Samtaler om alt fra omsorg, fremgang, utfordringer og forventinger om fremtiden, følger oss fra barneskolen og ut i arbeidslivet, i form av foreldresamtaler, veiledningssamtaler og medarbeidersamtaler.

Men ender du opp på et sykehjem ved livets slutt, er det ikke sikkert at du får den samme oppfølgingen.

Helseforskere kaller slike samtaler for «Advance Care Planning» (ACP) eller forhåndssamtaler.

Slike forhåndssamtaler innebærer at primærsykepleier og lege inviterer pasienten og pårørende til jevnlige samtaler. Målet er å bygge opp tillit og trygghet i pleiesituasjonen. Samtalene vektlegger tanker om situasjonen slik den er for pasienten nå, hva som har vært, og ønsker for omsorg og behandling i fremtiden.

Per i dag er det ikke noen nasjonale standarder for hvor ofte eller hvordan slike samtaler skal foregå på norske sykehjem.

– Som regel har man ved innleggelse en såkalt innkomstsamtale, men det er ikke gitt at det er noen strukturerte og organiserte samtaler i videre oppfølging etter dette, sier forsker Irene Aasmul, som tar sin doktorgrad innenfor temaet ved Universitetet i Bergen.

Det viser seg at dersom helsepersonalet får opplæring i hvordan de skal snakke sammen med pasiener og pårørende om forståelse av situasjonen, fremtiden og ønsker ved livets slutt, blir både pårørende og personalet mer fornøyd med kommunikasjonen seg i mellom.

Etter opplæringen fikk flere pasienter og pårørende tilbud om organiserte samtaler, og opplæringen hadde også en positiv effekt på pleiepersonalets belastning.

Rutiner sentralt for vellykket innføring

Aasmul gjennomførte en studie hvor hun og kolleger ga opplæring i forhåndssamtaler hos 36 sykehjemsavdelinger. I tillegg fulgte de avdelingene tett i prosessen med å innføre samtalene. Ansatte ved avdelingene deltok på kurs, konferanser og seminarer og hadde i tillegg kontakt med forskerne via telefon.

I alt deltok 67 sykehjemsavdelinger i studien, og de resterende inngikk i en kontrollgruppe, som ikke fikk samme type oppfølging.

Aasmuls forskning viser både hva som kan fremme og hindre innføringen av samtalene:

– God intern organisering, rutiner og at det finnes et system som tilrettelegger for at slike samtaler skal gjennomføres, var det som var avgjørende for en vellykket implementering av slike forhåndssamtaler, forteller Aasmul.

Forskerne lagde også samtalekort som kan være til hjelp for helsepersonell i gjennomføringen av samtalene.

Knapphet på tid fra helsepersonalet, kulturen på arbeidsplassen og manglende kompetanse blant de ansatte, var noen av hindringene de ansatte opplevde.

Bedre kommunikasjon og mindre belastning

Etter at studien var gjennomført, så Aasmul nærmere på effekten av opplæringen og oppfølgingen på sykehjemsavdelingene, både på kort og lang sikt.

Studien varte i fire måneder, og rett etter at den var avsluttet sammenlignet forskerne hvilken effekt opplæring og innføringen av ACP hadde hatt på både pasientene, de pårørende og de ansatte.

De fant at kommunikasjonen mellom de berørte hadde økt, og at de pårørende og pleierne opplevde forbedret kommunikasjon med hverandre.

De fant også mindre belastning hos helsepersonalet knyttet til pasienter med såkalte nevropsykiatriske symptomer:

– Slike symptomer er vanlig hos sykehjemspasienter med demens og kan ofte være knyttet til udekkede behov som kan være vanskelig for helsepersonell å identifisere, sier Aasmul.

Effekten avtok

Men effekten av opplæringen og oppfølgingen var kortvarig. Fem måneder etter forsøket var det lite forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen.

Aasmul mener dette viser at kulturendringer tar tid, og at det er viktig med en ledelse som anerkjenner nytten av forhåndssamtaler kan ha både for pasienter, ansatte og pårørende. Hun mener også at det bør lages nasjonale retningslinjer eller føringer, som befester at slike samtaler skal gjennomføres, også i sykehjem.

– Det er et spørsmål om man ønsker et helsevesen med bedre kvalitet, konkluderer Aasmul, og minner om at dette er noe som angår alle.

– Vi blir stadig flere eldre her i landet, noe som på den ene siden er fantastisk, men det innebærer også at vi må begynne å tenke på hvordan vi vil ha alderdommen, og snakke om det mens vi kan, sier forskeren.

Referanser:

Aasmul I, Husebo BS, Flo E: Description of an advance care planning intervention in nursing homes: outcomes of the process evaluation. BMC geriatrics. (2018)

Aasmul I, Husebo BS, Sampson EL, Flo E: Advance Care Planning in Nursing Homes–Improving the Communication Among Patient, Family, and Staff: Results From a Cluster Randomized Controlled Trial (COSMOS). Frontiers in psychology. (2018)