Norge trenger ikke å kutte i fremtidige pensjonsytelser, hevder BI-professor Erling Steigum i en fersk analyse av befolkningsaldring, pensjon og realøkonomi.
I de siste 15−20 årene har en rekke industriland reformert sine pensjonssystemer.
En viktig årsak til denne bølgen av pensjonsreformer er at andelen pensjonister i befolkningen er på vei opp.
Det skyldes særlig at levealderen øker, og forventes å øke ytterligere i fremtiden.
Samtidig har fruktbarheten falt fra 1970-årene og utover. Lengre utdanning og lavere effektiv pensjonsalder gir færre yrkesaktive år. I sum fører dette til at antallet pensjonister per arbeider vil øke betydelig i fremtiden.
- Nedgang i fruktbarhet og lengre levealder er globale fenomener som vil føre til at forsørgelsesbyrden for eldre vil gå sterkt opp i de fleste land i verden, fremholder Erling Steigum, som er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.
Steigum har gjennomført en analyse av befolkningsaldring, pensjonsreformer og realøkonomi i Norge og utvalgte land både i Europa og resten av verden.
Bildet er positivt for Norges del.
- Vi har lagt forholdene til rette for at det blir realøkonomisk rom for konsumvekst for å møte den forventede økningen i antall pensjonister, mener Steigum.
Norge godt rustet
En stor pensjonsreform er nå på gang også i Norge. Regjeringen har lagt frem forslag til ny alderspensjon, som nå er ute på høring (i 2008).
Til forskjell fra de fleste andre industriland har Norge frem til i dag ført en økonomisk politikk som gjør økonomien godt forberedt på økningen i forsørgelsesbyrden i fremtiden, ifølge Steigum.
Yrkesdeltakelsen i Norge er relativt høy og mye sparing har ført til en raskt voksende formue i utlandet. Kapitalinntekter fra utlandet vil gi et betydelig tilskudd til disponibel realinntekt i fremtiden. Vi har også vært hjulpet av en gunstig oljeprisutvikling.
- I motsetning til de andre industrilandene trenger vi neppe å kutte ned på fremtidige pensjonsytelser i forhold til dagens ytelser, hevder BI-professoren.
Han understreker at det likevel er viktig å reformere det norske pensjonssystemet.
- Vi må rette opp svakheter i det gamle pensjonssystemet, spesielt svakheter som har slått ut i for lite arbeidstilbud blant eldre. Reformer må bidra til å stimulere arbeidsføre eldre til å utsette avgangen fra arbeidslivet.
Generasjonsregnskap fra minus til pluss
Norge har i sine nasjonalbudsjetter fra 1995 til 2008 utarbeidet generasjonsregnskap for å fange opp hvordan den forventede demografiske utviklingen påvirker skatter, pensjoner, andre trygder og offentlig pengebruk knyttet til ulike aldersgrupper i fremtiden.
De første generasjonsregnskapene som ble utarbeidet for Norge viste store underskudd (i 1993).
Annonse
Utover på 1990-tallet ble finanspolitikken i Norge imidlertid strammet inn. Merverdiavgiften ble økt flere ganger og den offentlige utgiftsveksten ble holdt nede. Arbeidet med pensjonsreformer ble intensivert med henblikk på å foreta innstramninger i fremtidige pensjonsutbetalinger.
Den økonomiske utviklingen i Norge frem mot år 2000 ble langt gunstigere enn knapt noen hadde våget å håpe på i 1993. Statens finanser bedret seg radikalt og førte etter hvert til store overskudd som kunne skytes inn i Statens Petroleumsfond.
Den overraskende sterke økningen i sysselsetting resulterte i høyere skatteinntekter enn forventet, og vik fikk en økning i fødselstall.
- Alt dette slo sterkt ut i generasjonsregnskapet som rundt tusenårsskiftet viste omtrent balanse, femholder Steigum. Dermed var behovet for innstramninger i fremtidige pensjonsytelser ikke lenger særlig påtrengende
Oljeprisen gir pluss
I de senere års nasjonalbudsjetter gjengis det resultater fra generasjonsregnskapet som antyder et visst underskudd.
To nye forhold har ifølge Steigum påvirket generasjonsregnskapet etter årtusenskiftet: En betydelig oppjustering av fremtidig levealder og en høyere oljepris.
I Nasjonalbudsjettet for 2008 var forutsetningen om fremtidig oljepris svært lav, påpeker samfunnsøkonomen.
- Det skulle lite til i form av en mindre pessimistisk oljeprisforutsetning for å oppnå balanse eller overskudd i generasjonsregnskapet høsten 2007, selv med en normal forsiktighet i prognosen, fremholder Erling Steigum.
Den sterke økningen i fremtidspriser for olje i første halvår av 2008 har ytterligere styrket mistanken om at generasjonsregnskapet i Norge neppe er i underskudd, mener han.
Norge i særstilling
I de aller fleste europeiske land utenom Norge, der generasjonsregnskap er beregnet på 1990-tallet, ligger det til dels store innstramningsbehov i finanspolitikken.
Annonse
Den forventede, demografiske utviklingen er en viktig grunn til underskuddene i generasjonsregnskapet i disse landene. Bølgen av pensjonsreformer i Europa etter 1990 må forstås på bakgrunn av dette.
Det er imidlertid grunn til å tro at disse reformene ikke gir store nok innstramninger i fremtidige pensjoner til å skape balanse i generasjonsregnskapene.
- Ytterligere reformer i pensjonssystemer og ikke minst i finansieringen av helse- og omsorgsutgifter, vil derfor med høy sannsynlighet tvinge seg frem i årene som kommer, spår Erling Steigum.