Multippel sklerose (MS) er en sykdom hvor immunsystemet angriper hjernen og ryggmargen ved en feil. Dette gir akutte sykdomsutbrudd, såkalte attakker, som for eksempel lammelser i bena. 

Det fører også til mer langsiktig nedbryting av vev i nervene, som betyr en gradvis forverring. Det er cirka 13.000 personer med MS i Norge i dag.

Ingen behandling kan bremse forverring

Noen pasienter opplever bare noen få slike attakker og kan leve stort sett som normalt. Noen kan til og med løpe maraton med MS. 

Andre kan bli sterkt funksjonsnedsatt av sykdommen, havne i rullestol og bli uføre.

– De siste årene har vi tatt i bruk svært gode behandlinger som slår ned de akutte utbruddene i sykdommen. Disse er effektive og fungerer godt, sier professor Hanne Flinstad Harbo.

– Men til tross for denne behandlingen har vi ingen som kan bremse den gradvise forverringen som mange personer med alvorlig MS opplever, sier hun.

Nå har forskere i MS-forskergruppen i Oslo bidratt til å finne en genetisk variant som øker sykdomsutviklingen ved MS.

Funnet gir håp om behandling for pasienter med den mest alvorlige typen MS.

Forklarer hvorfor noen blir mye dårligere enn andre

– Den genetiske varianten har noe å si for hvordan MS utvikler seg. Vi ser at personer med denne varianten blir mye raskere dårligere av sykdommen. De blir også oftere uføre over tid, sier professor Elisabeth G. Celius.

Dette er første gangen forskere klarer å finne en forklaring hvorfor noen pasienter med MS blir så mye dårligere og får en mer alvorlig type MS enn andre.

– Dette funnet gir en del pasienter forklaring på hvorfor de blir så dårlige til tross for behandlingen vi kan tilby, sier hun.

Målet er å utvikle behandling  

Målet er å bekjempe denne gradvis forverringen av sykdommen hos pasientene.

– Denne genvarianten åpner opp for nye mål for behandling, sier Celius og forklarer:

– Ved å forstå hvordan genvarianten påvirker utviklingen av MS, kan vi kunne utvikle nye medisiner som kan forhindre denne påvirkningen. Da kan vi bremse sykdomsforverringen.

For forskerne har det vært fortvilende å ikke kunne tilby behandling til pasientgruppen med den mest alvorlige typen MS.

– Så dette er svært gode nyheter for pasientene, men også for oss som har jobbet med dette i mange år. Dette gir oss et nytt verktøy for å utvikle god behandling også for disse MS-pasientene, sier Flinstad Harbo.

To ulike gener involvert 

Genvarianten som forskerne har identifisert, er lokalisert mellom to gener. Ingen av disse har tidligere vært koblet til sykdommen MS.

Det første er et såkalt nevro-gen. Det er involvert i reparasjon av skadede celler i nervesystemet. Det andre er det forskerne kaller et virus-gen. Det bidrar til å kontrollere og gi motstand mot virusinfeksjoner i kroppen.

– Våre funn tyder på at kroppens evne til reparasjon i nervesystemet og kroppens motstandskraft mot virus, bestemmer hvordan sykdommen utvikler seg, sier Celius.

Fremover vil forskerne se på om det er nevro-genet eller virus-genet som har størst betydning for utviklingen av MS.

Genvarianten svekker evnen til å lære 

– Vi vet at personer som har denne genvarianten, har svekket evne til å lære noe nytt og ta til seg kunnskap. Så vi tror at dette er grunnen til at de raskt blir så mye dårligere når de har MS, sier hun.

Professoren forklarer at pasienter med denne genvarianten for eksempel trenger hjelpemidler for å bevege seg nesten fire år tidligere enn andre pasienter.

Muligheter for å behandle MS fra to fronter

Tidligere studier har vist at en persons risiko for å utvikle MS henger sammen med feil i immunforsvaret. Det er kroppens forsvarslinje. Noe av dette kan behandles med de medisinene vi har i dag. De påvirker immunforsvaret, og slik slår de ned sykdomsutbrudd.

– Men dette er ulike mekanismer. Betennelser og akutte sykdomsutbrudd kan vi behandle, men nervesystemets evne til å reparere seg selv kan vi i dag påvirke i liten grad, sier Celius.

Studien viser at det er andre mekanismer som er involvert i sykdommen ved den alvorlige formen for MS enn ved den andre.

– Nå må vi rette fokus mot andre mekanismer i nervesystemet som er involvert i MS, for å utvikle bedre behandling for alle pasienter, sier hun.

– Kanskje kan vi etter hvert angripe sykdommen fra to fronter med kombinasjoner av medisiner, legger hun til.

Har fulgt pasienter over lang tid  

I den internasjonale studien har forskerne undersøkt data fra mer enn 22.000 personer med MS. MS-forskergruppen i Oslo og kolleger fra Sverige og Danmark har bidratt vesentlig med prøver og gode data fra pasienter som har vært fulgt over lang tid.

– Vi er veldig stolte av det norske og nordiske bidraget. Vi har så gode data på våre pasienter fordi vi kan følge dem over mange år, ta blodprøver og måle hvor raskt de blir verre. Pasienter jeg tok blodprøver av for 30 år siden, har vi nå gode data på for utviklingen av funksjonshemning, altså hvordan sykdommen har utviklet seg, sier hun.

– Langtidsdata på pasienter fra de nordiske landene er den store styrken i dette samarbeidet, mener Celius.

Bruker avansert statistikk 

Forskerne utførte en såkalt genomvid assosiasjonsstudie (GWAS). Det er en metode som bruker avansert statistikk for å knytte genetiske varianter til bestemte egenskaper til en sykdom.

I denne studien undersøkte de egenskaper knyttet til alvorlighetsgraden i MS. Dette inkluderte tiden det tok for hver enkelt pasient å gå fra en diagnose til et gitt nivå av funksjonshemning. Her kombinerte de data fra over 12.000 personer med MS.

Etter å ha først identifisert genvarianten utførte forskerne en ny og tilsvarende studie med data fra 10.000 personer med MS. Dette gjorde de for å kunne bekrefte de første funnene.

Kan også ha betydning for andre sykdommer

Celius påpeker at dette funnet også kan ha betydning for andre såkalte nevrodegenerative sykdommer hvor pasientene opplever en gradvis forverring.

– Dette kan være sykdommer som demens eller hjerneslag, hvor evnen til å reparere etter slag blir dårligere. Dette vet vi foreløpig ikke, men det vil være veldig interessant å undersøke videre, sier hun.

Referanse:

International Multiple Sclerosis Genetics Consortium og MultipleMS Consortium: Locus for severity implicates CNS resilience in progression of multiple sclerosis. Nature, 2023. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41586-023-06250-x

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Slik har teknologi bidratt til å sikre Trump seier

• 

  Slik skal pasienter med kols og ALS få bedre hjelp til å puste

• 

  Nå blir det enklere å kode for forskere som jobber med biologiske data

• 

  Entusiaster bruker ferien på å lete etter et dyr som kanskje ikke finnes

• 

  Utenlandske leger er ikke forberedte på de norske dialektene

• 

  Forskarar lanserer ny app for raskare utvikling av legemiddel

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER