Organisasjoner er avhengige av at deres medarbeidere bidrar med kreative ideer for å videreutvikle seg og overleve over tid.
Deling av kunnskap mellom kolleger forbedrer kreativiteten både for de som jobber alene og for de som jobber i grupper.
Men samtidig er kunnskap også makt. Det kan kanskje forklare at enkelte ansatte holder tilbake kunnskap som deres kolleger etterspør. De lar ikke bare være å dele sin kunnskap, men de skjuler kunnskapen bevisst.
Når ansatte bevisst skjuler kunnskap, kan det hemme kreativiteten hos kollegene. Men, hva skjer med kreativiteten til den som bevisst lar være å dele kunnskap?
Kunnskapsskjuling hemmer kreativitet
Forskerne Christina Nerstad, Anders Dysvik og Miha Škerlavaj ved Handelshøyskolen BI har sammen med Matej Černe gjennomført en feltstudie blant 240 medarbeidere i to slovenske bedrifter. De undersøkte virkningene av kunnskapsskjuling for ansatte som bevisst holder tilbake kunnskap ovenfor sine kolleger.
Forskerne påviste at medarbeidere som skjuler kunnskap får svekket sin kreativitet.
De gjennomførte også eksperimentell studie blant 132 studenter, og resultatene støttet funnene fra feltstudien.
Resultatene av studiene offentliggjøres i tidsskriftet Academy of Management Journal.
Får smake egen medisin
Studien viser at når medarbeidere skjuler kunnskap overfor sine kolleger, utløser det en reaksjon av gjensidig mistro der kollegene svarer med å bli mindre villig til å dele kunnskaper med den som holder tilbake kunnskap.
Når en medarbeider bevisst holder tilbake kunnskap som en kollega ber om, vil kollegaen oppfatte det som dårlig oppførsel og negativ atferd. Kollegaen mister tillit til kunnskapsskjuleren, og lurer på om han er ute etter å skade ham.
Enkelte medarbeidere holder bevisst tilbake kunnskap som kunne ha hjulpet kollegene. Hva skjer med dem? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Mistroen fører til at kollegaen svarer med samme mynt, og holder tilbake kunnskap overfor den som startet med bevisst å skjule kunnskap.
Motiivasjonsklima gjør en forskjell
Heldigvis er det mulig for ledere og organisasjoner å gjøre noe for å redusere det negative samspillet mellom kunnskapsskjuling og kreativitet.
Forskerne avdekte en sammenheng mellom motivasjonsklimaet i organisasjonen og omfanget av det negative samspillet som følger med kunnskapsskjuling.
Det finnes to hovedformer for motivasjonsklima på arbeidsplassen: Prestasjonsklima og mestringsklima.
Det negative samspillet mellom kunnskapsskjuling og kreativitet forsterkes litt i et prestasjonsklima mens det svekkes betydelig i et mestringsklima, viser studien.
Annonse
FørsteamanuensisChristina Nerstad ved Handelshøyskolen BI (Foto: Audun Farbrot).
Prestasjonsjag hemmer kreativitet
I et prestasjonsklima defineres suksess på grunnlag av sammenligning med andre. Å demonstrere overlegenhet i form av evner står sentralt. Prestasjonsklima motiverer til rivalisering og interne konkurranser.
De beste og mest talentfulle står i fokus og fremheves stadig. Det er viktig hele tiden å prestere best. Det er det som fører til belønning og anerkjennelse internt i organisasjonen.
Medarbeidere som opplever et prestasjonsklima på jobben, blir mer motivert til å forhindre at deres kolleger utvikler og forbedrer seg, fremholder Černe, Nerstad, Dysvik og Škerlavaj.
Derfor kan medarbeidere i et prestasjonsklima i større grad skjule kunnskap for å demonstrere egen overlegenhet. Studien viser at dette ser ut til å slå tilbake på de selv og at et prestasjonsklima ser ut til å være lite gunstig for kreativitet.
Mestring gunstig for kunnskapsdeling
Anders Dysvik er organisasjonsforsker ved Handelshøyskolen BI.
I et mestringsklima defineres suksess ved stor innsats, selvutvikling, læring, oppgavemestring og samarbeid. Det er fokus på å gi alle medarbeidere muligheten til å utvikle sitt potensial, uten konstant sammenligning med kolleger.
Medarbeidere som opplever et mestringsklima på jobben, vil i større grad anse kunnskapsskjuling som destruktivt og noe som forhindrer det positive samspillet mellom kunnskapsdeling og kreativitet.
Studien viser at et mestringsklima reduserer det negative samspillet mellom kunnskapsskjuling og kreativitet.
Å legge til rette for et mestringsklima på jobben vil derfor være å foretrekke dersom man er interessert i å få det beste ut av de aller fleste generelt, og mindre kunnskapsskjuling og mer kreativitet spesielt.
