Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Kvinnelige akademikere måtte ifølge en internasjonal undersøkelse ta mest ansvar på hjemmebane under nedstengningen, samtidig som arbeidsmengden på jobb var like stor som før.
Kvinnelige akademikere måtte ifølge en internasjonal undersøkelse ta mest ansvar på hjemmebane under nedstengningen, samtidig som arbeidsmengden på jobb var like stor som før.

Kvinnelige akademikere med barn mest påvirket under pandemien

– Vi håper mannlige akademikere tar dette til seg og gjør endringer på hjemmebane, sier forsker.

Nedstengningen under koronapandemien hadde ulik innvirkning på arbeidsforhold til akademikere.

– Hovedfunnet er at pandemisituasjonen i størst grad påvirket kvinner med barn, forteller førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya.

En spørreundersøkelse besvart av 200 ansatte i akademia i flere land, deriblant Norge, Sverige, Tyskland, Italia og USA, viser at det var store forskjeller mellom kjønnene, når det gjaldt hjemlige plikter som husarbeid kombinert med hjemmekontor.

Blant de som svarte på undersøkelsen, trakk kvinnene med barn det korteste strået – og stod oftest igjen som dem som måtte ta mest ansvar på hjemmebane, samtidig som arbeidsmengden på jobb var like stor som før nedstengningen.

Mennene fikk stort sett arbeide mer uforstyrret, uten å ta like stor del i det hjemlige arbeidet som kvinnene.

– Det er triste funn, men dessverre ikke overraskende. Fordi alle var hjemme under lockdown, ble ting som dette, som kanskje tidligere har vært usynlige, mer synlige, sier Eslen-Ziya.

Postdoktor Tevfik Murat Yildirim (t.v.) og førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya har undersøkt covid-19-pandemiens innvirkning på akademikeres arbeidsforhold.
Postdoktor Tevfik Murat Yildirim (t.v.) og førsteamanuensis Hande Eslen-Ziya har undersøkt covid-19-pandemiens innvirkning på akademikeres arbeidsforhold.

Tenker optimistisk om negative funn

Eslen-Ziya og postdoktor Tevfik Murat Yildirim håper funnene som er publisert i tidsskriftet Gender, Work and Organization, kan bidra til endring, både hjemme og på arbeidsplassen.

– Vi håper mannlige akademikere tar dette til seg og gjør endringer på hjemmebane, sier Yildirim.

De to håper også at universiteter som arbeidsplass tar funnene på alvor og tar nødvendige grep.

– Det kan kanskje være å senke noen av arbeidskravene i en slik situasjon. For eksempel å justere antall publikasjoner vi må gjøre eller la oss føre hjemlige plikter, som hjemmeundervisning eller barnepass, som arbeidstid, sier Eslen-Ziya.

Ønsker å følge opp

Eslen-Ziya og Yildirim planlegger å følge opp funnene med en ny spørreundersøkelse, ettersom det fortsatt er lockdown i flere av landene respondentene er fra, og fordi de ønsker å sjekke status noen måneder inn i pandemisituasjonen.

De tror også det hadde vært interessant å gjøre en liknende undersøkelse blant alle ansatte ved eget universitet, både administrative og vitenskapelige.

– Da kunne vi diskutert hvilke eventuelle forbedringer vi kunne gjort her først, og deretter delt kunnskapen vår med andre institusjoner, sier Hande Eslen-Ziya.

Referanse:

Tevfik Murat Yildirim og Hande Eslen-Ziya: The differential impact of COVID‐19 on the work conditions of women and men academics during the lockdown, Gender, Work and Organization, 2020. https://doi.org/10.1111/gwao.12529

Powered by Labrador CMS