedet, skriver forskerne i den nye studien sin.

De studerte DNA fra ribbein fra fem ulike mennesker. Tre av dem levde før nederlenderen Jacob Roggeveen «oppdaget» øya i 1722, og to av dem levde etter dette.

Ingen av prøvene fra de eldre skjelettene viste tegn til søramerikansk avstamning. Forskerne mener dette taler imot teorien om at den polynesiske befolkningen på øya skal ha levd sammen med en urbefolkning fra fastlandet.

Hvem kom først?

Den bitte lille, trekantede Påskeøya ligger midt i det enorme Stillehavet, og mange har lurt på hvordan folk først kom seg hit. og hvem som kom først. Thor Heyerdahl gjorde en ekspedisjon til øya på 1950-tallet og var overbevist om at Påskeøya opprinnelig ble befolket av søramerikanske indianere.

Han trakk fram likhetene mellom de digre, mystiske moai-statuene og pre-inka statuer som finnes i Bolivia. Med Kon-Tiki-ekspedisjonen viste han også at det var mulig å seile fra Peru til stillehavsøyene på en balsaflåte.

• Les også: Gener fra amerikanske indianere funnet på Påskeøya

Men genetiske undersøkelser har vist at Heyerdal tok feil. Det er nå bred enighet om at Påskeøya først ble befolket av mennesker med polynesisk opprinnelse rundt 1200 e.kr.

Likevel ligger Påskeøya nærmere Sør-Amerika enn de andre øyene i det polynesiske triangelet. Mange forskere har også funnet genetiske spor som tyder på at amerikanske urfolk kom seg til den svært isolerte øya før europeerne.

Tidlig kontakt med Sør-Amerika

Professor Erik Thorsby, som selv har forsket på genmateriale fra beboere på Påskeøya, rapanuier, sier at den nye studien av skjelettene er interessant, men at man ikke kan si noe sikkert ut fra det som kommer frem.

– Man skal være veldig forsiktig med å konkludere ut ifra denne studien, da den kun er basert på funnene fra fem individer og DNA-et lot seg ikke undersøke fullstendig.

• Les også: Søtpoteten fulgte Kon-Tikis kurs

I 2014 samarbeidet forskere fra Universitetet i Oslo og Københavns Universitet om å analysere DNA fra 27 folk fra Påskeøya. Forskningen baserte seg på blodprøver som Thorsby hadde tatt i 1971. I denne studien fant forskerne ut at mesteparten av DNA-et var av typisk polynesisk type, men også at seks prosent var arvemateriale som er typisk for søramerikanske urfolk.

Thorsby mener man med ganske stor sikkerhet kan si at det typisk søramerikanske arvematerialetet stammer fra før europeerne tok seg til Påskeøya.

– Vi kunne estimere at dette DNA-et må ha kommet til Påskeøya for rundt 19-23 generasjoner siden, det vil si rundt år 1340.

Dette er i så fall ikke så lenge etter at de første polynesierne tok seg til øya på 1200-tallet. Men Thorsby er enig i at deres funn må bekreftes i undersøkelser av genmateriale fra gamle skjeletter fra øya.

Trenger mer materiale

Det finnes også andre tegn på at det har vært tidlig kontakt mellom Sør-Amerika og Påskeøya, som i sin tid gjorde at Thor Heyerdahl var overbevist om at noen fra en amerikansk urbefolkning hadde seilt til øya. For eksempel ble det dyrket søtpotet på øya lenge før europeerne ankom, en plante som kommer fra Sør-Amerika.

En mulighet er at det ikke var søramerikanske indianerne som seilte til Påskeøya, men motsatt: At noen polynesere seilte til den søramerikanske kysten, men returnerte med mennesker og planter til øya.

• Les også: Kan ha seilt som Kon-Tiki

Thorsby mener at man fortsatt trenger mer forskning på området.

– Våre studier viste spor etter søramerikansk avstamming i bare seks prosent av DNA fra Påskeøya. Altså kan det bare ha vært noen få fra urbefolkningen på fastlandet som har blandet seg med den polynesiske befolkningen på Påskeøya. Deres arvestoff kan lett bli oversett når DNA fra bare fem individer er undersøkt.

–Vil det være mulig å få vite svaret en gang?

– Ja, mener Erik Thorsby.

– Det finnes nok av skjelettmateriale på øya til å kunne fremstille DNA fra mange forskjellige individer. Problemet er å få de nødvendige tillatelsene. Lokalbefolkningen har blitt skeptisk til at utenlandske forskere tar benfragmenter av deres forfedre. Det jobbes med å få på plass de nødvendige tillatelser, men det har hittil vært vanskelig.

Referanser: 

Fehren-Schmitz m.fl:  Genetic ancestry of Rapanui before and after European contact, Current Biology 27: 23. October; 2017

Moreno-Mayar m.fl: Genome-wide ancestry patterns in Rapanui suggest pre-European admixture with Native Americans. Current Biology 24: 2518-2525; 2014 

Thorsby. Genetic evidence for a contribution of Native Americans to the early settlement of Rapa Nui. Front. Biol Evol. 4: 118; 2016