Alle innbyggere må kunne bli med på å utforme bærekraftige samfunn. Det slo FNs Agenda 21 fast allerede i 1992.
Forskere ved Sintef og NTNU vil bidra til dette målet. De har derfor utviklet en app som kan legge et ekstra, digitalt lag over den virkelige verden. Brukeren får en mer interaktiv og engasjerende opplevelse.
– Vi ville finne ut om dette kunne øke folks forståelse, interesse og engasjement for bærekraftig arkitektur. Vi tenkte at det hadde vært fantastisk, forteller forskningsleder Claudia Moscoso i Sintef.
Utvidet virkelighet, på engelsk kalt Augmented reality (AR), gir et digitalt lag med informasjon og illustrasjoner oppå den virkelige verdenen.
Den nye AR-appen kan vise hvordan ulike
fasadematerialer på en idrettshall i Oslo kan påvirke CO2-utslippene.
Simulering av idretthall
Studien, som er
en del av EU-prosjektet ARV, ble
gjennomført ved Voldsløkka skole og kulturstasjon.
Voldsløkka skole åpnet i fjor og er den første plussenergiskolen i Oslo. En plussenergiskole er en skolebygning som produserer mer energi enn den forbruker, ofte ved hjelp av fornybare energikilder som solceller. Målet er redusert miljøavtrykk.
En idrettshall som ennå ikke er
bygget, ble brukt som et simulert bygg i appen. På denne måten kunne deltakerne
se hallen i sitt fremtidige miljø.
Den visuelle
informasjonen hentet fra den virkelige, urbane bakgrunnen, sikret altså en
bedre forståelse av bygningen i sin kontekst.
– På denne måten
fikk deltakerne se hvordan bygningen kan bli med ulike fasadematerialer og
hvordan materialvalg påvirker hvor bærekraftig den vil bli, forklarer Moscoso.
Skjermbilder av AR-appen som viser noen veggalternativer og to ulike plasseringer av solcellepaneler.
Både lekfolk
og eksperter deltok
27 kvinner og menn mellom 22
og 63 år tok del i studien. Ved hjelp av
AR-appen kunne de utforske hvordan ulike fasadematerialer
vil påvirke CO2-utslippene til idrettshallen.
Her kunne de velge mellom fem
typer utvendig kledning og to typer vindusglass. Ulik plassering av bygningsintegrerte
solceller ble også utforsket.
Deltakerne evaluerte appen etter brukervennlighet,
nytte og realisme. De svarte også på spørsmål om sin egen forståelse, interesse og engasjement for
bærekraft.
Et effektivt
verktøy
Resultatene viste ingen store forskjeller mellom menn og kvinner eller mellom de som hadde forkunnskaper på feltet og de som ikke hadde det. Dette gjaldt både for vurderingen av appen og for interessen for miljø.
Et funn var tydelig: De som vurderte nytten av AR-appen som høy, mente samtidig at at teknologien bidrar til større engasjementet for bærekraftig arkitektur.
Annonse
Men selv om
teknologi kan øke interessen for noe, er det bare et første steg på veien.
– For å omsette interesse
til reelt engasjement og handling, må vi vite hva vi gjør. Teknologiske
løsninger må være brukervennlige, nyttige og realistiske. De må innlemmes i
en helhetlig strategi for innbyggerengasjement, understreker Moscoso.
Veien videre
Resultatene fra studien tas videre av forskere i Sintefs VR-lab. Her jobber forskere med både VR- og AR-teknologier for å skape økt engasjement blant innbyggerne både
i Norge og utlandet.
– Våre forskere og utviklere arbeider nå med å lage et VR-verktøy for å vise frem de
bærekraftige valgene som er tatt ved Voldsløkka skole. De utvikler en ny versjon av
AR-verktøyet for å øke miljøengasjementet blant innbyggere i byen Palma på
Mallorca, forteller Moscoso.
– Vi har stor tro
at disse teknologiene vil bidra til at folk forstår og interesser seg mer for temaet
bærekraftig arkitektur og byer, sier hun.
