Verdens isbreer krymper. Du har sikkert hørt det før, men en ny studie slår det fast med mye større sikkerhet enn før. Den viser også at breene krymper fortere nå enn for 20 år siden.
– For første gang har vi en dataserie som strekker seg over 20 år og som dekker alle verdens isbreer, sier professor Andreas Kääb ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo (UiO).
Han er en av forskerne som har analysert data fra NASA-satellitten «Terra», som ble sendt opp i 1999. Kääb var med på å ta imot og analysere de aller første dataene fra satellitten under et forskningsopphold i USA på den tiden.
Men den gangen ante de ikke hvilke resultater de skulle få over 20 år senere. Resultater som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
– Satellitten var nesten glemt for meg, men den fungerer fortsatt. Nå får vi resultater ut av disse dataene som de som bygde satellitten, aldri hadde tenkt på, sier Kääb.
Satellitten fungerer omtrent på samme måte som når vi mennesker beregner avstand. Det klarer hjernen vår fordi øynene våre ser et objekt fra to forskjellige vinkler.
Professor Andreas Kääb har analysert bilder av verdens 220 000 isbreer.(Foto: Gina Aakre / UiO)
– Satellitten tar to forskjellige bilder fra to ulike vinkler, og ut fra det kan datamaskiner beregne avstanden fra bakken til satellitten. Hvis vi gjør dette over tid, vil vi også se om det der nede på bakken blir mindre eller om det vokser, forklarer Kääb.
Krymper fortere enn før
Resultatene fra studien av de 220 000 isbreene bekrefter at isbreene krymper, men de viser også at de krymper fortere nå enn for 20 år siden.
– Breminkingen har akselerert. Det er man blitt vant til å lese om, men det har virkelig akselerert. Det er bare to områder hvor breene har vokst litt, forteller Kääb.
Fra 2000 til 2019 har breene årlig mistet 267 gigatonn med is. Dette er nok til hvert år å dekke arealet av Norge med 60 centimeter vann. Det blir tolv meter til sammen for hele perioden.
Forskerne trekker frem Alaska, Island og Alpene som områdene der smeltingen skjer raskest. Innlandsisen på Grønland og Antarktis er ikke med i disse beregningene. For disse har forskerne andre metoder og andre studier som er bedre egnet.
Trenden snur for voksende isbreer
Det finnes altså et par områder der breene har vokst i perioden fra 2000 og frem til i dag. Selv om klimaet er blitt varmere.
Dette helt i tråd med forskernes forventninger. En klimafornekter vil kanskje påstå at voksende isbreer taler imot klimaendringer, men slik er det ikke.
– Når klimaet blir varmere, klarer atmosfæren å holde på mer vann. Noen steder blir det derfor mer nedbør, sier Kääb.
I høyden kommer denne nedbøren som snø, og bidrar dermed til at breene blir større. Men denne effekten er i ferd med å avta og forsvinne. For eksempel i fjellkjeden Karakorum i grenseområdet mellom Pakistan, Kina og India.
– Dette er et område der breene vokser på grunn av mer nedbør, sier Kääb.
Annonse
Dette fenomenet har fått navnet Karakorum-anomalien blant forskerne. Men nå er det altså slutt.
– Våre resultater viser at perioden der breene vokser i Karakorum, den er over. Grunnen er ikke nødvendigvis at det blir mindre nedbør. Det er fordi det blir enda varmere. Det blir for varmt til at mer nedbør kompenserer for isen som smelter, sier Kääb.
Inntil et visst punkt kan altså oppvarmingen i noen områder bidra til at breene vokser. Men hvis det blir for varmt, forsvinner denne effekten.
– Det ser ut til at Karakorum-anomalien er forbi, ganske enkelt fordi det er blitt for varmt, sier Kääb.
Jetstrømmer over Grønland
Det andre området som har opplevd voksende breer, er i det sørøstlige Grønland. Ikke selve innlandsisen, men breene langs kysten.
– Der har vi sett at breene vokser, men vi er ikke helt sikre på hvorfor. Vi vet at det er på grunn av mer nedbør, men ikke hvorfor det er mer nedbør der.
En teori er at det er en såkalt jetstrøm som har transportert mer nedbør dit de siste årene. Jetstrømmer er, ifølge Store norske leksikon, kraftige og smale vindstrømmer 5–15 kilometer over havnivå.
– Dette fenomenet er heller ikke permanent. Slike jetstrømmer forsvinner etter hvert, forteller Kääb.
Norge er delvis rammet av det samme fenomenet som Sørøst-Grønland. Mer snø har lagt seg i fjellet og bygget på isbreene.
– Oppvarmingen har ikke stoppet, men mer nedbør kompenserer for oppvarmingen, sier Kääb.
Verken han eller andre klimaforskere er overrasket over at breene kan vokse samtidig som det blir varmere.
Annonse
– Denne effekten var forutsett lenge før man kartla endringene i disse områdene.
Påvirker allerede livet til folk
Vanligvis er vi mest opptatt av hvor mye havet kommer til å stige når det er snakk om issmelting. Særlig når det gjelder Antarktis og Grønland.
– Havnivåstigning fra smelting på Grønland og i Antarktis kommer stadig nærmere, men i dag kommer mye av havnivåstigningen fra alle de andre breene. De minker nå mye mer enn Grønland og Antarktis, sier Kääb.
De siste 20 årene har resten av verdens isbreer mistet et like stort volum som de to enorme iskappene til sammen. Dessuten kan de over 200 000 breene påvirke mennesker på andre og like dramatiske måter.
– Disse breene befinner seg steder der folk lever. Folk i Himalaya eller i fjellområdene i Sør-Amerika bryr seg ikke så mye om havnivåstigning. De bryr seg om tilgangen på vann i tørre perioder.
Det eneste vannet de har, kommer fra breene som har gitt stabile strømmer opp gjennom tidene.
– Hvis det blir varmere og breene smelter, blir det først mye mer vann. Det kan bli for mye vann, og de kan få flom. Etter hvert som breene blir mindre og mindre, snur trenden. Da får de plutselig mindre og mindre vann. Dette gir problemer både for landbruk, for vannforsyning og for vannkraft, sier professoren.
Bresmeltingen han og kollegaene hans nå har påvist, påvirker folks liv direkte.
Synger på siste verset
Kääb tror ikke satellitten «Terra» vil holde det gående så mye lenger.
– Satellitter fungerer vanligvis ikke i 20 år, og det koster penger å drive en satellitt.
Annonse
Teknologien om bord er enda eldre. Kameraene den tar bilder med, er 30 år gamle, og teknologien har gjort store sprang på den tiden.
– Med denne nye studien fikk vi noe virkelig stort som vi ikke ville fått på noen annen måte. Det kan være et fint sluttpunkt, sier Kääb.
Nå skal de enorme datamengdene innta klimamodellene. Kääb er ikke i tvil om at de nå vil bli enda bedre.
– Ja, absolutt. Mange av dem som lager modellene sitter og venter på disse dataene. De vet at de finnes, og de er klare til å ta dataene i bruk og sette dem inn i modellene sine, sier Andreas Kääb.
Referanse:
Romain Hugonnet mfl.: Accelerated global glacier mass loss in the early twenty-first century. Nature, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41586-021-03436-z
