– Sykefraværet har ikke gått ned igjen som forventet etter pandemien. Økningen i sykefravær har rammet bredt og årsakene er svært sammensatte, sier forsker Jon Petter Nossen i Nav. 

Sammen med kollega Lamija Delalic står han bak en ny analyse fra Nav som viser at det legemeldte sykefraværet økte med 17 prosent fra 2019 til 2023.  

I 2019 var det legemeldte sykefraværet på 4,8 prosent. I 2023 hadde det økt til 5,6 prosent. 

Sykefraværet har økt i alle grupper, brutt ned på kjønn, alder, næring og yrke. Vi må tilbake til 2004 og 2009 for å finne et tilsvarende høyt sykefravær.

Psykiske lidelser, luftveissykdommer og long covid

– Når vi bryter sykefraværet ned på diagnoser, finner vi tre hovedårsaker til at sykefraværet fremdeles er så høyt flere år etter pandemien. Det er kraftig økning i psykiske lidelser, økning i luftveissykdommer generelt og den vanligste diagnosen ved long covid, sier Nossen.

Fravær med psykiske lidelser står for hele 43 prosent av den totale økningen i sykefraværet. Det er særlig blant personer under 40 år at sykefraværet med psykiske lidelser har økt mye.

Videre står økning i luftveislidelser for 33 prosent av økningen i sykefraværet. Årsaken er at befolkningen fremdeles er mer syke med luftveissykdommer som korona og influensa enn før.

I tillegg er det en betydelig økning i sykefravær med diagnosen «trøtthet/slapphet». Den forklarer 15 prosent av den totale økningen i sykefraværet. Dette er den vanligste av diagnosene som settes ved long covid.

Symptombaserte psykiske diagnoser øker kraftig

Den aller største driveren bak det høye sykefraværet er psykiske lidelser. Økningen er spesielt sterk fra høsten 2022 og for personer under 40 år.

– Et viktig funn her er at det innenfor økningen i psykiske lidelser først og fremst er snakk om diagnoser som betegnes som «psykiske symptomer og plager». Det er i mindre grad sykdomsdiagnoser som depresjon og angst, sier Nossen.

De tre vanligste diagnosene for sykefravær innen psykiske lidelser er «depressiv lidelse», «psykiske symptomer og plager» og «situasjonsbetinget psykisk ubalanse». 

Mens diagnosen depressiv lidelse har holdt seg stabil i perioden, økte sykefravær med de to andre kraftig under pandemien. De to er mer symptombaserte diagnoser. Også den mindre brukte diagnosen «depresjonsfølelse» har økt markant.

De tre symptomdiagnosene stod til sammen for 84 prosent av økningen i sykefravær relatert til psykiske lidelser i perioden 2019–2023.

Enkelte mindre vanlige diagnoser ved sykefravær øker også så kraftig at de påvirker den totale økningen i sykefraværet. Det er diagnoser som ADHD og posttraumatisk stresssyndrom (PTSD).

Årsaken til økning i psykiske plager er ukjent

Også før pandemien var det en tendens at sykefraværet økte på grunn av økning i  psykiske lidelser. Økningen de første årene med pandemi kan derfor ses på som en forlengelse av den utviklingen.

Det tyder på at det kan være andre forhold enn pandemien som har betydning for sykefraværet med psykiske lidelser.

– Dette er det naturligvis svært vanskelig å si noe sikkert om. Det er heller ikke unaturlig at årsakene er sammensatt. De kan henge sammen med forhold som krig og høyt internasjonalt konfliktnivå, dyrtid og renteøkningen som kan gi økonomiske bekymringer. Det vet vi er svært belastende for psykisk helse – samt at konsekvensene av klimakrisen blir stadig tydeligere, sier Nossen.

Dette kommer i tillegg til det som tidligere er trukket frem som mulige årsaker til psykiske plager. Det er blant annet prestasjonspress, bruk av sosiale medier, økt arbeidspress og problemer med å kombinere arbeidsliv og familieliv.

Rammer de yngre spesielt

– Her kan det også være relevant å se til årets utgave av verdens lykkerapport. Blant befolkningen over 60 år er Norge rangert som verdens tredje lykkeligste land. Blant de under 30 år havner Norge likevel på plass nummer 20, sier Nossen.

Både Ungdata- og Norsk Monitor-undersøkelsen viser at lavere generell tilfredshet kan ha sammenheng med lavere optimisme for fremtiden. Det kan være i form av økt bekymring om økonomi, arbeidsliv og bærekraft blant de under 40 år. Det er samme aldersgruppe som har hatt størst økning i sykefravær med psykiske lidelser. 

Mange av utviklingstrekkene rammer altså de yngre spesielt, slik at årsakene til denne typen sykefravær sannsynligvis er svært sammensatte.

Mer luftveissykdommer nå enn før pandemien

Analysen viser også at sykefraværet i stor grad preges av at befolkningen fremdeles har langt mer luftveissykdommer enn før pandemien. 

Sykefravær med luftveislidelser økte naturligvis under pandemien og sammenfaller med smittebølgene. Men det var også høyere enn normalt gjennom hele 2022 og 2023. 

I 4. kvartal 2023 økte det på nytt. Det var da nær dobbelt så høyt som normalt for dette kvartalet.

– Det er flere forklaringer på økningen i sykefravær grunnet luftveislidelser. Det ene er at koronaviruset fremdeles sirkulerer. Det i seg selv bidrar til et høyere nivå av luftveisinfeksjoner i befolkningen. Det kommer i tillegg til alle de andre smittsomme luftveisinfeksjonene vi hadde fra før, sier Nossen.

Et nytt normalnivå?

I tillegg er det fremdeles et immunitetsunderskudd mot influensavirus i befolkningen. Det er en følge av at det var mindre influensa enn normalt under pandemien. Det er derfor også høyere fravær på grunn av influensa enn før pandemien.

– Det er vanskelig å si om vi nå har fått et nytt normalnivå for sykefravær med luftveissykdommer eller om dette vil gå ned igjen på sikt. 

– Det vi hvert fall vet, er at økningen i sykefravær med luftveislidelser er direkte knyttet til pandemien vi har vært gjennom, sier Nossen.

En annen effekt pandemien har hatt på sykefraværet, er knyttet til senfølger av covid-19. 

Det tydeligste tegnet på dette finner vi i utviklingen i sykefravær med diagnosen «slapphet/tretthet». Det er den vanligste av tre hoved-diagnoser som skal settes ved «long covid» i primærhelsetjenesten. 

Det har vært en dobling i sykefraværet med denne diagnosen i perioden.

Korte sykefravær har økt mest, men de lange veier tyngst

I analysen deles sykefraværene inn i grupper etter hvor lenge de varte. Forskerne finner at tilfeller av sykefravær på inntil 16 dager stod for 83 prosent av økningen i antall sykefravær. 

Dette kan knyttes til at omikronbølgen ga mange kortvarige sykemeldinger mot slutten av pandemien.

Det er imidlertid også en betydelig økning i sykefravær med lengre varighet. 

De lange sykefraværene påvirker det totale sykefraværet i større grad. Grunnen er at det måles i antall tapte dagsverk. Sykefravær fra 17 dager til 27 uker og lenger stod for 70 prosent av økningen i tapte dagsverk i perioden.

Referanse:

Jon Petter Nossen og Lamija Delalic: Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3–4 år etter starten av pandemien? Rapport fra NAV, 17. juni 2024. 

Artikkelen er produsert og finansiert av NAV

NAV er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NAV:

• 

  Hvordan påvirker det barns fremtid at foreldrene dør tidlig?

• 

  Ny analyse: Studenter som jobber ved siden av studiene, har bedre jobbmuligheter

• 

  Flere ukrainere er i jobb. Samtidig har mange behov for bistand fra NAV

• 

  Norge har ikke hatt flere på sosialhjelp på over ti år

• 

  Kan dette få folk til å vente med å ta ut pensjon?

• 

  Enslige forsørgere jobber mer enn før