- Sprøyterom reduserer skade

Norge har verdens mest restriktive sprøyterom. Det har lenge vært truet av nedleggelse. - Nå er det på tide å ta inn over seg utenlandsk forskning, som kan vise til gode erfaringer med sprøyterom, sier kriminolog.

Published

Det eneste sprøyterommet i Norge befinner seg i Oslo, nærmere bestemt i Storgata 36.

I dag er det tusen registrerte brukere av dette sprøyterommet. Daglig er det mellom seksti og åtti brukere innom.

Sprøyterommet består av tre enheter. En resepsjon, et injeksjonsrom og et vente/hvilerom. Det er plass til seks personer om gangen i injeksjonsrommet.

- Ved injeksjonsrommet er det alltid to ansatte på vakt, hvor en av dem er sykepleier. I tillegg består ansattgruppen av personer med sosialfaglig eller annen relevant bakgrunn, sier Øystein Skjælaaen.

Han har skrevet hovedfagsoppgave i kriminologi om den offentlige debatten rundt etableringen av landets første sprøyterom.

Skjælaaen forteller at for å benytte seg av sprøyterommet må man være registrert som bruker. For å bli registrert må man igjennom en liten samtale, hvor det blir vurdert om vedkommende er innenfor målgruppen, som er tungt belastede heroinmisbrukere.

Restriktivt sprøyterom

Norge har ført en svært restriktiv narkotikapolitikk. Tilsvarende er tilfellet for sprøyterommet i Oslo.

- Det er verdens mest restriktive sprøyterom, forteller Skjælaaen.

På tross av at stoffbrukerne bruker flere ulike typer narkotiske stoff, og ulike blandingskombinasjoner, er det kun tillat å bruke heroin i sprøyterommet. Dessuten er åpningstidene begrenset til seks og en halv time om dagen.

I andre land fungerer sprøyterommene på andre måter enn i Norge.

- I Canada kan sprøyterommet i Vancouver vise til best resultater. Der er sprøyterommet åpent 18 timer i døgnet. Det er plass til elleve personer av gangen. Rundt 650 injeksjoner blir satt i løpet av en dag.

- Det er heller ikke satt begrensninger for hvilke narkotiske stoffer som kan benyttes i det kanadiske sprøyterommet. I Vancouver har de også satset på brukermedvirkning, i form av en kafé hvor brukerne jobber, sier Skjælaaen.

Ufullstendig evaluering

Oslos eneste sprøyterom stod i høst i fare for å bli nedlagt.

Hvorfor ønsket Oslo kommune å legge ned sprøyterommet?

- Sprøyterommet i Tollbugata har blitt evaluert. I rapporten kommer det frem at tiltaket ikke er så mye brukt, og at det er dyrt.

- Et gjennomsnitt på 24 injeksjoner per dag fordelt på i underkant av 400 registrerte brukere, tilsier at bare en mindre del av byens narkomane benyttet seg av tiltaket de to første årene.

Ifølge Skjælaaen viser evalueringen at sprøyterommet kun når målene i begrenset grad, men at man må se de noe skuffende resultatene i forhold til den restriktive utformingen som sprøyterommet har.

- Dessuten har tallene endret seg radikalt etter at evalueringsperioden var over, nå er faktisk kapasiteten sprengt, forteller han.

Politisk beslutning

Sprøyterommet i Oslo ble først etablert i Tollbugata. Det var kontroversielt da det ble åpnet, det gikk på tvers av internasjonal forskning.

- Det virker som om forslaget om nedlegging av sprøyterommet ikke bare skyldtes hvorvidt evalueringen konkluderte med om sprøyterommet fungerte eller ikke.

- Nedleggelsen fremstår vel så mye som en politisk beslutning. De som ønsker å legge det nå er de samme som i utgangspunktet ikke ville etablere tiltaket.

Skjælaaen konstaterer at man mangler tradisjon for gjennomført tenkning om skadereduksjon i Norge.

Skadereduksjon

Skadereduksjon er forsøk på å begrense skadene som bruk av ulike rusmidler medfører. Dette uten krav om at bruken skal opphøre. Sprøyterom er et av flere skadereduserende tiltak.

- Eksempler på andre skadereduserende tiltak er sprøyteutdeling, metadon- og heroinutdeling. Satsing på slike tiltak har vist gode resultater i en rekke land.

- Ikke bare i forhold til reduserte individuelle skader, men også i forhold til samfunnsmessige gevinster som redusert kriminalitet.

- Tanken om skadereduksjon er i samsvar med legeetikkens prinsipper om ”ikke skade” og ”hjelpe her og nå”. Dette prinsippet krever en pragmatisk tilnærming, sier Skjælaaen.

Følesesladet debatt

Selv om det første sprøyterommet så dagens lys i februar 2005, debatteres det fortsatt heftig hvorvidt denne ordningen skal fortsette eller nedlegges.

- Hvorfor skaper sprøyteromsdebatten så mye følelsesmessig engasjement?

- Det har vært en tradisjon for nulltoleranse i norsk narkotikapolitikk. Sprøyterommet representerer noe nytt i norsk sammenheng, det bryter med nulltoleranselinjen.

- Debatten om sprøyterom ble først reist i 1999. Det foregikk en intens debatt, særlig i Dagbladet og Aftenposten, frem til åpningen av sprøyterommet i 2005. Dessuten var det to omfattende høringsrunder i forkant av etableringen av sprøyterommet, sier Skjælaaen.

Han forteller at debatten engasjerer mange. Et bredt spekter av fagfolk jobber med temaer som kan knyttes opp mot sprøyterom, både forskere og sosialarbeidere som jobber i rusfeltet.

Dessuten er det en flere interesseorganisasjoner som er spesielt aktive i sprøyteromsdebatten.

- Debatten rundt sprøyterom får fort en symbolfunksjon for hvilken retning narkotikapolitikken tar, konstaterer Skjælaaen.

Forslag til forbedring

Nå etterlyser han en debatt rundt sprøyterommets potensiale.

- Nå når sprøyterommet skal drives i hvert fall et år til, håper jeg at de ansatte får prøve ut endringer de selv etterlyser: lengre åpningstid og åpning for bruk av andre stoffer.

- Dessuten trengs det en diskusjon om hvorvidt skadereduksjonstanken skal dras videre. Også heroinutdeling og avkriminalisering av narkotikabruk bør vurderes som aktuelle tiltak, avslutter Skjælaaen.