– Vi oppsøker skrekk for å hjelpe oss med å håndtere de virkelige farene, har den amerikanske skrekk-forfatteren Stephen King sagt.

Nå har en dansk-amerikansk forskergruppe funnet vitenskapelig belegg for påstanden hans.

I to studier peker forskerne ut tre typer av skrekk-fans.

– Tidligere forskning på skrekk-sjangeren har antydet at det spesielt er jakten på et adrenalin-kick som driver fans til å oppsøke uhygge, sier medforsker Marc Malmdorf Andersen, som er førsteamanuensis ved Institut for Kultur og Samfund ved Aarhus Universitet.

– Men våre nye studier nyanserer denne forestillingen og viser at skrekk-fans er en mer sammensatt gruppe. Det er rett og slett ulike grunner til at folk oppsøker skrekk, utdyper Andersen.

Resultatet peker blant annet på at folk kan lære av fryktopplevelsen.

Skrekk er ikke det eneste vi oppsøker, selv om det gjør oss ubehagelig til mote. Forskning tyder på at vi kanskje oppsøker nyheter om vold og død av litt de samme årsakene.

Tre typer av skrekk-fans – to bryter med stereotypen

Stereotype skrekk-fans er det som elsker adrenalinrushet, den snikende uhyggen og monsteret som plutselig hopper fram. Men Marc Malmdorf Andersen og kollegene hans finner også to andre fan-typer.

For noen oppsøker uhygge, død og vold fordi de opplever at de kan lære noe av det.

Finner tre typer skrekk-fans

– Noen oppsøker skummelt innhold selv om de rapporterer at de faktisk ikke liker å bli redde. De ser det som en slags lærings- og selvutviklingsopplevelse, sier Marc Malmdorf Andersen.

Andre bruker skrekkfilmer til å håndtere den virkelige verden. Filmene minner dem om hvor voldelig verden er og at de har et liv som er OK.

Oversiktlige fryktopplevelser som skrekkfilmer kan altså være en del av strategier for å håndtere stress og angst i virkelighetens verden.

Under korona-pandemien fant Recreational Fear Lab i Aarhus at folk som ser mye skrekkfilm, så ut til å være mindre rammet av korona-frykt. I en annen studie fra 2019 framgikk det at åpne og nysgjerrige mennesker er glade i skrekkfilmer. Forskerne mener man kan lære mye av det.

Et åpent spørsmål

Tross nye resultater kan ikke forskningen gi en uttømmende forklaring på hva folk lærer av skrekk og uhygge.

Suzanne Oosterwijk, som forsker på morbid nysgjerrighet, er enig i at negativt innhold kan føre til kunnskap og læring.

– Folk kan lære av å forholde seg til negativt innhold. Det er veldig interessant. Trangen til å se negativt innhold blir nemlig ofte sett ned på, sier Oosterwijk, som er førsteamanuensis ved Department of Social Psychology ved Universitetet i Amsterdam.

Forskningen hennes viser at folk ofte foretrekker å se på bilder med negativt innhold, som slagsmål eller ulykker, i stedet for et nøytralt alternativ, som et bilde av en bil. Hun har også foretatt hjerneskanningsstudier som viser en aktivering av hjernens belønningssenter når vi frivillig velger å se et bilde med ubehagelig innhold – den samme responsen som vanlig nysgjerrighet utløser.

Selv om forskningen hennes ikke kommer med et endelig svar på hva noen får ut av å se slike bilder, mener hun at adrenalin-kicket ikke kan være hele forklaringen.

– Spørsmålet er om du oppsøker noe som vekker negative følelser, eller om du faktisk oppsøker noe annet og aksepterer at det innebærer også negative følelser, sier Oosterwijk.

Vi aksepterer ubehag for å få kunnskap

Forskere har tidligere vist at vi lærer og utvikler oss av negativt innhold.

I et av de mest kjente forsøkene på området har forskerne fra USA gitt to grupper av deltakerne kulepenner. De kunne velge å klikke på dem eller la være. Den ene gruppen fikk beskjed om at bestemte kulepenner ga et lite, men ubehagelig støt, mens visse andre ikke gjorde det. Den andre gruppen fikk høre at alle kulepennene kanskje kunne gi støt.

Man skulle kanskje tro at folk ville klikke mest på de grønne kulepennene for å unngå støt, men slik gikk det ikke. Overraskende nok var det gruppen med de usikre kulepennene som klikket mest.

Det forklarer forskerne med at nysgjerrighet handler om læring. Det er noe vi ikke vet, som skaper usikkerhet i oss, og derfor forsøker vi å redusere usikkerheten selv om det innebærer en negativ kostnad, slik som å få støt av en kulepenn.

Det er sannsynlig at det er en lignende trang som driver oss til å oppsøke negativt og grusomt innhold, for det er massevis av informasjon og usikkerhet i negativt innhold som skaper en lignende nysgjerrighet, mener Oosterwijk.

– Jeg liker ideen om at nysgjerrigheten overfor skrekk virker på en lignende måte, sier Oosterwijk.

Hvorfor tiltrekkes vi av mørket?

Hvorfor trykker du på bildet med teksten «Advarsel støtende innhold»? Hvorfor har skrekkfilmen Speak No Evil, som har blitt utropt til en av de mest uhyggelige filmene noen gang, vært en kjempesuksess? Og hvorfor er så mange opptatt av å lese dårlige nyheter?

Mange greiner av forskningen peker i samme retning:

Det ubehagelige, vemmelige og grusomme tiltrekker oss fordi uvitenheten gir oss en følelse av usikkerhet som vi vil erstatte med kunnskap. Og på den måten lærer vi av ubehaget.

Marc Malmdorf Andersen er begeistret for den vendingen skrekk-forskning har tatt:

– Den nye skrekk-forskningen har åpnet feltet og vist at skrekk kan være en læringssituasjon. Å leke med frykt gjør at vi kan bli kjent med egne reaksjoner uten å være i fare, sier han.

I framtiden kunne det være spennende å utforske hva folk lærer av ubehagelig innhold. Eller om de bare har en opplevelse av å lære noe, sier Suzanne Oosterwijk.

Referanse:

Coltan Scrivner, Marc Malmdorf Andersen mfl.: The Psychological Benefits of Scary Play in Three Types of Horror Fans. Journal of Media Psychology, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1027/1864-1105/a000354

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også fra OsloMet – storbyuniversitetet

Skal du være zombie på Halloween? Dette er virkelighetens zombier