I tiden fremover vil det være langt flere eldre i Norge og trolig langt færre helsepersonell til å ta vare på dem.

De neste 20 årene blir det hele 250.000 flere nordmenn over 80 år. Eldrebølgen er en lenge varslet krise. Likevel er vi ikke klare.

Nå viser forskning at eldre på bygda har høyere dødelighet om de blir skrevet ut til en kommune under press. 

Eldre over 70 år som bor i en kommune med færre enn 10.000 innbyggere er spesielt utsatt.

Forskerne vet ennå ikke hva det er som skjer i kommunene som fører til økt dødelighet. De mener det er nødvendig med mer forskning for å finne svar. I denne studien har ikke forskerne noen forholdstall eller absolutte tall. Det eneste de kan si er at dødeligheten er høyere ved høyere press på kommunene.

Over 350.000 eldre med i studien

Gudrun Maria Waaler Bjørnelv forsker på helseøkonomi ved NTNU. Hun stiller spørsmålet om kommuner i Norge er beredt på eldrebølgen. 

Sammen med et forskerteam fra NTNU, St. Olavs hospital, Trondheim kommune og Sintef har hun undersøkt alle nordmenn over 70 år som i tiden 2012–2016 ble akuttinnlagt på sykehus.

Det tilsvarer litt over 350.000 personer. 

Denne gruppen eldre hadde i akkurat denne perioden nærmere 900.000 akutte innleggelser på sykehus.

Forskerne fulgte de eldre fra den dagen de ble akutt innlagt og de neste 30 dagene.

Forskerne kom frem til at en presset pleie- og omsorgstjeneste førte til økt dødelighet, og at eldre i små kommuner hadde den høyeste dødeligheten. 

En liten kommune ble definert som å ha færre enn 10.000 innbyggere.

I vårt langstrakte land hadde i følge SSB cirka 70 prosent av norske kommuner i 2016 færre enn 10.000 innbyggere. Totalt bor 17 prosent av befolkningen i dem.

Økt dødelighet i en presset kommune

– Tidligere har man tenkt at små kommuner gjør det bedre enn store kommuner fordi de har færre pasienter som venter på sykehus før de blir utskrevet til kommunen. Våre funn tyder derimot på at små kommuner er mer sårbare i perioder hvor etterspørselen etter pleie- og omsorgstjenester er høyere enn tilbudet i kommunen, sier Bjørnelv. 

Hun påpeker at små kommuner kan være mer utsatt for press på tilgjengelige sykehjemsplasser og helsepersonell. 

– Det gjør dem kanskje mer sårbare for svingninger og press på helsetjenester, sier Bjørnelv.

For å undersøke hvordan dødeligheten blant pasienter endret seg, brukte forskerne informasjon om hvor presset kommunen var.

Tankegangen er denne:

Med en gang en person er utskrivningsklar fra sykehuset, må kommunen hvor pasienten kommer fra enten ta imot pasienten i kommunen eller betale en kostnad per døgn til sykehuset inntil vedkommende flyttes hjem til kommunen.

Trenger mer kunnskap om kommuner under press 

– Hvis det bygger seg opp med utskrivningsklare pasienter fra en kommune, tyder det at kommunen er presset på kommunale tjenester som hjemmehjelp og sykehjemsplasser. Det viser at de har ikke har kapasitet til å ta imot vedkommende, sier Bjørnelv.

I studien undersøkte forskerne hvordan dødeligheten endret seg om personer ble akuttinnlagt i perioder med økt press i kommunen. Det vil si, i perioder hvor mange personer fra samme kommune som den akuttinnlagte pasienten ventet som utskrivningsklare pasienter.

– Vi må dykke mer ned i de kommunale tjenestene, og det må skje nå, sier Bjørnelv. 

Hun mener at vi må vite mer om hva som skjer når en kommune er under press.

– Er det sånn at det er større tilbøyelighet til å flytte noen personer hjem etter sykehusinnleggelser fremfor til en kommunal korttidsplass om kommunen er under press? Er det kanskje bedre at eldre fra en presset kommune kan bli liggende lenger på sykehuset – uten å betale en «bot» til sykehuset? Hva er egentlig best for pasienten? spør Bjørnelv.

Referanse:

Gudrun Bjørnelv mfl.: Mortality and subsequent healthcare use among older patients discharged to a municipality with excess demand for elderly care. Nordic Journal of Health Economics, 2023. Doi.org/10.5617/njhe.10145

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER