Trondheim kommune har et godt og populært kulturtilbud for eldre. Alt fra museumsvandringer, omvisninger og konserter. Derfor undret de som jobber med seniorkultur seg over hvorfor det ikke kommer flere innvandrere på arrangementene deres.

Et forskningsprosjekt, ledet av Sintef, har sett på hvordan vi kan tilrettelegge ulike kulturtilbud for å fremme inkludering av denne gruppen.

– Egentlig var planen å lage en smørbrødliste med aktiviteter som måtte etableres. Vi endte i stedet med å snakke mest om lavterskel, møteplasser og mulighet til å bygge nettverk. Språk og tillit viste seg å være nøkkelfaktorer for å lykkes, sier Mariann Sandsund, som forsker på helserelaterte problemstillinger ved Sintef.

Gikk bredt og dypt for å finne nye data

Ifølge Sandsund har det vært for lite oppmerksomhet på denne gruppen i forskningen.

– Det finnes mye info om seniorer, men forskning på eldre innvandrere er ofte fraværende, men et viktig område, sier hun.

Forskningsprosjektet har gått både bredt og dypt for å finne ut av problemstillingen med manglende deltakelse i kulturlivet. I samarbeid med Nord universitet og HUNT forskningssenter har forskerne analysert data fra undersøkelsene HUNT3, HUNT4 og Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for innvandrere fra 2016.

HUNT-undersøkelsene omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggerne i Trøndelag. Cirka 240 000 trøndere har deltatt i undersøkelsene gjennom fire runder siden oppstarten i 1984.

Samtidig har Sintef-forskere foretatt intervjuer med målgruppen for forskningen. Innvandrere, etnisk norske med erfaring fra flerkulturelle arrangementer, pårørende og frivillige ildsjeler, medarrangører, frivillighetssentralen og Trondheim kommune er bedt om å dele erfaringer.

– De som jobber tett på, har enormt mye kunnskap. Samtidig er det verdt å huske at innvandrere er en bred gruppe med mange ulikheter: Noen har bodd her kort tid og andre lenger. De er fra ulike kulturer og har ulike religioner.

– Nye innvandrere har ikke så god kjennskap til det norske samfunnet, som gjør at de har ulik tilnærming enn ildsjeler som kjenner kulturtilbudet og nordmenns identitet og kultur, sier Sintef-forsker Trude Mariane Midtgård.

Nettverk og relasjoner viktigst

Forskerne antok altså innledningsvis i prosjektet at deres oppgave var å finne ut hva slags kulturbehov gruppen har.

– Men, det som var veldig merkbart, og som gjorde at vi raskt fikk et helt annet fokus – og dette var gjennomgående i alle intervjuer – var at det ikke er selve kulturtilbudet som er viktig, sier Midtgård – og fortsetter:

– Det avgjørende for å få økt kulturdeltakelse blant innvandrere er å ta et skritt tilbake og bygge nettverk og relasjoner. Man går ikke bare plutselig på konsert uten å ha noen å gå sammen med. Derfor fant vi raskt ut at riktig type arrangement er viktig.

Forskeren sier videre at arrangementer hvor de eldre aktivt må involvere seg er bedre egnet enn de som krever mer passiv deltakelse som en konsert eller et museumsbesøk.

– Det var et stort ønske og interesse for aktiviteter hvor det går an å bruke sin bakgrunn og kompetanse og føle seg nyttig. Eksempler er kor, teatergruppe eller å delta som frivillig. Her skaper man relasjoner og sosiale nettverk, utveksler interesser og snakker sammen, sier Midtgård.

Etterspør lavterskeltilbud

Det som gikk igjen i intervjuene, er altså at personlig kontakt er det viktigste for denne gruppa.

– Lavterskeltilbud etterspørres, som å møtes for å sy og strikke, lage mat, ha besøk av og gå på besøk til nordmenn, sier Midtgård.

Flere av informantene trekker fram at terskelen for å delta i etablerte kulturaktiviteter oppleves som høy.

For at seniorer med innvandrerbakgrunn skal delta på nye arenaer ble det i tillegg til betydningen av å etablere tillit, også trukket fram fokus på informasjon, avstand til aktivitetene og kostnader.

– Dersom kulturaktivitetene skal bidra til økt inkludering, forutsetter det også at nordmenn deltar på felles aktiviteter og arrangement. Dette oppleves ikke alltid som like enkelt å få til, sier Sandsund.

Språk og tillit er nøkkelfaktorer

Å kunne det norske språket går igjen som en av de viktigste barrierene for inkludering og deltakelse.

Data fra Levekårsundersøkelsen viser at bare 33 prosent i målgruppen sier at de har svært god norskkunnskap. Det gjør nettverksbygging vanskelig og er ikke et enkelt problem å løse.

– De får heller ikke tilbud om språkkurs når de er over 55 år, påpeker Sandsund.

Derfor er det viktig å formidle kulturtilbudene på ulike språk og gjennom flere ulike kanaler som inkluderer både sosiale medier og personlig kontakt.

Sandsund forteller at det også er viktig for målgruppen å kunne ha tillit til den informasjonen de får.

– Det kan være avgjørende for deltakelse at de føler seg trygg på personen som formidler kulturtilbudet. Derfor kan det være et poeng å bruke noen som målgruppen kjenner og stoler på til å ta dem med på aktiviteter. Det er dessuten en forutsetning for mange at de vet at det er noen de kjenner der – dette er jo også viktig for mange nordmenn, sier Midtgård.

Referanse:

Mariann Sandsund mfl.: Kulturtilbud for inkludering av eldre med innvandrerbakgrunn. Sintef-rapport, 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sintef?

Ny metode gjør innvandrerkvinner klare for jobb i Levanger

Bruker teknologi for å fremme godt naboskap

Slik jobber de aller beste teamene