Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

Eldre mann på hjemmekontor.
Når skal du ta ut pensjon og når skal du slutte å jobbe? Forskere i NAV gjennomførte et eksperiment for å finne ut hva som kan påvirke disse valgene.

Kan dette få folk til å vente med å ta ut pensjon?

Eksperimentet fikk flere til å vente med å ta ut pensjon, men det fikk ikke folk til å ville jobbe lenger.

Kommunikasjonsrådgiver
NAV
Publisert

Pensjon gir oss flere valgmuligheter. Vi må velge når vi skal starte å ta ut pensjon, om vi vil jobbe mens vi tar ut pensjon og når vi vil slutte å jobbe helt. 

Hva påvirker dette?

– Norge trenger arbeidskraft

Forskere i NAV har testet om mer informasjon om pensjon kan føre til at folk venter med å ta ut pensjonen. 

For å finne ut om informasjon kan påvirke pensjonsuttak, gjennomførte forskerne i NAV et eksperiment. Eksperimentet inngikk i en spørreundersøkelse om pensjon som er publisert i NAVs fagtidsskrift Arbeid og velferd.

– Det er et sterkt politisk ønske om at befolkningen jobber lenger. Norge trenger arbeidskraft og de eldre utgjør en stor arbeidskraftreserve. Vi vet at mange synes pensjon er vanskelig, og vi ønsket derfor å undersøke om informasjon kan påvirke folks pensjonsbeslutninger, sier Frøydis M. Bakken, forsker i NAV.

Informasjonseksperiment

For å finne ut om mer informasjon kan påvirke pensjonsvalgene våre, delte forskerne deltakerne inn i to grupper:

  • Den ene gruppen fikk informasjon om hvor mye mer de kunne få i pensjon, hvis de de ventet ett år med å ta ut pensjon. 
  • Den andre gruppen fikk ikke informasjon om dette.

Etter å ha fått informasjon om hvor mye mer de ville få i pensjon, dersom de ventet ett år, var det to grupper som lot seg påvirke: 

Menn og ansatte i offentlig sektor oppga at de ville ha en høyere alder for pensjonsuttak enn kontrollgruppen som ikke fikk informajson. 

Mens for kvinner og ansatte i privat sektor, var det annerledes. For disse gruppene hadde informasjonen ingen effekt.

At menn lot seg påvirke til å vente med pensjonsuttak, kan ifølge Bakken, skyldes at menn oftere enn kvinner tar ut pensjon tidlig og at de oftere kombinerer jobb og pensjon. 

Alt i alt økte uttaksalderen med 0,4 år for mennene som fikk informasjon.

Får folk til å vente med å ta ut pensjon

Forskjellen mellom eksperimentgruppa og kontrollgruppa var størst for de som opprinnelig ønsket å ta ut pensjon fra 62-år. Av de som fikk mer informasjon sank andelen som valgte den laveste alderen for å ta ut pensjon med 6 prosentpoeng.

– At effekten er størst ved 62 år, kan skyldes at de som ønsker å ta ut pensjon tidlig har mer å vinne på å utsette uttaket litt, sier Bakken. 

–Men hvordan de vurderer egen helse og økonomi har også mye å si for når de velger å starte pensjonsuttaket, legger hun til.

Et annet interessant funn er nemlig at de som svarte at de hadde dårlig helse og dårlig økonomi, også lot seg påvirke til å utsette pensjonsuttaket. 

Det var ingen forskjell blant dem som oppga god helse og god økonomi. 

Dette viser at sosial ulikhet i arbeidslivet fortsetter inn i pensjonsalderen, mener forskerne. De som tjener minst, vil også få minst i pensjon og vil da også måtte jobbe lenger for å få en god pensjon.

Får ikke folk til å jobbe lenger

Selv om ekstra informasjon påvirket når folk ville ta ut pensjon, hadde det ikke effekt på hvor lenge den enkelte ønsket å jobbe.

– Vi vet fra tidligere forskning at det er krevende å få til endring i adferd. Det var derfor ikke så overraskende at ekstra informasjon hadde null effekt på beslutningen om å jobbe lenger. Det viser at det er vanskeligere å påvirke folk til å jobbe lenger enn det er å få dem til å vente med pensjonsuttaket, sier Bakken.

En annen forklaring kan være at informasjonen som ble gitt deltakerne, ikke var nok til å påvirke dem.

– Vi vet at det å sjekke egen pensjon i pensjonskalkulatoren får folk til å planlegge for å jobbe lenger. At generell informasjon om dette ikke hadde effekt kan tyde på at informasjonen ikke var tilstrekkelig, sier Bakken.

Forskerne spurte alle i spørreundersøkelsen om de har beregnet sin fremtidige pensjon i en pensjonskalkulator. To av tre av de som hadde benyttet pensjonskalkulator svarte at dette hadde påvirket planene for når de vil slutte å jobbe. Nesten halvparten vil jobbe lenger enn planlagt og 20 prosent har begynt å spare til pensjonen selv.

Økende pensjonsalder

Med pensjonsforliket i år bestemte Stortinget at pensjonsalderen skal øke i takt med levealderen. 

I dag er pensjonsalderen 62 år, men om levealderen forsetter å øke må folk som er født i 1990 minst jobbe til de er 65 år før de kan ta ut pensjon. 

Levealdersjusteringen gjør også at de må jobbe til de er mer enn 72 år for å få like mye i pensjon som dagens 67-åringer.

Hva mener folk om dette? Er det ulike meninger om dette på grunn av alder eller kjønn? Det ønsket forskerne i NAV å finne ut av.

Spørreundersøkelsen viste at det er de unge som er mest negative til at personer født i 1990 må jobbe til de er 72 for å få like god pensjon som dagens 67-åringer. Blant 30-39 åringene var 72 prosent negative, og kun 7 prosent var positive. Til sammenligning var 59 prosent av deltakerne i alderen 40 år og eldre negative.

– Det er kanskje ikke så overraskende at de som rammes hardest av endringene, er de som er mest negative. Men alt i alt er det flere som er negative enn positive til både til aldersgrensen og til hvor mye lenger man må jobbe for å få samme pensjon som dagens pensjonister, sier Bakken.

Usikre på om arbeidsgiver vil ha seniorer

Å ha god helse og å øke pensjonen er de viktigste grunnene til å jobbe etter 62 år, ifølge NAVs spørreundersøkelse. 

Arbeidsplassen og arbeidsgivere er også viktige grunner. På de neste plassene kommer godt arbeidsmiljø, mulighet til å jobbe redusert og interessante arbeidsoppgaver. 

Helsa er altså viktigst for at folk skal kunne jobbe lenger. 

Om lag halvparten svarer at de tror at den psykiske og den fysiske helsa holder. Men hele 7 av 10 vet ikke, eller tror ikke at arbeidsgiver vil være villig til å tilrettelegge for at de kan jobbe til de er over 70 år.

– At så mange ikke tror, eller ikke vet om arbeidsgiver vil tilrettelegge for dem, understreker at det for noen ikke er et fritt valg å jobbe i høy alder. Selv om ikke alle eldre arbeidstakere trenger tilrettelegging i jobben er det en trygghet å vite at arbeidsgiver er villig til å gjøre det om behovet skulle oppstå. Det blir stadig flere seniorer og det er viktig at arbeidsgiverne klarer å se viktigheten i å beholde de eldre arbeidstakerne i jobb, sier Bakken.

Referanse:

Frøydis M. Bakken, Atle F. Bjørnstad og Espen S. Dahl: Penga eller livet? Hvordan informasjon kan påvirke pensjonsvalg. Analyse og artikkel, Arbeid og velferd, NAV 2024.

Les også disse sakene fra NAV:

Se flere saker fra NAV

partner arbeid pensjon samfunn nav
Powered by Labrador CMS