Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
På hjemmekontor kan man oppleve nærhet til naturen. Samtidig kan man ha utfordrende jobber i internasjonale fagmiljø. Her diskuterer en av deltakerne i studien vaksineringingsstrategier med kolleger i Oslo og Somalia.(Foto: Tom Bratrud)
En ny type innflyttere endrer bygda
Tom Bratrud forsker på den nye bygda. Han ser stadig flere arkitekttegnede eneboliger og oppussede småbruk.
Da Tom Bratrud flyttet hjem til Valdres i 2020 for å gjøre feltarbeid som forsker, merket han at noe hadde endret seg i barndomsbygda.
15 år hadde gått siden han bodde der sist. Gårdene lå fortsatt spredt langs grønne dalsider, de største på solsida og de mindre på skyggesida. Mange av småbrukene hadde mørke vinduer og var i ferd med å kollapse, mens andre hadde fått nye beboere, høns på tunet og økologiske grønnsaker i åkeren.
Nye miljøer på bygda
Øverst i lia glimtet sola fra vinduene til nye, arkitekttegnede eneboliger og oppussede småbruk. Og like bortenfor, ved siden av en buldrende foss, et par nye badstuer.
– Det som overrasket meg aller mest, var å komme tilbake til bygda og finne arrangementer og miljøer jeg ellers bare kjente fra større byer, forteller Bratrud. Han er forsker ved Sosialantropologisk institutt på Universitetet i Oslo.
Noe av det første han deltok på, var en høstfest med lokalmat tilberedt av tidligere Michelin-kokker og intimkonsert med soulbandet Fieh.
Byfolk blir de nye bygdefolkene
Bratrud jobber med to forskningsprosjekter om hvordan norske bygder moderniseres.
Det ene ser blant annet på hvordan økt digitalisering fører til at flere bosetter seg i distriktene, samtidig som de fortsetter å jobbe i byen. I det andre studerer han relasjonen mellom hyttefolk og lokalsamfunn.
Sett under ett avdekker prosjektene spenninger som har ulmet i mange år, men som nå kommer til uttrykk på nye måter.
– Jeg har særlig vært interessert i den nye tilflyttingen til bygdene. Siden jeg er fra Valdres selv, har jeg fulgt med på hvordan hyttefolket etter hvert ble flere enn lokalbefolkningen. Det har ført til mange diskusjoner om hvem som egentlig skal bestemme på stedet og hva som skal prioriteres, forteller han.
Samtidig har det blitt tydelig for de fastboende at hyttefolk også kan bidra positivt. De sitter ofte på ressurser som ikke nødvendigvis finnes i bygda fra før.
Alt dette har ført til flere tiltak der lokalbefolkningen forsøker å tiltrekke seg nye fastboende.
Tom Bratrud forsker på moderne bygder.(Foto: Marie Kleve)
– Det har typisk vært yngre ressurspersoner fra byene, gjerne lokale folk som har vært ute og studert og som kommer tilbake med mye iver, gode jobber og nye nettverk, forteller Bratrud.
Sentrum versus periferi
Samtidig som tilflyttingen fører med seg mye positivt, i form av nye ideer, mangfold og ressurser, fører det også til nye konflikter. Eventuelt gamle konflikter som blir mer presserende enn det de har vært før.
– Helt siden 1970-tallet har samfunnsvitere som Stein Rokkan og andre snakket om at hovedkonflikten i norsk politikk, kultur og økonomi står mellom by og land. I England har du klasse, i USA rase, mens her har vi sentrum versus periferi, sier Bratrud.
For bygdefolk har byen, og da særlig Oslo-området, gjerne representert en form for arroganse, forklarer han. Det har vært et sted der folk sitter og bestemmer hva andre mennesker langt unna skal gjøre.
Annonse
For bygdefolk har dette ført til en følelse av avmakt. Det har igjen gjort at de har kunnet samle seg om et «oss» som motvekt til by-eliten.
Nå derimot har byen i større grad kommet til bygda. Det samme har by- og land-konfliktene. Hvem som er «oss» og hvem som er «dem» har blitt mindre tydelig.
– Plutselig bor byfolket i din egen grend. De har dannet hytteforeninger og nye politiske parti som utfordrer kommune og grunneiere i spørsmål som det tidligere var enighet om. «Dem» er plutselig naboen, sier Bratrud.
Han nevner kommunestyrer som tidligere har vært dominert av Senterpartiet og Arbeiderpartiet – men som plutselig får inn tilflytter-representanter fra Miljøpartiet De Grønne.
Vil ha i pose og sekk
Hvem som kommer flyttende, er ikke tilfeldig. Mange har tilhørighet til bygda fra før, og det kan dempe spenningene, viser Bratruds forskning. Dette gjelder både nye fastboende og hyttefolk.
Samtidig er mange av tilflytterne motivert av faktorer som også kan bidra til å øke spenningene. Ofte kan flyttingen gi dem noen muligheter som de som allerede bor i bygda ikke har.
Bratrud trekker frem tilflytternes ønske om mer kontroll over tid og rom. Han bruker uttrykket «timespace» for å beskrive en sentral motivasjonsfaktor, både for hyttefolk og nye fastboende.
Mens hyttefolk kommer med ønsker om en pause fra hverdagen og et sted der tiden «går saktere», er det litt andre ting som trekker de som vil bosette seg permanent.
Mange flytter fra byen til bygda fordi de ønsker å «få i pose og sekk».
Vil bestemme over egen tid
– For tilflytterne handler det mye om å få bestemme mer selv hva de fyller tiden sin med. Heller enn å stå fast i en «tidsklemme» eller «hamsterhjulet» en har opplevd i byen, opplever de at bygda gir mer rom for å realisere ting som er viktige for dem, om det er dyrking av relasjoner, interesser eller grønnsaker, sier han.
Annonse
Som en av de han snakket med, en kvinne i midten av 30-årene, forteller:
«Jeg har ikke lyst til å måtte forholde meg til rushen og spesielle rushtider og så videre. Det handler ikke egentlig om at ting går fortere i byen eller at tempoet i byen er problemet. Det handler om at andre bestemmer tida for deg.»
Det beste fra to verdener
Typisk for mange av de nye tilflytterne er at de har jobber som tillater dem å hoppe fra et «timespace» til et annet.
Det kan være pendlere som jobber delvis på hjemmekontor, delvis i byen, og som dermed kan veksle mellom jevnlige urbane opplevelser og de naturnære omgivelsene på hjemmebane.
Det kan også være folk som sitter hele uka på hjemmekontoret. Der deltar de i digitale møter med kolleger helt andre steder. Etter en hektisk arbeidsdag kan de spenne på seg toppturskiene og legge av gårde innover i fjellet, gjerne sammen med andre i samme situasjon.
– De får ha både det hektiske, interessante bylivet, og det roligere, romlige bygdelivet, påpeker Bratrud.
Kan provosere
En del tilflyttere har også helt andre økonomiske muskler enn mange av de som bodde i bygda fra før. De har kanskje beholdt jobben sin i byen, samtidig som de har solgt en dyr Oslo-leilighet.
Lønnsnivået er generelt høyere i Oslo enn på bygda. Mange av tilflytterne kan dermed legge inn høyere bud på hus og tomter enn lokalbefolkningen, eller de kan benytte sjansen til å gå ned i stilling.
Her ligger kjernen til mange av spenningene.
– De er en privilegert middelklasse som har mulighet til å ha fleksible arbeidstider, kose seg i fjellet og poste Instagram-bilder med tekster som «live more, work less» eller «life is great in nature» og slike ting, sier Bratrud.
Annonse
Han forteller at de samtidig kanskje har en nabo som er gårdbruker og tjener halvparten av det de gjør. Hen jobber og sliter for å holde hjulene i gang og har aldri fri. Kanskje var bonden på et møte dagen før og hørte de nye naboene snakke om hvordan bøndene må endre seg for å få ned karbonavtrykket.
– Selv om de ikke mener noe vondt med det, kan slike treffpunkt sette identitet og verdighet på spill. Det kan øke spenningsnivået, sier han.
Bratrud bodde i Valdres i tre år før han flyttet tilbake til Oslo. Feltarbeidet hans har bestått av deltakende observasjon og intervjuer med både hyttefolk, tilflyttere og andre Valdres-innbyggere. Totalt 32 deltakere bidro til den siste vitenskapelige artikkelen hans.
Tror på uformelle møter
Bratrud har stor tro på uformelle møteplasser for å løse konfliktene mellom nye og gamle bygdefolk. Her har begge parter et ansvar, mener han. Både tilflytterne, eksisterende fastboende og hyttefolk har lett for å samle seg i egne forum.
– Forskningen min viser at arenaer der bygdefolk og tilflyttere møtes i en felles interesse for at bygda skal være et vitalt og levende sted, er kjempeviktig. Det kan være gjennom skolen, barnehagen, festivaler, idrettslaget, museumslaget, bygdeutviklingsgrupper eller andre initiativ, sier han.
– Det å engasjere seg i ting som betyr noe for folk lokalt, er med på å bryte ned skillelinjene.
Om forskningen
Bratrud jobber med to forskningsprosjekter om hvordan norske bygder moderniseres. Det ene er del av det Forskningsrådet-finansierte Privatlivets grenser. Det andre har tittelen Lokalsamfunn og deltidsinnbyggere i Distrikts-Norge og er finansiert av Falkenbergs stiftelse.
Foreløpig har de to forskningsprosjektene resultert i tre publiserte artikler. To nye blir publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Anthropological Journal of European Cultures i november. Han skriver på enda noen til som skal publiseres i løpet av det kommende året.
I tillegg er bilder, video og case-fortellinger å finne i Privatlivets grenser sin utstilling på Norsk Teknisk Museum.
Bratrud har også bidratt med flere populærvitenskapelige tekster, kronikker og foredrag.
Tom Bratrud: Becoming an Outdoors Person. Identity Transformation through Nature Activity and Social Media in Norway. Kapittel i boka Routledge Handbook of Mobile Technology, Social Media and the Outdoors, 2024. Sammendrag.
