Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

I pressede situasjoner på jobb kan det lett oppstå konflikter rundt arbeidsoppgaver. Leders rolle kan være avgjørende for at det ikke skal eskalere.(Illustrasjon: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix)
I pressede situasjoner på jobb kan det lett oppstå konflikter rundt arbeidsoppgaver. Leders rolle kan være avgjørende for at det ikke skal eskalere.(Illustrasjon: fizkes / Shutterstock / NTB scanpix)

Konflikter i arbeidslivet løser seg ikke av seg selv

– La det skure-ledelse er den mest utbredte typen destruktiv ledelse i Norge, sier en forsker som har undersøkt hvordan flere hundre arbeidstakere har opplevd arbeidskonflikter. Havner du i en konflikt på jobben kan lederens rolle være avgjørende.

Publisert

– Noen ganger, i bestemte situasjoner på jobb, vil du ha ekstra behov for ledelse. Hvis leder ikke er til stede da kan det føre til konflikt og videre til mobbing, sier Kari Wik Ågotnes, stipendiat ved UiB.

Hun er opptatt av hvordan ledere påvirker arbeidsmiljøet, og vil bidra til at bedrifter blir mer oppmerksomme på hvor mye lederen betyr for medarbeidernes helse og trivsel.

Gjennom spørreundersøkelser har hun samlet inn erfaringer fra over 1700 arbeidstakere to år etter at de har vært involvert i en arbeidskonflikt.

Studien er publisert i Human Resource Management Journal. Ågotnes presenterer også funnene sine på et dagsseminar om mobbing i arbeidslivet.

Det går seg nok til …

Manglende ledelse i situasjoner med ekstra stress og press på medarbeidere øker behovet for god ledelse. En leder kan trekke seg tilbake fra en konfliktsituasjon og tenke at nå holder jeg meg litt unna, så løser nok dette seg ...

En slik lederstil kalles laissez-faire eller la det skure-ledelse, og er en av arketypene i ledelseslitteratur og forskning rundt ledelse. Definisjonen er manglende ledelse i situasjoner der det er behov for tydelig ledelse.

Det er også den mest utbredte typen destruktiv ledelse i Norge.

– Dette er noe helt annet enn autonome medarbeidere som får være selvstendige i arbeidet sitt, påpeker Ågotnes.

– Alle som er i en arbeidskonflikt risikerer å bli offer for mobbing, sier forsker Kari Wik Ågotnes ved UiB. (Foto: Torkild Groven)
– Alle som er i en arbeidskonflikt risikerer å bli offer for mobbing, sier forsker Kari Wik Ågotnes ved UiB. (Foto: Torkild Groven)

Kan hindre at konflikten utvikler seg til mobbing

I pressede situasjoner på jobb kan det lett oppstå konflikter rundt arbeidsoppgaver, som så kan eskalere. Hvis det former seg sterke motpoler kan det igjen utvikle seg til mobbing.

– En konstruktiv leder er der og følger med på situasjonen, lytter og skaffer seg oversikt, sier Ågotnes. I slike situasjoner er det særlig viktig at leder gir støtte og nødvendig informasjon til de som trenger det. En viktig kvalifikasjon hos en konstruktiv leder er tilstedeværelse, fordi det å være der også kan forebygge at konflikter eskalerer, sier hun.

Makt og mobbing

Mobbing i arbeidslivet defineres som det å bli utsatt for negative sosiale handlinger gjentatte ganger over tid.

– Hvem som har mest makt i en arbeidsrelasjon spiller også inn. Den som blir mobbet føler fort at det er umulig å forsvare seg mot de negative handlingene, forklarer Ågotnes.

Eksempler på negative sosiale handlinger kan være at du ikke får den informasjonen du trenger for å gjøre jobben din, utestenges fra arbeidsgruppen, får ugreie meldinger eller opplever kraftige verbale utbrudd rettet mot deg.

Du kan også bli satt til å gjøre oppgaver som er under ditt faglige nivå, og handlingene kan være åpne og direkte eller skje mer i det skjulte.

– Alle som er i en arbeidskonflikt risikerer å bli offer for mobbing. Vi har funnet at manglende ledelse i slike situasjoner er av avgjørende betydning, påpeker Ågotnes.

I sitt forskningsmateriale fant hun at de respondentene som svarte at de ikke hadde en la det skure-leder, heller ikke hadde risiko for å oppleve mobbing som resultat av en konflikt.

Tre råd for konflikthåndtering

  1. Lytt til medarbeidere
  2. Sørg for at du er tilgjengelig
  3. Sørg for at dere har et godt klima og en god organisering for konflikthåndtering

Rammer knallhardt

– Vi har lenge visst at mobbing fører til alvorlige helseplager, sier Morten Birkeland Nielsen, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og professor II ved UiB.

Hva gjør mobbingen med oss? Som mennesker går vi rundt i verden og håper og tror at andre mennesker setter pris på oss. At verden vil oss godt. Når mobbing skjer forrykkes balansen mellom dette verdensbildet og det du opplever. Denne kontrasten kaller fagfolkene kognitiv dissonans.

– Jo lenger du går og grubler, jo sterkere blir reaksjonen, sier Nielsen, og legger til:

– Uroen øker og det gir plager, både psykiske og fysiske. Det kan utvikle seg til angst og depresjon. Og blir vi gående med slike psykiske plager over lengre tid, fører det gjerne til fysiske plager. Mobbing rammer utrolig hardt og vi er helt avhengige av hjelp utenfra for å gjenopprette balansen.

Nulltoleranse for personkonflikter

De ansatte må ha tillit til at arbeidsplassen har gode ordninger for konflikthåndtering. Det er ikke bare opp til den enkelte leder å ordne opp.

Arbeidskonflikter er kompliserte og ofte er det også subjektive opplevelser av hendelsene. Det må etableres en kultur for å løse konflikter. Det må også være lov å ta opp konflikter tidlig i forløpet, ufarliggjøre og sørge for at det ikke blir uhåndterlig.

– Lederen kan forebygge uro og mobbing ved å gi tydelige signaler om at det er nulltoleranse for personkonflikter på arbeidsplassen, sier Kari Wik Ågotnes.

Referanse:

Kari Wik Ågotnes mfl.: The moderating effect of laissez-faire leadership on the relation between co-worker conflicts and new cases of workplace bulluing: A true prospective design. Human Resource Managment Journal, 2018.