Denne artikkelen er produsert og finansiert av De regionale forskningsfondene - les mer.
Før det kan settes opp vindmøller trengs det solid kunnskap om grunnforholdene der det skal bygges. Bildet viser Bjerkreim i Rogaland.(Foto: Anne Solheim)
Dette kan gjøre utbygging av vindkraft raskere
Et datasystem som tar i bruk offentlig tilgjengelige geodata, kan bidra til at det går raskere å bygge ut vindkraft.
For å lage en vindpark trengs det mer enn vindmøller.
Det trengs også veier inn til anlegget, forankring i grunnen, solide fundament og kranunderlag som gjør det trygt å montere svintunge turbiner høyt over bakken. For ikke å snakke om kabler som kan lede vindkraften til strømnettet.
I dag gjør utbyggerne vanligvis omfattende undersøkelser på stedet før de kan gå ordentlig i gang med prosjektplanleggingen. De må kunne estimere hvordan de bør bygge, hvilke materialer som går med og hvor dyrt det blir. Slike undersøkelser er kostbare, omfatter gjerne boring og tar ofte lang tid.
Er det mulig å gjøre en del av forarbeidet raskere ved bruk av data som allerede er offentlig tilgjengelig?
Offentlig tilgjengelige geodata kan bidra til å forkorte planleggingsfasen ved utbygging av vindkraft, mener Dariush Ubaydi.(Foto: Conceptr)
Det tror Dariush Ubaydi. Han er medgründer og medeier av Conceptr, et selskap som utvikler automatiserte prosjektverktøy for utbyggere av fornybar kraft.
I samarbeid med utviklere i Ukraina har han undersøkt om geodata fra offentlige databaser kan brukes til å automatisere tidligfase-prosjektering av vindparker på land. Forskningsprosjektet er støttet av Regionale forskningsfond (RFF) Oslo.
– Vi har hentet inn offentlig tilgjengelige data om både terreng og grunnforhold på steder som betraktes som aktuelle for utbygging. Det betyr at vi har data både om det som er over bakken og om hvordan det ser ut under bakken, forteller Ubaydi.
Må
unngå kolosser på leirføtter
Han forteller at det er av stor betydning for en utbygger å ha god kunnskap om
det vi ikke kan se med det blotte øye. Ellers er det fare for å ende opp med
kolosser på leirføtter.
– Det har stor betydning for kostnadene ved et prosjekt om det
bygges på hardt berg eller på løsere grunn. Det er også viktig å kartlegge
hellinger i terrenget, nivået på grunnvannet og en rekke andre geologiske
faktorer, sier gründeren.
Dataene er hentet fra Geonorge, INSPIRE og Geodata Online. Geonorge
er det nasjonale nettstedet for kartdata og annen geografisk stedfestet
informasjon i Norge. INSPIRE er EUs portal for geodata fra medlemslandene og
europeiske land som har avtaler med unionen. Norge er et av dem. Geodata Online
selger skybaserte kartdata og geologiske data fra Norge.
Geodataene er foret inn i et dataprogram Conceptr har utviklet. Ifølge
Ubaydi kan programmet allerede i dag på et overordnet nivå matche ulike
geologiske forhold med anbefalte byggetekniske løsninger. Det betyr at det kan komme
med forslag til for eksempel hvilken type fundamentering og kranunderlag som
egner seg.
Det kan også komme med grove, foreløpig estimater av materialbehov
knyttet til utbyggingen. Hvor mye sement og stål trengs det for eksempel? Og
hvor mye stein og grus vil det gå med til veiene som trengs under
anleggsarbeidet?
Programmet kan også gi beskjed dersom det skjuler seg
hemmeligheter under bakken som gjør stedet uegnet for utbygging.
Offentlige
data gir et godt utgangspunkt
Forskningsprosjektet viser ifølge Ubaydi at de offentlig tilgjengelige dataene
gir et godt utgangspunkt for å gjøre grove estimater av kostnadene ved en
utbygging.
– Vi får et overordnet bilde av grunnforholdene og ikke minst et
godt grunnlag for beslutninger om hvilke mer detaljerte lokale undersøkelser som
trengs og hvilke som ikke trengs. Det kan bidra til å få ned
prosjekteringstiden betydelig, sier Ubaydi.
På sikt er målet til Ubaydi og kollegene et integrert dataprogram
som holder styr på all relevant prosjektinformasjon i en tidlig utviklingsfase
– fra geodata til vinddata. Det vil ifølge gründeren gjøre det lettere å gjøre
fornuftige avveininger mellom ulike hensyn.
Annonse
– Det er mange slike avveininger i et utbyggingsprosjekt. Hvis du
setter vindmøllene litt lenger unna, kan du kanskje få gunstigere vindforhold,
men hvordan vil avstanden påvirke utbyggingskostnadene? Mange av utsettelsene
og kostnadsoverskridelsene i vindkraftutbygginger skyldes at man ikke ser all
relevant informasjon i sammenheng. Det kan et dataprogram bidra til.
Han tror ellers at denne typen automatiserte
prosjekteringsløsninger kan være vel så relevant for bunnfast havvind i
Nordsjøen.
– Også på havbunnen er det store variasjoner i styrken på det
naturlige underlaget. På grunn av oljevirksomheten er deler av havbunnen i Nordsjøen
kartlagt i større detalj enn det norske fastlandet. Tilgang til seismiske data
vil være svært nyttig for automatisering av den tidlige kartleggingsfasen i
havvindprosjekter, sier han.
