Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Bedrifter beholder høyt kvalifiserte ansatte med god lønn, samtidig som de kjøper andre tjenester til rimeligst mulig pris.
Bedrifter beholder høyt kvalifiserte ansatte med god lønn, samtidig som de kjøper andre tjenester til rimeligst mulig pris.

Lønnsforskjeller mellom bedrifter forklarer økt ulikhet i Norge

– Hvor du er ansatt betyr altså i dag langt mer for hva du tjener enn hva det gjorde tidligere.

Publisert

Det sier Are Skeie Hermansen, forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Siden 1990-tallet har forskjellene i timelønn mellom arbeidstakere i ulike bedrifter økt raskt. De har faktisk økt over dobbelt så raskt som de gjennomsnittlige forskjellene blant arbeidstakere ansatt i samme bedrift.

Han har ledet den norske delen av en stor studie. Forskerne har fulgt bedrifter og deres ansatte i fjorten land i Nord-Amerika, Skandinavia, Vest- og Øst-Europa, Midtøsten og Asia.

Forskerne publiserte nylig en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). Der presenterer de resultatene fra den enorme datainnsamlingen.

Lønnsulikheten mellom bedrifter har økt i tolv av de fjorten landene som er med i studien. Også i Norge er økningen markant.

Forskjeller i lønn mellom bedrifter har økt med over 60 prosent i løpet av perioden som er studert. Til sammenligning har forskjellene i lønn mellom ansatte ved samme arbeidsplass i snitt økt med 30 prosent.

Flyttet ut og leid inn igjen

Før var folk som jobbet innen rengjøring, kantine, transport og IT ansatte i bedriften de jobbet for. Slike oppgaver har over tid blitt flyttet ut av mange større bedrifter og blir kjøpt tilbake som tjenester fra eksterne leverandører - det vil si outsourcing.

Folk som gjør disse oppgavene blir leid inn igjen - ofte som lavere betalt og midlertidig arbeidskraft. Det kan bidra til økt lønnsulikhet, ifølge Hermansen.

Stigende ulikhet mellom bedrifter kan skyldes at noen få store firmaer tar mer og mer av markedet, ifølge forskning på feltet. Disse firmaene dominerer sine bransjer.

Store firmaer med mye markedsmakt som outsourcer oppgaver og som leier inn lavtlønnet arbeidskraft fra underleverandører, bidrar også til ulikheten i lønn. McDonalds og Amazon er eksempler på slike firmaer.

Are Skeie Hermansen er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Are Skeie Hermansen er forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

Sortering av ansatte

Resultatene fra studien kan tyde på at de ansatte blir sortert, mener Hermansen.

– Bedrifter kan beholde høyt kvalifiserte ansatte som arbeider med kjerneaktiviteten, og disse har ofte god lønn. Samtidig kan andre oppgaver, som kantinearbeid og IT-støtte, bli kjøpt til billigst mulig pris gjennom outsourcing, forklarer han.

Slik blir arbeidstakere med høy og lav lønn, som tidligere var ansatt i samme bedrift, i fordelt på ulike arbeidsgivere.

Lønnen falt med opptil 15 prosent

Outsourcing bidrar også til økende lønnsulikhet fordi arbeidstakere som er blitt ansatt hos underleverandører ikke lenger nyter godt av lønnsøkninger i bedriften. Slik kan bedriften beholde mer av overskuddet, uten at dette fordeles over et større antall ansatte.

Studier i Tyskland viser at lønnen for de samme arbeidsoppgavene falt med 10-15 prosent etter at de ble satt ut til underleverandører.

– Prosesser som outsourcing speiler strukturelle endringer i arbeidsmarkedet. De kan være vanskelige å reversere og er rasjonelle for den enkelte bedrift. Men det er viktig å tydeliggjøre konsekvensene av en slik utvikling, påpeker Hermansen.

Kollektive lønnsforhandlinger og stillingsvern beskytter

Forskerne undersøker også hvordan koordinerte lønnsforhandlinger og stillingsvern påvirker lønnsulikhet.

De måler hvor stor andel av de ansatte som er dekket av kollektive lønnsforhandlinger. Og de ser på om det finnes juridisk beskyttelse mot individuelle og kollektive oppsigelser av ansatte i ordinære og midlertidige stillinger.

Resultatene viser at i land hvor slike reguleringer er svake eller blir svekket over tid, øker forskjellene mellom bedrifter raskere.

Koronakrisen kan gi mer ulikhet

Studien gir også en pekepinn om hvordan den omfattende økonomiske nedgangstiden som er ventet i kjølvannet av koronakrisen, vil slå ut på ulikheter i forskjellige land.

Hermansen trekker frem USA og den økonomiske sårbarheten som mange amerikanere opplever i møte med pandemien. Store bedrifter reduserer egen risiko ved å sette ut lavt betalt rutinearbeid til svakere underleverandører.

– Svakt stillingsvern og utstrakt bruk av midlertidige ansettelser gjør at denne typen arbeidskraft blir ekstra utsatt når behovet for å kutte utgifter melder seg, sier han.

Bedre i Norge enn i de fleste andre land

Stillingsvern og kollektive lønnsforhandlinger står sterkere i Norge enn i mange andre land. Virkningene av pandemien kan derfor bli mindre brutale her til lands.

– Selv om ulikheten også har økt markant i Norge, er det viktig å poengtere at økningen startet fra et veldig lavt utgangspunkt, sier Hermansen.

Norge og Sverige er fortsatt de landene i studien med lavest total lønnsulikhet. USA, som er det landet med dårligst vern for ansatte, er ett av landene der forskjellene er størst.

Hermansen mener at sterke fagforeninger og trepartsamarbeidet kan bidra til å bremse en utvikling mot økende økonomisk ulikhet i Norge.

– God sammenligning mellom land

Studien har fokus på bedrifter og lønnsforskjellene mellom dem, og ikke kun forskjeller i inntekt mellom individer eller husholdninger.

Erling Barth er
forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.
Erling Barth er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.

– Dette er viktig fordi mye av lønnsdannelsen skjer på bedriftsnivå og fordi utbetalingen av lønn til ansatte er knyttet til hvilken arbeidsplass de har, sier Hermansen.

Erling Barth er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Han bekrefter det studien viser om at bedrifter har spilt en betydelig rolle for utviklingen i lønnsforskjeller de siste 20 årene i en rekke land.

– Dette er en svært interessant studie. Det som er spesielt, er at forskerne har klart å gjennomføre en god sammenlikning på tvers av svært mange land, sier Barth.

Små lønnsforskjeller gir gevinster

Han påpeker at lønnsforskjeller mellom bedrifter kan ha stor betydning for dynamikken i økonomien.

Selv har han vært med på å dokumentere at mesteparten av de økte lønnsforskjellene i USA de seneste årene kan føres tilbake nettopp til økte forskjeller mellom bedrifter.

Land som Norge har jevnere lønninger. Det mener Barth er positivt.

– Over tid kan små lønnsforskjeller mellom bedrifter gi økt produktivitet og samfunnsøkonomiske gevinster, sier han.

Referanse:

Donald Tomaskovic-Devey mfl: Rising between-workplace inequalities in high-income countries, PNAS, 2020. https://doi.org/10.1073/pnas.1918249117