Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.

En opplevelse av trygghet på jobben kan påvirke sykefraværet til de som jobbet i departementene i regjeringskvartalet. Uavhengig av om de var på jobb eller ikke under angrepet 22. juli 2011.
En opplevelse av trygghet på jobben kan påvirke sykefraværet til de som jobbet i departementene i regjeringskvartalet. Uavhengig av om de var på jobb eller ikke under angrepet 22. juli 2011.

Kostnadene etter et terrorangrep på jobben er større enn vi tror

Å føle seg trygg på arbeidsplassen kan redusere sykefravær. Men hva kan arbeidsgivere gjøre for å oppnå dette i praksis?

Den 22. juli 2011, klokken 1525 gikk det av en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Bomben drepte åtte mennesker og skadet tretti. Mange mennesker var på jobb i bygningene rundt eksplosjonen.

Denne dagen skapte et krater i den norske folkesjela. Det er mange som fortsatt sliter med ettervirkninger fra opplevelsene, spesielt blant de som jobbet i nærheten.

Allikevel klarer de fleste å fortsette å stå i jobb.

Disse kan hjelpe forskere med å forstå hva som er viktig når ledere skal tilrettelegge arbeidsplassen for folk med posttraumatisk stress etter terror.

Mange klarer å jobbe selv med sterke symptomer

Maria Teresa Grønning Dale er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun er én av dem som har samlet inn opplysninger fra de som opplevde terrorangrepet i regjeringskvartalet.

– Det er mange som sliter med posttraumatiske stressreaksjoner. Påfallende mange har likevel et ganske lavt sykefravær. Da begynner man å lure på hva som skiller de som ikke klarer å jobbe fra de som klarer å jobbe, på tross av høy symptombelastning.

Maria Teresa Grønning Dale er forsker II ved NKVTS, Seksjon for vold og traumer – voksne og eldre.
Maria Teresa Grønning Dale er forsker II ved NKVTS, Seksjon for vold og traumer – voksne og eldre.

Lider av posttraumatisk stress

Symptomer på posttraumatisk stress kan komme etter at en person har opplevd en traumatisk hendelse.

I en arbeidssituasjon kan det for eksempel dukke opp det man kaller flashbacks, der man gjennomlever den traumatiske hendelsen på nytt.

Kroppen kan være i en stadig alarmberedskap. Andre symptomer kan være hjertebank, stress, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer.

Det er også vanlig at personer med PTSD vil unngå steder og situasjoner som ligner på den som utløste traumet.

– Det er derfor en slags selvmotsigelse i det å komme på jobb, som i dette tilfellet var det stedet som forårsaket traumet. Det gjør det interessant å se på hvorfor det er sånn. Er det kanskje noe med arbeidsmiljøet og arbeidssituasjonen som påvirker folks evne til å stå i jobb?

Dette ville forskerne finne ut av.

Kontroll, forutsigbarhet og fleksibilitet

Det er mange faktorer som spiller en rolle for at en ansatt skal trives i stillingen sin i en bedrift eller organisasjon. Grønning Dale fant at de samme faktorene gjør seg gjeldende for arbeidstakere som sliter med posttraumatisk stress.

Det er viktig at ansatte kan føle at de har kontroll over beslutninger på jobben. Forutsigbarhet og fleksibilitet kan gjøre det lettere å føle seg trygg.

– Dette er faktorer som er viktige for de fleste arbeidstakere, ikke bare de med PTSD. Men for dem som har opplevd et terrorangrep, kunne vi se at dette med forutsigbarhet i arbeidet var veldig viktig.

– Det å for eksempel ha mulighet til å ta hjemmekontor en dag man ikke er på topp, kan også være viktig for å unngå sykemelding, forteller forskeren.

Forskerne så at forutsigbarhet i jobben kunne gi 38 prosent lavere sannsynlighet for å bli sykemeldt.

For de som allerede hadde sykefravær, så kunne en opplevelse av kontroll i jobben redusere sykefraværslengden med 39 prosent.

– Det ser ut til at organisasjoner med en kultur som verdsetter og prioriterer ansattes helse, trivsel, kunnskap og ferdigheter, gir redusert sykefravær etter terror. Siden vi har målt arbeidsdeltagelse, så har vi fått et slags objektivt mål på hvor god helsa deres er, forteller Grønning Dale.

Legg til rette for trygghet

Hva kan så en arbeidsgiver gjøre for å legge til rette for ansatte?

Alexander Nissen, lege og forsker ved NKVTS, forteller hvordan det å ha en opplevelse av trygghet på jobben kan påvirke sykefraværet til de som jobbet i departementene i regjeringskvartalet. Uavhengig av om de var på jobb eller ikke under angrepet.

– Å føle seg trygg er en viktig forutsetning for helse og god fungering. Vi kan på et vis forvente at folk som føler seg utrygge, tar ut mer sykefravær. Vår studie støtter denne teorien, sier han.

– Etter et sånt angrep bør en arbeidsgiver ha en strategi for å håndtere at en stor andel folk kanskje går rundt med en unaturlig høy følelse av utrygghet.

Å føle seg trygg på jobb kan for eksempel være avhengig av at ansatte vet hva de skal gjøre i en evakueringssituasjon. Og at de vet hva de skal gjøre ved et potensielt nytt terrorangrep.

Alexander Nissen er lege og forsker ved NKVTS, seksjon for traumer, katastrofer og tvungen migrasjon – voksne og eldre.
Alexander Nissen er lege og forsker ved NKVTS, seksjon for traumer, katastrofer og tvungen migrasjon – voksne og eldre.

Små investeringer gir stor uttelling

Nissen mener investeringer i ansattes trygghet kan ha positive konsekvenser for sykefraværet på en arbeidsplass:

– Det er positivt for ansatte å oppleve at arbeidsgiver tar sikkerhet på alvor. Veldig små investeringer fra arbeidsgiver kan gi positive konsekvenser. Det koster en arbeidsplass lite å gjøre små grep som kan ha store ringvirkninger.

Aktuelle tiltak kan være å ha møter hvor man diskuterer sikkerhet. Det er viktig at arbeidsgiver inviterer til dialog og at de ansatte føler de blir hørt.

Kursing av ansatte i sikkerhetsrutiner og å sørge for god informasjon om mulige risikoer kan også ha god effekt.

Ledelsen må ta det på alvor

De som har fått plager etter at de var til stede i regjeringskvartalet under terrorangrepet, har naturlig nok blitt tettest fulgt opp.

Men mange ble indirekte eksponert for hendelsene, for eksempel de som ikke var på jobb da angrepet skjedde. Noen av disse opplevde at arbeidsplassen ble fullstendig ødelagt og kollegaer såret eller i verste fall drept.

– Ledelsen må ta på alvor hvor mange det er som kan føle seg utrygge, mener Alexander Nissen. Mange kan ha redusert helse, selv om de ikke har fått så sterke symptomer at det kvalifiserer til en diagnose. Dette er det ikke så stort fokus på.

Mange blir redde etter å ha opplevd en traumatisk hendelse. Etter et terrorangrep kan de ha et forvrengt risikobilde og tror det er reell risiko for et nytt angrep. Selv om det er svært liten sannsynlighet for et nytt terrorangrep på det samme stedet som der et nettopp har skjedd.

– Jeg tror det er fair å si at den totale byrden etter en sånn hendelse delvis bæres av de som ble indirekte eksponert. De kan for eksempel oppleve mer stress som følge av økt utrygghet, noe som på sikt kan påvirke helsen negativt.

– Relativt mange opplever å føle seg utrygge etter et terrorangrep. Den samlede byrden av dette er ikke ubetydelig for en arbeidsplass eller for samfunnet. Derfor er det viktig at ledelsen tar tak i også dette og ikke lar det seile, mener Nissen.

Tilrettelegging er et enkelt virkemiddel

Grønning Dale sier seg enig i at ledelsen på arbeidsplassene må ta dette på alvor:

– Det er overraskende at det er så mange som klarer å være i jobb med så sterk symptombelastning. De har sterke minner, flashbacks og en kropp som er i beredskap. Mange vil ikke snakke om det som har skjedd. For arbeidsgiver kan det derfor se ut som de klarer seg bra. Og så kan det hende at reaksjonen kommer når de kommer hjem, for da har de brukt opp all energien på å håndtere situasjonen på jobb.

Hun mener det er viktig at de ansatte blir hørt og at ledelsen tørr å ta samtalene for å finne ut av hva de trenger når de først har blitt syke. Fleksible løsninger som hjemmekontor eller andre kontortilpasninger på jobb kan være avgjørende.

– Det er klart at man ikke kan endre en organisasjonskultur over natta. Men å tilrettelegge, er et veldig enkelt virkemiddel og høre hva slags behov de enkelte ansatte har, sier hun.

Referanser:

Maria Teresa Grønning Dale mfl.: Post-traumatic stress reactions and doctor-certified sick leave after a workplace terrorist attack: Norwegian cohort study. BMJ Open, 2020. Doi:10.1136/bmjopen-2019-032693

Alexander Nissen mfl.: Is perceived safety and threat after workplace terrorism linked to employee sick-leave? A registry-based longitudinal study of governmental employees in Norway. European Journal of Psychotraumatology, 2020. Doi.org/10.1080/20008198.2020.1785249

Powered by Labrador CMS