Men hvordan takler de enorme ismassene på Grønland og i Antarktis ekstremværet?

– Ekstremværet har sannsynligvis langvarige effekter på innlandsisen. Det gjør at de smelter raskere enn om de ikke var utsatt for disse værhendelsene, sier isbreforsker Katrin Lindbäck.

Hun er en av forskerne bak en studie av innlandsisen i Antarktis og på Grønland. Hun var tidligere ansatt ved Norsk Polarinstitutt. Dette er en av de første studiene om hvordan ekstremvær påvirker disse mektige ismassene.

Innlandsis er en isbre som dekker et stort område. De største innlandsisene dekker Grønland og det antarktiske kontinentet.

Hele 98 prosent av Antarktis og 85 prosent av Grønland består av is.

Kan få fatale følger 

Bakteppet er alvorlig. Innlandsisen i Antarktis og på Grønland smelter dobbelt så raskt som for bare 20 år siden. 

Når ismassene minker, så stiger havet. I snitt har Antarktis og Grønland bidratt med cirka 1/3 av den totale havnivåstigningen på 3,3 millimeter hvert år siden årtusenskiftet.

En ytterligere fortgang i smelting av innlandsisen kan få dramatiske følger. Hvis all denne isen smelter, vil det globale havnivået stige med omtrent 65 meter. Det ville i så fall bli en global katastrofe for mennesker, dyr, øvrig natur og samfunn verden over.

Ekstremvær tilskrives menneskelig påvirkning 

Lindbäck mener en total smelting av innlandsisen ikke er realistisk de nærmeste hundreårene. Men utviklingen går likevel i feil retning.

– Tapet av ismassene på Grønland og i Antarktis må ses i sammenheng med de pågående klimaendringene, sier hun.

Gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med 1,1 grader siden rundt år 1750. 

Ifølge FNs klimapanel vil oppvarmingen bli raskere og kraftigere i årene som kommer. Aller størst effekt får den i polarområdene. Det er på grunn av smeltende snø og is.

FN mener også at det nå er bevis for at ekstreme hendelser som hetebølger, ekstremnedbør, tørke og tropiske sykloner i stor grad kan tilskrives menneskelig påvirkning.

Isbre kollapset 

Viktige hendelser ved isbreer de siste årene kan tilskrives klimaendringer med ditto ekstremvær. Kollapsen av den mektige Conger-isbremmen i Øst-Antarktis i 2022 skjedde eksempelvis ikke «over natta».

– Når temperaturen blir varmere, blir det også mer smeltevann. Mye vann på isbremmen kan ha vært det som fikk Conger til å bryte opp etter en hetebølge.

Ekstreme hendelser fører til at innlandsisen krymper på lang sikt. 

– De kortvarige ekstremhendelsene kan gjøre isen mer «følsom». Den blir mer dynamisk. Når det for eksempel trenger mer smeltevann ned til bunnen av innlandsisen på Grønland, så beveger isbreene seg raskere mot havet. Dette skjer oftere nå, sier Lindbäck.

– Innlandsisen kan påvirke globalt vær 

Lindbäck mener at tilstanden til innlandsisen på Grønland og i Antarktis har potensial til å endre globale værmønstre. Den kan påvirke fenomener som nedbør og temperaturer over hele verden. Det inkluderer fjerne steder som i Norge.

– Store mengder smeltevann kan for eksempel påvirke jetstrømmene. Det er hurtige luftstrømmer høyt i atmosfæren som har en stor innvirkning på værmønstre, sier hun.

Ismassene reflekterer mye sollys på grunn av deres høye evne til å reflektere. Når innlandsisene smelter over store områder på grunn av ekstremvær, reduseres denne effekten drastisk. Atmosfæren blir da varmere ved polene.

Forskeren forklarer at jetstrømmenes styrke og bane er sterkt avhengig av temperaturforskjeller mellom ekvator og polene. 

Når jetstrømmene svekkes og blir mer såkalt meanderende, kan det føre til at lavtrykkssystemer beveger seg saktere. Det gir lengre varighet av stormer og mer intens nedbør. Meanderende betyr regelmessige svinger som heller svakt.

– Trenger mer overvåkning 

Forskerne mener at det fremover blir viktig å overvåke klodens innlandsis.

– Hvis man ikke tar hensyn til utviklingen av innlandsisene, så kan prognosene for framtidige havnivåstigning slå feil. Derfor trengs det bedre observasjoner av klimaet og havet. Det kan gi grunnlag for å utvikle modeller som er i stand til å bedre forutse fremtidens tap av ismasse. Slike modeller har vi dessverre ikke i dag, sier Katrin Lindbäck.

Referanse:

Edward Hanna mfl.: Short- and long-term variability of the Antarctic and Greenland ice sheets. Nat Rev Earth Environ, 2024. Sammendrag.  Doi.org/10.1038/s43017-023-00509-7

Hva er ekstremvær?

• Sjeldent vær som fører til stor fare for liv og verdier, for eksempel sterk vind, uvanlig kraftig styrtregn eller en hetebølge.
• Været må høyst sannsynlig føre til svært store skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et landområde av vesentlig størrelse.
• I klimaperspektiv regnes en værsituasjon som ekstremvær dersom den er sjelden og i ytterkanten av historiske observasjoner.
• Med global oppvarming øker hyppigheten av noen typer ekstremvær, som stadig nye temperatur- og nedbørrekorder og intensiteten i at dette været øker, for eksempel at styrtregnet blir enda kraftigere fremover. I tillegg venter vi oftere hetebølger, også i Norge.

Kilde: met.no 

Innlandsis

• Innlandsis er en isbre som dekker et stort område. Den er så tykk at topografien i underlaget ikke vises på overflata.
• De største innlandsisene på kloden befinner seg på Grønland og Antarktis.
• Under siste istid var Skandinavia og store deler av Nord-Europa og Nord-Amerika dekt av innlandsis.
• Innlandsisen i Antarktis og på Grønland smelter dobbelt så raskt nå som for 20 år siden.
Kilde: Store norske leksikon

Artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt

Norsk Polarinstitutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk Polarinsitutt?

• 

  Hvordan kan fugleunger hjelpe oss å kontrollere miljøpåvirkningen fra forskningsstasjonen Troll?

• 

  Hvor er hval, hvalross, sel og isbjørn på Svalbard?

• 

  Hvor lyst må det være før alger kan vokse?

• 

  Polhavet vil være ugjenkjennelig i år 2100

• 

  Forskninga i Polhavet har nådd en milepæl

• 

  Kikker inn i fuglelivet med spesialkamera

Les flere saker fra Norsk Polarinstitutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER