Regjeringen la denne uken frem den lenge etterlengtede tiltakspakken, som totalt beløper seg til 20 milliarder kroner.

Av dette er 16,75 milliarder kroner nye tiltak på budsjettets utgiftsside og 3,25 milliarder kroner målrettede skatteletter for næringslivet.

- Dette er et treffsikkert tiltak for å hjelpe de bedriftene som sliter mest til å komme over kneika, sa finansminister Kristin Halvorsen da hun presenterte forslagene til skattekutt.

Helt konkret dreier de foreslåtte skattelettelsene seg om å kunne tilbakeføre selskapsunderskudd for 2008 og 2009 mot overskudd i de to foregående år, samt å øke fradraget for Skattefunn fra kr 4 millioner til kr 5,5 millioner.

Lite egnet som akutthjelp

Det viktigste av de to skatteforslagene, er muligheten til å tilbakeføre underskudd i 2008 og 2009 mot foregående år. Skatteverdien av underskuddene vil imidlertid først bli utbetalt til selskapene ved skatteoppgjørene høsten 2009 og 2010.

- Dette forslaget vil tidligst få virkning ved skatteoppgjøret 2009 – om åtte måneder, og ved skatteoppgjøret 2010 – om ett år og åtte måneder, påpeker professor Ole Gjems-Onstad ved Handelshøyskolen BI.

Han er en av Norges fremste eksperter i skatterett.

Gjems-Onstad finner det underlig å foreslå et tiltak som først gir uttelling senhøsten 2009 og 2010 midt under en akutt finanskrise.

- Det er nå folk sies opp, det er nå bedriftene trenger penger, påpeker BI-professoren.

Det er ifølge Regjeringens forslag kun underskudd som er mindre enn fem millioner kroner som kan tilbakeføres. I praksis innebærer det at tiltaket er irrelevant for alle større bedrifter med mange arbeidsplasser.

- Dette er en lite sjenerøs ordning. Det er ikke tilskudd, men helt kortsiktige lån. De fremførbare underskuddene brukes opp, mener Skatteprofessoren.

Smuler til Skattefunn

Det andre skatteforslaget er styrkingen av Skattefunn-ordningen. Fradraget øker fra 4 millioner kroner til 5,5 millioner kroner. 

- Det kan bety 180 millioner kroner i skatt. Det er smuler i en 20-milliard-pakke, sier Gjems-Onstad.

Hadde Regjeringen i stedet økt avskrivningssatsene, slik næringslivet har bedt om, kunne dette gitt seg utslag i redusert forskuddsskatt umiddelbart, ifølge BI-professoren.

- Det ville betydd likviditet her og nå. Da ville man også ha styrket de viktige overskuddsbedrifter, som også kan tvinges til nedbemanninger, sier han.

Internasjonalt og faglig er det enighet om at skattelettelser ikke bør ha førsteprioritet under en økonomisk krise lik den vi er inne i.

- Men det er bred konsensus om at skatt hører med blant tiltakene, understreker Gjems-Onstad som ikke er imponert over Regjeringens foreslåtte skattetiltak.

- Det kan se ut som om Finansdepartementets oppdrag har vært å foreslå nesten irrelevante skattetiltak. Den jobben er gjort!, avslutter Gjems-Onstad.