Vi skriker når vi er redde, og vi ler når vi er glade. Men vi kan også le av frykt. Noe er så skummelt at vi blir redde, men plutselig stopper frykten og erstattes av latter.

Forskere fra Recreational Fear Lab ved Aarhus Universitet i Danmark har undersøkt denne merkelige sammenhengen i en ny studie. Forskerne forklarer at humor og frykt faktisk gir motsatte reaksjoner i hjernen.

Dette skjer i hjernen

Ifølge studien er humor en godartet overskridelse av normene eller grensene våre. Humor involverer de såkalte endogene opioidene i hjernen, som har en belønnende og beroligende effekt. 

Frykt handler om å overskride grensene våre på en ondartet måte som aktiverer kamp- eller fluktresponsen der stresshormoner frigjøres.

– De kan virke langt fra hverandre: Frykt er stressende, alvorlig og ubehagelig. Humor er det motsatte og skaper en helt motsatt sinnstilstand. Kanskje burde de ikke møtes, men det gjør de ofte, forklarer Marc Hye-Knudsen, hovedforfatter av den nye studien.

Forskerne mener at det sannsynligvis ligger en evolusjonær forklaring bak dette, ettersom våre apeslektninger også leker og driver gjøn med hverandre. De forklarer også det såkalte «sweet spot», som avgjør om en spøk oppfattes som morsom av publikum eller ikke.

Titt-tei og hjemsøkte hus

– Helt fra vi er spedbarn lærer vi hvordan humor og frykt henger sammen, forklarer Hye-Knudsen. 

Det beste eksempelet på dette er titt-tei-leken. Den kan være skremmende for babyen, men den utløser som regel også en latter.

– Vi vet at babyer kan synes det er skummelt de første gangene foreldrene later som om de forsvinner. Men etter hvert lærer de seg å synes det er morsomt, og de lærer seg forutsigbarheten i rutinen, sier Hye-Knudsen, humorforsker og ph.d.-student.

Med andre ord lærer vi helt fra babystadiet å forstå at det skumle kan være morsomt. I studien gir forskerne også fire andre eksempler fra hverdagen vår der frykt erstattes av humor: Skrekkspøker, latter under skrekkfilmer, skrekk-komedie og humor som en mestringsmekanisme i skremmende situasjoner.

Selv om det er stor forskjell på tit-tei og for eksempel en tur til et spøkelseshus, der du blir mer voldsomt skremt, er det de samme mekanismene som spiller inn, forklarer Hye-Knudsen.

– Først kommer skrekken med stresshormoner, og deretter må personen revurdere situasjonen.

Under denne revurderingen innser personen – baby eller voksen – at det faktisk ikke er noen fare og kan i stedet le av situasjonen. Latteren kan også skyldes at personen ler av seg selv og sin egen frykt for det som egentlig er en helt ufarlig situasjon.

Kjenn ditt publikum

Men hva om foreldrene ikke er klar over at babyen deres kan bli skremt av leken? Eller hvis zombien i spøkelseshuset går for langt?

I så fall vil ikke de endogene opioidene i humoren, med sin belønnende og beroligende effekt, bli frigjort i hjernen. I stedet sitter du igjen med det skremmende og fryktinngytende.

Marc Hye-Knudsen forklarer at en grense vil bli overskredet. Forelderen eller skuespilleren som har kledd seg ut som zombie i spøkelseshuset, har gått for langt og ikke forstått sitt publikum. De har med andre ord krysset den grensen som enhver spøk har.

– Hvert sweet spot er forskjellig. Du må kjenne publikummet ditt. I spøkelseshuset vil man gjerne bli skremt, men man vil ikke bli for redd, sier Hye-Knudsen.

Hvis en seriemorder sier bø før han dreper ofrene sine, vil vi sannsynligvis ikke synes det er særlig morsomt, legger han til. Situasjonen må være ufarlig nok til at publikum kan tillate seg å bearbeide skrekken, distansere seg fra den og le av den.

Bekrefter nevroforskers idé

Albert Gjedde, hjerneforsker og professor emeritus ved Københavns Universitet, har lest studien og er begeistret. Spesielt for forskernes evolusjonære forklaring.

Forskerne bak studien mener at sammenhengen mellom frykt og humor stammer fra de lekene vi kjenner fra dyreverdenen og blant primater – våre nære apeslektninger.

– Leken går som regel ut på å krysse fysiske grenser. Alt dette er aktiviteter som er forbundet med frykt, sier Hye-Knudsen.

Albert Gjedde er enig og har i mange år brukt denne forklaringen for å beskrive forholdet mellom frykt og humor. Humoren kan godt ha sitt utspring i den fryktreaksjonen som finnes i apenes lek.

– Humor er en form for frykt som man har tatt et oppgjør med. Den kommer fra noe du har innsett. I prinsippet er man ikke lenger redd, sier Gjedde, som ikke er involvert i studien.

Hvis han skulle kritisere studien, ville det være at de anser humor for å være noe godartet, ifølge forskeren.

Det er slik vi snakker om humor i dagligtalen og slik den virker i hverdagen. Men humor i seg selv er ikke godartet. På samme måte kvier han seg også for å bruke ordet lek, som også forbindes med noe godartet, for å beskrive apenes «lek».

Ifølge Gjedde er humor en reaksjon i hjernen på noe uventet, noe som lettere kan beskrives som en overlevelsesmekanisme som vi har lært oss. Hensikten er å sjekke om det uventede er bra og morsomt for oss eller om vi trenger å utløse en annen reaksjon.

Skremselsterapi

Forskerne fokuserer også på humor som en overlevelses- eller mestringsmekanisme i studien. De foreslår å utforske hvordan humor og frykt kan brukes terapeutisk for mennesker med for eksempel angst.

– Ved å le av det som skremmer oss, kan vi lære å håndtere det, forklarer Hye-Knudsen og trekker frem skrekkfilmer som et eksempel.

Under en skrekkfilm kan du for eksempel forsøke å distansere seg fra skrekken med humor og prøve å le av frykten. Dette kan hjelpe en person til å takle frykten bedre når den plutselig dukker opp i hverdagen.

Forskerne bak studien mener med andre ord at det kan være en fordel for mennesker som har for mye frykt i hverdagen, å bli konfrontert med enda mer frykt – for eksempel fra en skrekkfilm som er ufarlig og alltid kan settes på pause.

– På denne måten kan man trene seg opp ved å utsette seg for en skummel situasjon. Litt som når aper lekeslåss. De trener seg opp til situasjonen der frykten oppstår, sier Hye-Knudsen.

Dette er ikke noe forskerne har testet i studien, men det kan være noe forskerne vil se nærmere på i fremtidige studier.

 Referanse:

Marc Hye-Knudsen mfl.: First They Scream, Then They Laugh: The Cognitive Intersections of Humour and Fear. Evolutionary Psychology, 2024. DOI: 10.1177/14747049241258355

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Hvorfor tiltrekkes vi av skrekk, vold og død?

Hvorfor er vi mørkeredde?

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev