Personer som er fysisk aktive, har mindre kronisk smerte enn inaktive, viser en studie som er gjennomført ved NTNU. Resultatene viser også at det er en sammenheng mellom hvor ofte, hvor mye og hvor intenst man trener.

– Men med fysisk aktivitet er det ikke snakk om å gå Birkebeineren. All form for mosjon hjelper, som å bære handleposene fra butikken eller gå til og fra jobben, påpeker Stein Kaasa, professor ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU. 

Han har ledet et forskningsprosjekt som har studert effekten av fysisk aktivitet på kronisk smerte, psykisk helse og kreft. 

Tre av ti har kroniske smerter

I den ene delen av prosjektet har forskerne brukt Smerte-HUNT. Det er en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, og handler om kronisk smerte, fysisk og psykisk helse i normalbefolkningen i et femårsperspektiv. Deltagerne i studien er fra 20 år og oppover.

Tre av ti i Smerte-HUNT rapporterer om stabil moderat til sterk smerte over et år, noe som er et høyt tall ifølge Kaasa. Samtidig viser studien at de som er fysisk aktive, har mindre smerte over tid.

Forekomsten av kronisk smerte var rundt ti prosent lavere for dem som trente med moderat intensitet 1–3 ganger i uka i minst en halvtime, sammenlignet dem som ikke trente.

Blant eldre kvinner var forskjellene enda større. Avhengig av intensiteten på treningen var forekomsten av smerte mellom 20 og 40 prosent lavere.

Trening bra medisin?

Betyr dette at mosjon kan være den beste medisin mot kronisk smerte, og at de som har mye smerte, vil bli bedre hvis de begynner å bevege seg mer? Her må man være litt forsiktige med å trekke konklusjoner, påpeker Kaasa.

– Ut fra våre studier kan vi ikke fastslå at personer med mye smerte vil bli bedre hvis de begynner å trene. For å finne ut det må vi gjøre en intervensjonsstudie hvor vi tilbyr folk som har smerte og er lite aktive, et opplegg som gjør dem mer aktive. Deretter ser vi hvilken effekt det har, forklarer han.

I en videre analyse av materialet fra Smerte-HUNT studerte forskerne sammenheng mellom smerte og mosjon på individnivå. De så da at individer som gikk fra ingen mosjon til moderat mosjon, rapporterte mindre smerte.  

Kaasa påpeker imidlertid at den årsaksmessige sammenhengen mellom mosjon og smerte er komplisert.

– Smerte kan reduseres og muligens forebygges av mosjon, men vil også kunne hindre mennesker i å mosjonere. Derfor er det viktig å ta smerte med i vurderingen når det er snakk om å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen, sier han.

Bedre psykisk helse

Kaasa mener likevel det meste taler for at det er slik at det å være fysisk aktiv forebygger sykdom og reduserer smerte. Også den psykiske helsa er bedre hos dem som er fysisk aktive, viser analyser av data fra Smerte-HUNT.

Forskjellene er størst mellom dem som ikke mosjonerer i det hele tatt, og dem som mosjonerer litt, mens økningen er mindre i gruppen som mosjonerer litt sammenlignet med gruppene som mosjonerer mye. Også her var utslaget størst for kvinner over 65 år.

– Dette betyr at fysisk aktivitet kan forebygge mange vanlige lidelser i befolkningen, ikke bare smerte, men at det også bidrar til generelt bedre velvære, sier Kaasa.

Sunt for kreftpasienter

I en egen studie har forskerne sett på trening blant kreftpasienter. Pasientene gjennomgikk et rehabiliteringsopplegg som blant annet bestod av fysisk aktivitet av en times varighet to ganger daglig. Aktivitetene varierte fra stavgang og aerobic til bassengtrening og styrketrening.

Forskerne fant at livskvaliteten og aktivitetsnivået til pasientene økte betydelig. Det at kreftpasienter faktisk klarer å trene og har godt av det, er viktig kunnskap, mener Kaasa, som ofte opplever at kreftpasienter er bekymret for hvor aktive de kan være.

– Disse resultatene dokumenterer at det er mulig for kreftpasienter flest å trene, og at de faktisk oppnår økt fysisk styrke. Det igjen betyr at de sannsynligvis vil tåle kreftbehandlingen bedre og kan være mer aktive i det daglige, påpeker Kaasa.

Alt i alt peker forskningen på at alle og enhver bør komme seg opp av sofaen og i aktivitet, mener professoren.

– Det at til og med kreftpasienter har godt av trening, viser at det aldri er for sent å begynne å trene. Og jo eldre man blir, jo viktigere blir trening, fastslår han.  

(Foto forside:Colourbox)

Lenke:

Forskningsrådets program Folkehelseprogrammet (FOLKEHELSE)