Én gruppe mennesker vandret inn fra Asia, stoppet en stund i nord og delte seg i flere grupper på det amerikanske kontinentet, slik dette kartet viser. De er opphavet til urbefolkningen i Amerika, tror forskerne bak en studie i tidsskriftet Science. Forskere som skriver i Nature er uenige. De mener at to grupper kom over sundet og spredte seg uavhengig av hverandre. (Illustrasjon: Raghavan et al., Science 2015)
Nye amerikanske forfedre oppdaget?
DNA fra en hittil ukjent gruppe innvandrere fra Asia kan forandre historien om de første menneskene i Amerika. Men forskerne er ikke enige om når de kom dit.
To grupper genforskere har funnet det samme uavhengig av hverandre: En ny forbindelse mellom amerikanere og asiatere.
Det er allerede kjent at de første amerikanerne vandret fra Asia til Amerika for tusenvis av år siden, over landområdet som i dag er Beringstredet. Men mye ved disse menneskene er fortsatt et mysterium.
Nå kan analyser av genene til fortidas og dagens befolkning i Amerika og Asia kaste nytt lys over historien.
To grupper forfedre …
Begge forskergruppene har funnet noe overraskende: Deler av dagens urbefolkning i Sør-Amerika deler DNA med urfolk i Australia og Melanesia, øygruppa i Stillehavet nord for Australia som omfatter blant annet Papua Ny-Guinea.
Det har vært antatt at all urbefolkning på det amerikanske kontinentet stammer fra én gruppe som kom over sundet fra Asia.
Men dette nye funnet gir hint om at det kan ha vært to ulike grupper forfedre.
Det mener forskerne som presenterer sine funn i tidsskriftet Nature. De har funnet spor etter den australsk-asiatiske DNA-miksen hos dagens urbefolkning i Amazonas i Brasil.
DNA-et hos urbefolkningen i Australia og Brasil er ikke så likt at vandringen fra Asia til Amerika har skjedd i nærmeste fortid.
Mellomleddet er trolig en utdødd gruppe mennesker. Forskerne kaller dem Befolkning Y, etter ypukuéra. Det betyr «forfedre» på tupi-språket som snakkes i Amazonas.
Forskerne fra USA og Brasil hevder at to grupper kom parallelt, for mer enn 15 000 år siden.
Siden forskerne ikke finner disse genene i like stor grad hos den nordamerikanske urbefolkningen, skal det tilsi at gruppa har dratt sørover, og blitt fortrengt av den andre gruppa innvandrere i nord.
…eller én gruppe forfedre
Den andre forskergruppa, som skriver i tidsskriftet Science, tror derimot ikke at det var to grupper som kom for så lenge siden.
Tvert imot tyder analysene de har gjort på at det var én gruppe som spredte seg videre nedover kontinentet.
Denne internasjonale forskergruppa har blant annet flere danske og svenske forskere med på laget.
De tror at urbefolkningens forfedre kom til Bering-området for rundt 23 000 år siden og holdt seg der i inntil 8000 år, før de befolket det amerikanske kontinentet. For rundt 13 000 år siden delte folket seg i grupper i Nord- og Sør-Amerika.
Det nyoppdagete australsk-asiatiske innslaget forklarer de med folk som har kommet seinere, for mindre enn 9000 år siden.
De fant nemlig disse genene hos urbefolkning utenfor kysten av Alaska, og mener at DNAet spredte seg til andre folkegrupper i Amerika på et langt seinere tidspunkt i historien.
Folkene med disse genene vandret ikke nødvendigvis selv nedover, DNA-et kan ha reist ved at ulike folkegrupper fikk barn sammen, forklarer forskerne til nyhetsmagasinet til Science. Til slutt endte genene altså i Amazonas.
– Mest spennende på lenge
Uansett uenighet tilbakeviser begge studiene teorien om at innflytelsen fra Stillehavet er av nyere dato.
Forsker Jennifer Raff ved University of Texas, som ikke har vært med på noen av studiene, er begeistret over det uventede DNA-funnet.
– Det er ærlig talt et av de mest spennende resultatene vi har sett på en stund, sier hun til Natures nyhetstjeneste.
Hun synes Nature-studien har mest for seg. De første amerikanerne er nok mer mangfoldige enn vi har trodd.
En annen forsker, John Hawks fra University of Wisconsin-Madison, mener imidlertid at Science-studien er mer plausibel fordi den har undersøkt en større mengde DNA-materiale fra fortidsmennesker, skriver den amerikanske avisa LA Times.
Få levninger å ta av
De to forskergruppene lander muligens på lignende konklusjoner etter hvert. Det er lite fortidsmateriale å ta av, så analysene er foreløpig usikre.
Så hodebryet tar nok ikke slutt med det første. Nå må det forskes mer for å finne ut hvilken av de to teoriene som er mest sannsynlig: Om de første forfedrene kom i to runder, eller om det var én migrasjonsbølge.
Det er utfordrende å forske på levninger fra Amazonas – det tropiske klimaet gjør det vanskelig å bevare DNA.
Men forskerne kan formodentlig finne noe i andre deler av Amerika, der denne mystiske folkegruppa kanskje levde en gang.
Referanser:
Pontus Skoglund m.fl.: Genetic evidence for two founding populations of the Americas. Nature, online 21. juli 2015. DOI:10.1038/nature14895
Maanasa Raghavan m.fl.: Genomic evidence for the Pleistocene and recent population history of Native Americans. Science, online 21. juli 2015. DOI: 10.1126/science.aac8884
