– Det er grunn til å tro at reformen ikke får så store positive virkninger på yrkesdeltakelsen som tidligere antatt, sier forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).
Han har sett på hovedelementene i pensjonsreformen for å vurdere hvilke konsekvenser den kan forventes å få for sysselsettingen i Norge.
Eldrebølge
De store etterkrigskullene nærmer seg pensjonsalderen samtidig som levealderen øker, og dermed blir det i fremtiden flere pensjonister per yrkesaktiv.
En sentral tanke bak den pågående pensjonsreformen er at den skal få oss til å jobbe mer gjennom livet og utsette tidspunkt for avgang.
Hovedelementet i den nye alderspensjonen blir en inntektspensjon som opptjenes på årlig lønnsinntekt slik at hvert år i yrkeslivet teller.
I tillegg ble det 1. januar 2011 innført fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år der den enkelte selv må betale for sitt valg av avgangstidspunkt, og det åpnes for at man kan velge å kombinere arbeid og uttak av pensjon.
Samlet sett har det vært anslått at reformen på sikt vil føre til en økning i sysselsettingen på om lag åtte prosent sammenlignet med en uendret videreføring av det gamle systemet.
Pedersen mener det er flere grunner til at man bør nedjustere forventningene om økt sysselsetting som et resultat av pensjonsreformen.
Endrete forutsetninger
– I den siste fasen av reformprosessen er det gjort vedtak som svekker elementer i reformen som kunne forventes å gi økt yrkesdeltakelse, mener Pedersen.
– Det gjelder for det første opptrappingen av minstepensjonen. For mange vil høyere minstepensjon føre til at gevinsten for å jobbe gjennom livet blir mindre, sier han.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– For det andre har man ikke ved tidligere beregninger tatt hensyn til at gevinsten for mange vil bli ytterligere redusert som følge av at mange pensjonister må betale en forholdsvis høy marginalskatt.
De nye skattereglene innebærer dessuten en subsidiering av et tidlig uttak av pensjon, noe som kan tenkes å få en negativ innvirkning på avgangsalder og yrkesaktivitet etter fylte 62 år.
– Sist, men ikke minst, betyr utfallet av tarifforhandlingene i 2009 at reformen må forventes å få liten betydning for den tredjedelen av lønnstakerne som jobber i offentlig sektor.
– Offentlig ansatte trenger ikke mer enn 30 års opptjening for å få full pensjon og de vil i liten grad bli premiert for å fortsette å jobbe etter fylte 62 år, forteller Pedersen.
