Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Denne isbreen på Svalbard bidrar til at havnivået stiger med omtrent 3,3 millimeter per år. Det er én centimeter på tre år.
Denne isbreen på Svalbard bidrar til at havnivået stiger med omtrent 3,3 millimeter per år. Det er én centimeter på tre år.

Havet stiger, men bidraget fra smeltende is kan halveres frem mot 2100

Vel og merke om vi oppfyller Parisavtalen og begrenser oppvarmingen til 1,5 grader. – Våre handlinger betyr noe, sier professor Regine Hock.

Forskere fra hele verden har samarbeidet for å få et bedre bilde av hvordan havnivået kan stige fram mot år 2100.

– Det globale havnivået vil fortsette å stige selv om vi stopper alle utslipp nå, men forskningen vår antyder at vi kan begrense skaden, sier Tamsin Edwards fra King's College London.

Hun har ledet studien som utforsker hvordan den smeltende landisen påvirker havnivået i det 21. århundre. Dette er vann som smelter både fra alle verdens isbreer og fra iskappene på Grønland og i Antarktis. Studien er nylig publisert i tidsskriftet Nature.

Studien spår at havnivåstigningen som skyldes smelting av is, kan halveres i dette århundret hvis vi oppfyller Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Hvis løftene var mer ambisiøse, ville prognosene for havnivåstigning fra smeltende is reduseres fra 25 til 13 centimeter i 2100. Dette vil bety en mindre alvorlig økning i flom langs kysten, sier Edwards i en pressemelding.

Et koordinert rammeverk

Professor Regine Hock ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo er blant de 80 forskerne fra hele verden som har bidratt til studien.

– Tidligere har ulike forskergrupper rundt om i verden gjort hver sine anslag, men uten at de var direkte sammenlignbare. Alle gjorde det litt forskjellig, sier Hock.

Forskere som studerer isdekket på Grønland og i Antarktis og forskere som studerer de 200 000 breene rundt om i verden, har nå spilt på samme lag.

– Vi prøver nå å gjøre disse anslagene på en standardisert måte, sier hun.

Ifølge Tamsin Edwards har de brukt større og mer avanserte klima- og ismodeller enn noen gang før. De kombinerte nesten 900 simuleringer fra 38 internasjonale forskergrupper.

Stor betydning for stormflo

– Havnivået stiger med omtrent 3,3 millimeter per år. Det er én centimeter på tre år, forklarer Hock.

– Det høres kanskje ikke veldig mye ut, men 10 eller 20 centimeter har stor betydning, blant annet fordi havnivåstigningen ikke er den samme over hele kloden. Det vil være regioner der det er mindre, og det vil være regioner der det er mer. Her i Skandinavia har vi fremdeles landheving etter at isen forsvant etter istiden, så det vil trolig påvirke oss mindre.

Andre deler av verden vil kunne ha en motsatt effekt.

En annen viktig side av et stigende havnivå er faren for stormflo. En stormflo er ifølge Store norske leksikon en «særlig høy vannstand langs en kyst i forbindelse med storm».

– Den gjennomsnittlige økningen er viktig, men det som betyr mest er de ekstreme hendelsene som følger denne økningen. Hvis havet er 10 eller 20 centimeter høyere, har det en enorm innvirkning på hyppigheten og størrelsen på stormflo. Det vil påvirke mange mennesker over hele verden, sier Hock.

Mer enn halvparten av havnivåstigningen kommer fra smeltende is. Resten skyldes at vannet utvider seg på grunn av høyere havtemperaturer.

– Bidraget fra smeltende is har økt de siste tiårene. Selv om vi stopper alle utslipp i dag, vil ikke smeltingen stoppe. Isbreene vil fortsette å krympe fordi de reagerer på utslipp fra flere tiår tilbake, sier hun.

Antarktis er en joker

De enorme ismengdene i Antarktis er vanskelig å beregne.

– Antarktis er en «joker» når det gjelder havnivåstigning. Det er vanskelig å forutsi hva som vil skje der, og dette er veldig viktig for de mest pessimistiske anslagene, sier Edwards.

Forskerne vet mye om de andre breene rundt om i verden, og de er lettere å modellere.

– I Antarktis havner nesten alle isbreer i havet, så det er ikke bare lufttemperatur, men også havtemperatur som påvirker smeltingen. Det meste av smeltingen skjer under vann, og dette er mye vanskeligere å simulere og å forutsi, sier Hock.

– Hovedfokuset nå er det potensielle sammenbruddet av det vestlige Antarktis. Dette er den store ukjente, sier Hock.

Våre handlinger betyr noe

En annen fersk studie har slått fast at verdens isbreer krymper fortere enn for 20 år siden. Disse funnene er nå på vei inn i modellene til Hock og kollegaene, slik at de kan lage enda bedre beregninger.

– Dette er akkurat det vi trenger. Vi får nye data om fortiden som vi kan bruke til å justere modellene våre. Akkurat nå kjører vi beregningene våre på nytt med de nye dataene, sier Hock.

Resultatene fra studien de nå har publisert, vil bli inkludert i neste rapport fra FNs klimapanel (IPCC) og vil dermed være tilgjengelig for politikere og beslutningstakere.

– Vi får bare håpe at de lytter til oss og baserer sine beslutninger på vitenskap. Våre handlinger betyr noe, og det er absolutt noe vi kan gjøre for å begrense skadene, sier Regine Hock.

Referanse:

Tamsin L. Edwards mfl.: Projected land ice contributions to twenty-first-century sea level rise. Nature, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41586-021-03302-y

Powered by Labrador CMS