Mange opplever å ryke på en smell på jobben. De blir utbrent i korte eller lengre perioder.

– Vi finner at rundt 13 prosent av norske arbeidstakere står i høy fare for å bli utbrent, sier forsker Leon De Beer ved Institutt for psykologi på NTNU.

Han har bidratt til en ny studie rundt utbrenthet publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Psychology sammen med kolleger fra forskningsgruppen Healthy workplaces.

Disse jobber med et nytt redskap som kan identifisere dem som står i fare for å bli utbrent. 

Tegn på at du kan bli utbrent

Hvis du står overfor krav og stress på jobben som ser ut til å være uløselige for deg, og du har opplevd følgende symptomer ofte de siste ukene, kan dette tyde på at du holder på å bli utbrent:

1. På jobben føler du deg mentalt utmattet.

2. Du sliter med å finne noen entusiasme for jobben din.

3. Når du jobber, har du problemer med å konsentrere deg.

4. På jobben kan du overreagere uten å mene det.

Gjelder å gripe inn tidlig

Det et er viktig å oppdage tegn på utbrenthet tidlig for å dempe skadevirkningene. Faresignalene er ofte til stede før det går for langt, så sant vi greier å identifisere dem.

– Faktisk kan følgene av ikke å reagere på risikoen for utbrenthet hos ansatte i tide ha langsiktige konsekvenser, påpeker De Beer.

De fysiske og psykiske effektene av utbrenthet inkluderer hjerte- og karsykdom, smerte ved muskel- og skjelettskader, søvnforstyrrelser og depresjon. Organisasjoner kan også miste talentfulle ansatte og oppleve en økning i sykefraværet og tapt produktivitet.

Nytt redskap kan bli standard

Forskerne brukte altså et nytt verktøy for å oppdage faresignaler på utbrenthet. Dette er ikke alltid så lett.

– Vi har foreløpig ikke hatt et detaljert nok verktøy for bruk både i praksisfeltet og forskning for å oppdage arbeidstakere som står i fare for å bli utbrent, sier De Beer.

Foreløpig finnes heller ingen internasjonal standard for å bedømme utbrenthet.

Det nye redskapet kalles Burnout Assessment Tool (BAT). Instrumentet blir nå testet ut i over 30 land.

– Vi finner at BAT er velegnet til å identifisere risiko for å bli utbrent, sier De Beer.

Utbrenthet er kroppens svar på stress

BAT måler fire hovedgrupper av risikofaktorer: utmattelse, mangel på entusiasme for jobben, nedsatte kognitive evner og svekket kontroll av følelser og mental distansering.

Utbrenthet er ikke egentlig en sykdom. Det er en følelse av å være psykisk eller fysisk utmattet. Det er kroppens svar på en langvarig krevende situasjon. 

Utbrenthet er normalt definert som et arbeidsrelatert syndrom, men det finnes bevis for at balansen mellom arbeid og hjem også spiller en rolle. Stress og utbrenthet stopper ikke nødvendigvis når du forlater arbeidsplassen. Disse effektene strekker seg ofte inn i andre områder av livet og omvendt.

Noen kan være utbrent i flere år

For noen kan vi stoppe utviklingen og finne løsninger som gjør at de ikke blir utbrent. For andre kan utbrenthet vare i årevis hvis ikke problemet blir behandlet.

– Vi kan behandle utbrenthet gjennom individuell behandling. Men det nytter lite hvis disse etterpå kommer tilbake til en arbeidsplass som har for høye krav og lite ressurser, sier professor Marit Christensen ved Institutt for psykologi på NTNU.

– Da er sannsynligheten høy for at arbeidstakeren blir syk igjen. Derfor er det viktig å jobbe med å skape gode arbeidsforhold og strukturer som ivaretar arbeidstakernes helse, påpeker hun.

Undersøkte 500 arbeidstakere

Forskerne undersøkte et representativt utvalg på 500 norske arbeidstakere. Norge ligger sånn omtrent jevnt med EU-gjennomsnittet for mental helse, men noe bedre an for forhold knyttet til jobben.

En lavere andel av den norske befolkningen strever med utmattelse i forbindelse med jobben. Noe færre enn EU-snittet rapporterer om helsefare i forbindelse med arbeidet. Vi opplever en bedre balanse mellom jobb og fritid.

– Ved å bruke en anerkjent metode fant vi altså at rundt 13 prosent av de 500 hadde høy risiko for å bli utbrent, sier Christensen.

Redskapet kan hjelpe til med å finne ut hvem det haster mest med å undersøke nærmere. Slik kan vi redusere faren for at vedkommende blir utbrent.

Vet ikke om norske tall er høye

Forskerne vet foreløpig ikke om den norske forekomsten er høy i internasjonal sammenheng. Den norske undersøkelsen er altså blant flere BAT-studier som foregår nå, så disse svarene kommer senere.

Meningen er også at redskapet skal være uavhengig av kultur. Resultatene tyder på at det i hvert fall fungerer i Norge. Forskerne finner at redskapet også fungerer uavhengig av kjønn.

– For underholdnings- og utdannelsesformål kan interesserte parter bruke vårt onlineverktøy for å teste sin utbrenthetsrisiko, sier Christensen.

Dette verktøyet finner du her. 

– Merk at dette bare er en indikasjon på risiko og ikke noen form for formell diagnose eller medisinsk rådgivning. Hvis du er bekymret for dine nivåer av arbeidsrelatert nød, oppfordrer vi deg til å besøke din helsespesialist for en avtale for å diskutere dette, sier Christensen.

Referanse: 

Leon De Beer mfl.: The psychometric properties of the Burnout Assessment Tool in Norway: A thorough investigation into construct-relevant multidimensionality. Scandinavian Journal of Psychology, 2023. Doi.org/10.1111/sjop.12996

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER