Ferie er godt både for kropp og sjel. Senk skuldrene. Pust med magen. Du har endelig mulighet til å hente deg inn.
Men vi lever i et samfunn der fokus er på effektivitet og optimalisering. Hvorfor skal vi logge helt av når ferien starter og klarer vi å ta oss fri fra det vi «burde» gjøre?
Ferie er fri tid
Alle liker jo ferie, men vi lever i et samfunn bygget rundt jobb, og det er den vi ofte lever for.
Henry Ford som i sin tid reduserte arbeidstiden fra ti til åtte timers dager, og etter hvert også innførte fem dagers arbeidsuker, skal ha sagt: «Det er så klart noe humanistisk med kortere arbeidsdager og arbeidsuker, men å legge for mye vekt på fritid kan være problematisk, for fritid er ikke viktigere enn jobb.»
Men ferien er ikke der for jobbens skyld. Den er der for å gi deg mulighet til å gjøre noe annet. Fritid er nyttig først når den nettopp er fri tid.
Roten til alt godt
Ifølge forskning er helseeffektene ved fri store nok til at tiden vekk fra jobb bør regnes som hellig.
– Å hente seg inn er helt avgjørende for vår velvære. Å koble av bidrar til bedre søvn og positive følelsestilstander. Over lengre tid er det viktig for vår tilfredshet med livet, forteller Christina Nerstad, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI.
Hun viser til en nyere studie som oppsummerer hva 198 forskningsartikler sier om betydningen av å hente seg inn, vekk fra jobb.
Sa da er spørsmålet, hva skal vi bruke ferietiden vår til? Reise til ekvator og duppe i turkise bølger eller ta en topptur eller tre?
Kanskje må det ikke så mye reising til for å sanke effektene av fri.
Bruk tiden på det som gir deg energi
– Det er ikke nødvendigvis selve ferieaktiviteten som er avgjørende. Det handler mer om hva aktiviteten gjør med deg på det psykologiske plan, forklarer Nerstad som selv har forsket på hvordan holde på energien på jobb.
Altså er det ikke ett rett svar på hva du skal bruke ferien til.
Ifølge Nerstad henter vi oss inn når vi opplever:
1. Psykologisk avkobling – når vi frigjør oss mentalt fra jobben.
2. Avspenning – når vi opplever lav grad av aktivering, få krav og høyt nivå av positive følelser.
Annonse
3. Mestringsopplevelser – når vi opplever å beherske det vi bruker tiden til.
4. Autonomi – når vi bestemmer selv hva vi bruker tiden til, hvordan og med hvem.
Hun forteller at det positive med disse opplevelsene er at de fyller opp ressurslageret vårt slik at vi er bedre rustet til å takle livet. Når ressurslageret vårt er tilstrekkelig, håndterer vi negativt stress bedre. Da opplever vi også høyere grad av velvære.
Noen fallgruver
Så spør deg selv, skal du bruke ferien til å arrangere en stor middag om du ikke opplever mestring på kjøkkenet, eller la din bedre halvdel bestemme hva dere skal gjøre, når du får mye mer glede av å gjøre noe helt annet?
Kanskje du har en lang og uoppnåelig liste over alt du skal rekke i ferien? Kanskje skal du pusse opp soverommet, rydde kjellerboden og fullføre prosjektet som står halvferdig fra forrige ferie. Helst alt på en gang.
Forskeren anbefaler at du ikke må gjøre deg selv til slave av produktivitetens tyranni.
Om du også har endt opp med å gjøre hobbyene dine til å være arenaer der du skal prestere, yte ditt beste og bli proff, gir de deg den avkoblingen du egentlig trenger? Hva med å være fornøyd med å være middelmådig?
Ferie er ferskvare
Når ferien går mot slutten og du har vært god på å ta deg helt fri. Batteriene har blitt ladet og du strutter av energi. Forhåpentligvis. Hvor lenge varer effekten?
– Selv om studier viser at helse og velvære blir forbedret av ferie, varer dessverre ikke disse effektene særlig lenge. Dette understreker viktigheten av å koble av også utenom ferie, det vil si for eksempel i helgene, sier Nerstad.
Du gjør altså lurt i å stadig sette av tid til fri tid.
Annonse
Referanser:
Laurens Bujold Steed mfl.: Leaving Work at Work: A Meta-Analysis on Employee Recovery From Work. Journal of Management, 2021. Sammendrag. Doi:10.1177/0149206319864153
Jessica de Bloom mfl.: Effects of vacation from work on health and well-being: Lots of fun, quickly gone. Work & Stress, 2010. Sammendrag. Doi.org/10.1080/02678373.2010.493385