Urbefolkningen i Utah, USA bodde i steinalderen ved foten av et fjell 1900 meter over havet. De var jegere og sankere.

Kostholdet besto blant annet av frø og kjøtt, har fagfolk tidligere konstatert.

Men så fant arkeologene noen uvanlige middagsrester.

I sprekkene til steinredskaper som ble brukt til å lage mat, oppdaget de mikroskopiske spor etter stivelse. Kunne det være potet?

Ja, etter omfattende analyser er forskerne helt sikre på at prøvene stammer fra villpoteten Solanum jamesii, som er en annen art enn den poteten vi spiser i dag.

Men hva gjorde poteten der? Ingen visste at nordamerikanerne spiste potet allerede for 10 900 år siden.

Næringsrik kost

Det uventede funnet betyr at kostholdet til disse steinaldermenneskene kan ha vært mer næringsrikt enn tidligere antatt.

De hadde tilgang til en skikkelig energibombe.

Villpoteten er nemlig full av karbohydrater og mineraler. Den har dobbelt så mye proteiner og sink og tre ganger så mye jern og kalsium som de potetene vi spiser.

– Det er en viktig matressurs som arkeologene ikke visste at fantes i forhistorien, sier Lisbeth Louderback i en pressemelding fra University of Utah. Hun er en av de to forskerne som oppdaget matrestene.

Dette er de eldste potetene som er funnet i Nord-Amerika.

Poteten som ligger på norske matfat i dag er også noen tusen år gammel, men den heter Solanum tuberosum og stammer fra Sør-Amerika.

Spesiell stivelse

Forskerne tok prøver av 101 steinredskaper og fant 323 biter stivelse på 24 av dem.

De kunne sammenligne de eldgamle potetrestene med moderne planter, for poteten vokser fortsatt i området.

Måten stivelseskornet er bygget opp på er spesiell. I tillegg så forskerne etter fire andre kjennetegn.

Ni av prøvene er de helt sikre på at er villpoteten Solanum jamesii. De eldste er 10 900 år, de yngste 6900 år.

I tillegg er det mulig at 61 andre prøver også tilhører denne poteten, men her er fagfolkene usikre.

Ta en potet

Apache spiste poteten, i likhet med navaho og andre urfolk. De har kokt den, malt den til mel og spist den med en klype leire for å redusere bitterheten.

Escalante-dalen i Utah ble kalt Potetdalen allerede før europeerne slo seg ned der på 1800-tallet. Men forskerne visste ikke at bruken av poteter strakk seg så mange tusen år tilbake i tid.

Louderback tror at villpoteten var en matkilde som fortidas amerikanere kunne stole på året rundt. Knollen kan ligge i jorda ved tørke og frost og vente på bedre tider i hele åtte år.

Arkeologene har funnet mange gjenstander etter urbefolkningen som bodde i Escalante-dalen i steinalderen. Men det gjenstår å finne ut hvordan poteten kom dit. Fraktet folket den dit fra et annet sted? Endte de opp med å dyrke den selv?

Referanse:

Lisbeth A. Louderback og Bruce M. Pavlik: Starch granule evidence for the earliest potato use in North America. PNAS, 3. juli 2017. Doi: 10.1073/pnas.1705540114. Sammendrag.