Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.
Her smelter isen raskere enn forskerne først trodde. Hva er det som skjer?
Nye observasjoner og modeller fra norske forskere gir oss bedre informasjon om issmeltingen. Slik kan vi bedre forberede oss på klimaendringene.
For å holde måleinstrumentene i gang, måtte forskerne jevnlig ut på Fimbulisen for å bytte batterier og laste ned verdifulle data. De måtte grave seg ned til kasser med elektronikk begravd i snøen.(Foto: Sven Lidström, Norsk Polarinstitutt)
Isbremmene rundt Antarktis smelter først og fremst fordi havstrømmene tar med seg varmere vann inn i hulrommene under isen.
Når isbremmene blir tynnere, gir de mindre støtte til isdekket lenger inne på land. Det blir dermed tynnere og beveger seg raskere mot havet.
Denne prosessen har tidligere vært mest synlig i Vest-Antarktis. Til nå.
Isen er mer følsom enn tidligere trodd
Ved hjelp av avansert teknologi og et tverrfaglig samarbeid har norske forskere nå oppdaget at isbremmer i Dronning Maud Land er mer følsomme for klimaendringer enn vi tidligere har trodd.
Dronning Maud Land er den delen av det antarktiske kontinent mellom 20° vestlig og 45° østlig lengde som utgjør Norges såkalte territoriale krav i Antarktis.
Containerskipet «Malik Arctica» ble brukt til å forsyne forskningsstasjonen Troll hvert år og i tillegg gjøre forskning utenfor Fimbulisen.(Foto: Julius Lauber / Norsk Polarinstitutt)
Alvorlig for kystsamfunn
Allerede den gang startet forskerne å måle havtemperatur og havstrømmer under Fimbulisen. Det er en av de største isbremmene i Antarktis.
De boret seg gjennom isen og plasserte instrumenter. De har kontinuerlig samlet inn data siden.
Forskerne har siden fortsatt denne måleserien. Samtidig installerte de nye instrumenter for å måle issmeltingen på undersiden av isbremmen.
Ved å kombinere disse dataene kunne de forbedre kunnskapen. Dermed kunne de også forbedre modellene som viser hvordan havet og isen påvirker hverandre.
Laura de Steur fra Norsk Polarinstitutt er prosjektleder.
Hun forteller at denne forskningen bidrar til å forstå hvor mye havet vil stige i framtida. Den er med på å sette i gang tiltak som kan beskytte kystsamfunnene våre.
– Vi oppdaget at havtemperaturen under isbremmen har økt siden 2016. Vi trodde dette området i Øst-Antarktis var stabilt. Nå ser vi at det er mer følsomt enn vi trodde for klimaendringer og dermed også for havendringer. Selv om det fortsatt er kaldt vann her, er det betydelig varmere nå enn før, sier hun.
Funnene er viktige for å forstå havstigningen
Funnene er viktige for å forstå hvordan at havet og isen påvirker hverandre, kan føre til issmeltingen i østlige Antarktis. Det igjen fører til havstigningen på lengre sikt.
At havet stiger, kan få alvorlige konsekvenser for kystsamfunn over hele verden. Det dreier seg om økt risiko for flom, erosjon og tap av landområder.
Annonse
I verste fall kan det føre til at folk må flytte fra hjemmene sine.
– En stor del av verdens befolkning bor i nærheten av kysten. Havstigning kan få alvorlige konsekvenser for disse samfunnene. Forskningen vår bidrar til å forbedre klimamodellene som brukes til å forutse framtidige endringer i havstigning, sier de Steur.
Fronten av Fimbulisen – en av de største isbremmene i Antarktis. .(Foto: Julius Lauber / Norsk Polarinstitutt)
Høyteknologiske instrumenter og modeller gir ny innsikt
Forskerne brukte avansert teknologi for å kartlegge isbremmene og havstrømmen i større skala. Det inkluderte radarmålinger av smelting under isbremmen og satellittmålinger.
I tillegg utviklet de en regional modell for havisbremmen med høy oppløsning. Den kan simulere havsirkulasjon og issmelting samtidig.
De Steur forteller at vanlige klimamodeller dekker hele jorden. De har derfor ikke kapasitet til å fange opp detaljerte prosesser slik som de som skjer under isbremmer.
– For å forske på prosesser som er koplet sammen i havet og i isen, trenger vi regionale modeller med mye høyere oppløsning enn det vi har i dag. Denne modellen gir oss nettopp muligheten til å forske på småskala-prosesser som ikke kan fanges opp av de vanlige klimamodellene, forklarer hun.
Modellen hjelper forskerne å forstå hvordan klimaet endrer seg og hva som fører til disse endringene:
Fremtidige endringer: Ved å bruke modellene kan de lage prognoser for hvordan isen i Antarktis vil utvikle seg i framtida.
Vurdering av konsekvenser: Modellene kan brukes til å vurdere hvilke konsekvenser klimaendringene kan få for havstigning.
Utarbeidelse av tiltak: Kunnskapen fra forskningen gir grunnlag for tiltak. De kan redusere utslipp av klimagasser og begrense de negative konsekvensene av klimaendringer.
Om prosjektet
Prosjektet har fått 9,9 millioner kroner i støtte fra Polarforskningsprogrammet i Forskningsrådet.
