Lederutvikling uten mål og mening

Norske bedrifter investerer store summer i lederutvikling. De færreste vet hva de får igjen. - Det brukes mye penger på tiltak som ikke virker, hevder BI-forsker Jan Ketil Arnulf.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Lederutvikling er et lukrativt marked. Både næringsliv og offentlige organisasjoner investerer store summer for å utvikle bedre ledere. Og det kan være gode grunner for å satse på ulike lederutviklingstiltak.

- Ledelse har en dokumentert effekt på organisasjoners ytelse, men effekten er varierende, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, som er bokaktuell med en oversiktsartikkel om Lederutvikling.

Arnulf er i sin forskning opptatt av å finne svar på om ledelse virker og om det er mulig å skille mellom mer og mindre effektive former for lederutvikling. Svaret er oppløftende nok positivt, men ikke uten forbehold.

- Verdien av investeringer i lederutvikling øker dersom de gjøres med vett og forstand, konstaterer han. Og det er ikke alltid tilfelle.

Pengene sitter løst

Både offentlige og private virksomheter bruker enorme beløp på alt fra villmarksturer, coaching, events, teambygging og ulike typer lederutviklingsprogrammer.

– Det er imidlertid slående hvor lite av midlene som går til å evaluere effekten av de ulike tiltakene, fremholder BI-forskeren.

Ifølge Arnulf tar lederutviklingsprogrammer sikte på å ulike tre typer ferdigheter hos ledere:

  1. God generell management-kunnskap og bransjespesifikk kunnskap.
  2. Felles strategisk tenkning. Det handler om å utvikle en felles forståelse av organisasjonens mål og strategier.
  3. Generisk ledelse. Utvikling av personlige lederferdigheter knyttet til den enkelte leders kommunikasjon og styring over sin organisasjon eller enhet.

Særlig på de to siste områdene har det vært hektisk aktivitet på markedsplassen for lederutvikling.

Investerer i uvirksomme aktiviteter

Jan Ketil Arnulf.

Konsulentfirmaer og andre aktører kappes om å utvikle stadig nye ”events”, teambygging og ”kick-offf-aktiviteter” for å skape bedre samhold mellom de ansatte.

Enda flere aktører tilbyr ulike seminarer, programmer, utdanninger og andre læringsprosesser som skal bidra til å øke personlige lederferdigheter.

- Også på dette området kan man investere feil. Bedriftene investerer i aktiviteter som er uvirksomme. De kan også investere i for mange aktiviteter, hevder Jan Ketil Arnulf.

På sporet av mer kunnskap

Hvordan kan det ha seg at så mange bedrifter bruker store summer på lederutvikling uten at de egentlig vet hva de får igjen for investeringen?

- En åpenbar grunn er naturligvis at forholdet mellom ledelse og organisasjoners ytelse er svært komplisert, svarer Arnulf.

I tillegg har ikke bedriftene alltid råd til å vente på en vitenskapelig vurdering av et nytt lederutviklingstiltak, av frykt for at konkurrenten skulle få et forsprang.

- Skal du lykkes med lederutvikling, må du ta utgangspunkt i organisasjonens strategiske behov, den enkelte leders kunnskapsnivå, tilgjengelig kunnskap om effekten av ulike tiltak og kunnskap om læringsmekanismer, anbefaler Arnulf.

For selv om det kan være vanskelig å måle effekten av lederutvikling, kan det vært svært så lønnsomt. – Det er nemlig ikke så åpenbart hva som er god ledelse selv om folk har klare meninger om ledelse.

Referanse:

Arnulf, Jan Ketil (2008): ”Lederutvikling”. Kapittel i fagboken:
Kuvaas, Bård (red): Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser. Evidensbasert HRM. Fagbokforlaget 2008.
 

Powered by Labrador CMS